NYTT ikke-diskriminerende regelverk

Presentasjon om: "NYTT ikke-diskriminerende regelverk"— Utskrift av presentasjonen:

1 NYTT ikke-diskriminerende regelverk
v/Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge

2 Bakgrunn : To elever klager krav om språklig fordypning i VGS til LDO Uttalelser fra KD og Dysleksi Norge : LDO gir medhold : KD klager : LDO opprettholder sin konklusjon, saken oversendes nemnda Nye uttalelser fra KD og Dysleksi Norge : Nemda gir LDO medhold: Opplæringsloven ER i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Midlertidig ordning: KDs saksbehandlingsinstruks (april 2017)

3 Om KDs saksbehandlingsinstruks (03.04.17)
Vurderingsfritak, ikke opplæringsfritak Fremmedspråk, ikke engelsk Vilkår: Personen er elev i videregående opplæring – studieforberedende utdanningsprogram Personen er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter Eleven må dokumentere at vilkårene er oppfylt

4 Udirs presisering Tre alternativer som oppfyller kravene:
Vedtak om spesialundervisning i fremmedspråk fra grunnskolen Vedtak om spesialundervisning i fremmedspråk fra VGSdysleksi eller spesifikke språkvansker. En uttalelse fra sakkyndig om at det er åpenbart at tiltak gjennom spesialundervisning i 2. fremmedspråk ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker

5 Det er ikke nok med dokumentasjon på dysleksi/SSV
Sakkyndig instans må også vurdere: ”Grad av” vanske Om det er åpenbart at eleven er «så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter» i faget 2. fremmedspråk. I tillegg må skolen fremlegge dokumentasjon på: Hvilke individuelle tilrettelegginger som er gjort Hvorvidt denne tilretteleggingen likevel ikke gir «likeverdige opplæringsmuligheter». (Dette kan enten være tilrettelegging i videregående skole eller i grunnskolen.)

6 Revidert saksbehandlingsinstruks
Åpner for å innvilge fritak for de som avsluttet opplæring i faget.

7 Hva skjer nå? Udir skal utrede ulike muligheter for forskriftsendringer. Innspillsrunde 1.februar 2018: Forskriftsendring på høring. Departementet tar sikte på at ev. forskriftsendringer kan tre i kraft 1. august 2018, men imøteser Udirs vurdering av ikrafttredelsestidspunkt som en del av utredningen.

8 Dysleksi Norges høringssvar
Utdanningsdirektoratet ber om innspill til hvilke fag (og evt. på hvilket nivå) i videregående opplæring som kan virke diskriminerende. Vi uttalte oss om: dysleksi/SSV oppimot fremmedspråk og dyskalkuli oppimot matematikk.. Dysleksi Norge mener: Det må åpnes for ulike typer fritak fra fremmedspråk. Ingen elever er like. For noen er opplæringsfritak nødvendig, for andre er vurderingsfritak eller kun skriftlig vurderingsfritak slik at eleven vurderes i muntlige ferdigheter, riktigere. Når det gjelder matematikk er det for tidlig å foreslå vurderingsfritak for elever med dyskalkuli. Kartleggingspraksis og –kompetanse er ofte veldig dårlig og tilretteleggingen likeså. Det vil åpne for uheldige virkninger å gi fritak.

9 Dysleksi Norges høringssvar
Ikke-diskriminerende regelverk, direktoratet etterspør forskning: Krevende å vise til forskning. Finnes ikke forskning som eksplisitt har vurdert en hel elevgruppes opplæringsmuligheter i ett bestemt fag. Generell forståelse i fagfeltet at dette må vurderes individuelt.

10 Dysleksi Norges høringssvar
Den individuelle vurderingen (klare objektive vilkår) For en del elever blir vanskene først synlige i de krevende språkfagene. DETTE MÅ UNNGÅS: En situasjon der eleven blir ”pålagt” å prøve og feile Ideal: identifisere elevene uten å ”kreve” et nederlag dokumentert. Indikatorer: Elevens erfaringer fra engelskopplæringen kan være en indikator (ikke et absolutt vilkår) Store vanskeligheter med både muntlige og skriftlige ferdigheter: opplæringsfritak bør vurderes. Ekstra støtte i engelsk. Gode muntlige, men svake skriftlige ferdigheter: Muntlig vurdering i faget må vurderes. Hvis vurdering i fremmedspråk gir et uriktig bilde av elevens totale kvalifikasjoner: Vurderingsfritak bør vurderes. Elevens interesse må tillegges vekt. I alle tilfeller må det sikres at eleven får god tilrettelegging i fagene. Hvilke språkfag den enkelte videregående skole kan tilby må også inngå i vurderingen. For en del elever med spesifikke lærevansker som klarer seg godt i skolen, blir vanskene først synlige i de krevende språkfagene. Elevene har kanskje gode karakterer i alle fag, noe svakere karakter i engelsk, og meget svak karakter i fremmedspråk. Dersom regelverket skal fungere optimalt bør en tilstrebe å unngå en situasjon der eleven blir ”pålagt” å prøve og feile – altså der en må kunne dokumentere at eleven har lagt ned en stor innsats, at skolen har forsøkt å tilrettelegge, og at en likevel har mislykkes. Idealet må være å identifisere de elevene som har vansker av en slik karakter, uten å pålegge eleven å gjennomgå et slikt nederlag. Elevens erfaringer fra engelskopplæringen kan være en indikator på hvordan eleven vil mestre fremmedspråk. Har eleven hatt store vanskeligheter med å opparbeide seg både muntlige og skriftlige ferdigheter i engelsk, bør det inngå i vurderingen for fritaksmuligheter i fremmedspråk. I en slik situasjon bør opplæringsfritak vurderes, og eleven bør heller få ekstra støtte i engelsk gjennom engelsk fordypning. Dersom eleven har gode muntlige ferdigheter, men svake skriftlige, bør det vurderes å åpne for muntlig vurdering i faget. Dersom elevens vanskebilde fører til at vurdering i fremmedspråk gir et uriktig bilