Hvorfor er vi her i dag? - Å krenke et barn kan føre til: *selvmord *Sykdom *Læringstap *Sosial isolasjon *Uførhet *Store offentlige og private utgifter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

Lunner Skolefaglig rådgiver Velkommen til UNGDOMSRÅD!
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag Morten Hendis.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Fylkesmannens roller Sektormyndighet, veileder og pådriver Samordning
E-forvaltningsforskriftens (efvf) krav til elektronisk kommunikasjon
Kroppsøvingsdidaktikk
Prosessuell Materiell Personell
Informasjonsplikt og uttalerett
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Marit Olsen, seniorrådgiver 9a – tilsyn og regelverk.
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
ENKELTVEDTAK SKAL VÆRE SKRIFTLIG n UNNTAK HVIS DET ER BYRDEFULLT n F.EKS UTENDØRS - BRANNVESENET n ELLERS HASTER.
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Kristiansand ,8 og senere I gymsal I klassen I grupper.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Opplæringsloven §9a “Elevenes arbeidsmiljølov”
Udir – Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Skolen pålegges å behandle henstillinger fra elever eller foreldre.
Regler om offentlighet og åpenhet
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
innholdet i enkeltvedtak
Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
Det nytter ikke å ha rett om man ikke får rett barneombud Anne Lindboe Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. November 2014.
Bakgrunn for skolehelserådet
Handlingsplan mot mobbing
Tverrfaglig samarbeide
Målet om et samfunn fritt for mobbing
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hensyn og verdier bak utformingen av statlig tilsyn med kommunesektoren: Rettssikkerhet for enkeltmennesket Bærekraftig.
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 5 Kunnskapsdepartementet Endringer i reglene om elevenes skolemiljø Forberedt for Fylkesmannen i.
Arbeidsrett vs. elevrett Når lærernes arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til et godt skolemiljø Cecilie R. Sæther, KS Advokatene Lederkonferansen.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Opplæringsloven kap. 9a – aktuelt om lovverket Ragnhild Øvrebø, jurist, fagstab Oppvekst og levekår, Stavanger kommune Kurs i opplæringsloven kap. 9a for.
Fylkesmannens rolle for ungdommen i OT sin målgruppe
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Nye føringer – nye muligheter
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
NOKO 2017 Arbeid mot mobbing i Norge
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
NYTT ikke-diskriminerende regelverk
Mobbeombudet i Stavanger
23. November 2017 Skolen fyller 50 år !
Brukermedvirkning i praksis – bruk av FIT
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Velkommen til foreldremøte 1.trinn
Velkommen til foreldremøte 6. og 7.trinn
Trygt og godt skolemiljø
Velkommen til foreldremøte 4.trinn
Dosent Ingun Sletnes Hvordan kontrollerer staten kommunene? Lovlighetskontroll, tilsyn og klage 14. mars
Trygt og godt skolemiljø
Hvordan kontrollerer staten kommunene? 1 Lovlighetskontroll og tilsyn
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Opplæringslova kapittel 9A Lovendring fra 1. august 2017
Elevenes rettigheter og plikter
Psykososialt skolemiljø
Sentrale lover og regler
Utskrift av presentasjonen:

Hvorfor er vi her i dag? - Å krenke et barn kan føre til: *selvmord *Sykdom *Læringstap *Sosial isolasjon *Uførhet *Store offentlige og private utgifter - Barn får ikke den hjelpen de har behov for

Jente: Av de 13 årene jeg har gått på skolen, så har det vært bra i for min del i 6. og 7. klasse, og når jeg gikk andre året på videregående skole. Heldigvis har jeg sluppet unna innleggelse på psykiatrisk, men jeg har fått en del skader av skolen

Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Gi informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen… Barneombudets mandat

Norsk lov siden 2003 Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte Fakta om barnekonvensjonen

- Henvendelser (daglig/ukentlig) - 2,5 årsverk - Offentlige rapporter (tilsyn) Bakgrunn

- Kontakter: * Elevråd * FUG/FUB * Ungdomspanelet * Ekspertgrupper * Elevorganisasjonen * Elever og foreldre * Fagmiljøer Bakgrunn

Kap 9a  Kravet i § 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning pa ̊ eleven. Dette fremkommer av at § 9a-1 bruker begrepet ”fremje”. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har da ̊ rlig innvirkning pa ̊ elevens læring, trivsel og helse.

Kap 9a  Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. Denne retten gjelder for alle elever (også elever med behov for spesialundervisning).

Innsyn * Klagesaksbehandling * Tilsyn Bakgrunn

Kommunen og fylkesmannen har begge en lovpålagt kontrolloppgave Bakgrunn

Kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak Koml kap 12 - § 76 Bakgrunn

Fylkesmannen (statens ”forlengede arm”) kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i, eller i medhold av lov Koml kap 10 - §60b Bakgrunn

Tilsyn er: Felles nasjonalt tilsyn Nasjonalt tilsyn på prioriterte områder Egeninitierte tilsyn Hendelsesbaserte tilsyn Bakgrunn

Klageinstans Kommunen fatter vedtak i første instans Fylkesmannen er klageinstansen Opl kap 15 - § 15-2 Fvl kap 6 - §28 Bakgrunn

Klageinstansen kan: - prøve alle sider av saken - ta hensyn til nye omstendigheter - treffe nytt vedtak - oppheve og returnere saken Fvl kap 6 - §34 Bakgrunn

Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter  Hvem har informasjonsplikt og hvordan? Hva er hovedutfordringene? Av 82 elever vi har snakket med, kjente ingen til sine rettigheter

Elevene blir ikke hørt Hva er hovedutfordringene? Jeg har følt at de ikke har tatt meg på alvor, og jeg har følt at de mener det er jeg som må gjøre noe med det og ikke de.

Voksne i skolen forstår ikke sin undersøkelses, varslings og handlingsplikt. Hva er hovedutfordringene?

Brudd på opplæringsloven får ingen følger for skolene De sa vi kunne klage på nytt, men nå har vi fått medhold hos Fylkesmannen tre ganger og vi begynner å bli slitne av dette. Hvorfor kan ikke bare skolen gjøre jobben sin?

Tilsyn møter ikke behovet for kvalitetskontroll Hva er hovedutfordringene?

Tilsyn skjer for sjelden til å opprettholde skolens fokus på arbeidet med det psykososiale miljø Hva er hovedutfordringene?

Opplæringsloven er ikke tilpasset elevenes behov  Vedtak endrer ikke praksis  Saker vedr. ”fortidige forhold” avvises  Eleven må bevise at de ikke har et godt skolemiljø Hva er hovedutfordringene?

Hva må skje? Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter Kommuner og skoler har informasjonsplikt om rettigheter Tilgjengelig og forståelig ? Fylkesmannen må kvalitetssikre at informasjonsplikten overholdes

Hva må skje? Elevene blir ikke hørt Elever må høres i tilsyns og klagesaker (Jfr. Barnekonvensjonen) Unntak fra hovedregel må begrunnes særskilt Elevenes synspunkter må komme fram i all saksbehandling hos fylkesmennene

Hva må skje? Elevene blir ikke hørt Skolene må pålegges å forberede elevene når tilsyn skal gjennomføres Det må lages en felles metodikk for høring av elever Tilsynsrapporter og vedtak må skrives slik at elever forstår innholdet

Er det mulig?

Ja, det er mulig (Indemiljø i børneperspektiv. En undersøgelse i Børnerådets Minibørnepanel. Børnerådet 2012)

Hva må skje? Brudd på opplæringsloven får ingen følger for kommunene Fylkesmennene må aktivt informere om sin rolle som klageinstans og veilede foreldre om deres rettigheter Fylkesmennene må få hjemmel til å iverksette sanksjoner mot skoleeiere som bryter loven; Hvorfor har barn svakere rettigheter enn voksne har etter arbeidsmiljøloven?

Hva må skje? Brudd på opplæringsloven får ingen følger for kommunene Det nye lovforslaget:  Forlengete foreldelsesfrist (fra 2 til 5 år)  Endret bevisbyrde

Hva endrer dette?  Innenfor det sivilrettslige området. Lettere å gå til erstatningssøksmål mot kommunen  Ønsket effekt: kommunene skjerper seg Gode forslag! Men; Løser ikke elevens behov for hjelp i skolesituasjonen i dag dersom ikke kommunene skjerper seg  tapt læring….. Det nye lovforslaget:

Hva må skje? Brudd på opplæringsloven får ingen følger for kommunene Fylkesmennene må føre tilsyn der de er bekymret for enkelthendelser ved skoler Noen gjør det, andre ikke. Er dette likeverdig? Fylkesmennenes mandat må utvides, slik at de kan pålegge skoleeier å iverksette ethvert tiltak de anser nødvendig for å sikre barn deres rett. Tilsynsrapporter og vedtak må skrives slik at elever forstår innholdet

Hva må skje? Tilsyn møter ikke behovet for kvalitetskontroll Tilsyn må også innebære kvalitetskontroll av skolenes psykososiale miljø Lovlighetskontroll og kvalitetskontroll må følges opp med konsekvenser dersom ikke retting finner sted Fylkesmennene må få en offensiv tilsynsinstruks som gir dem selvstendig handlingsrom til å følge opp korreksjonspunkter Fylkesmennene må benytte seg av uanmeldte tilsyn

Vedtak som fattes i kommunen Fylkesmannen må kunne stille krav om at vedtak: - Forståelig for eleven - konkrete og målbare - Synlige og umiddelbare - inneholde plan for evaluering: *Tid *Hva - Ha et krav til varighet - Rapporteringsplikt til FM

Oppsummering - Elevene må høres i all saksbehandling og deres mening må komme fram i saken -Fylkesmannen må kunne følge en sak til eleven har et godt skolemiljø -Fylkesmannen må kunne følge opp vedtak og pålegg med sanksjoner når loven brytes eller pålegg ikke følges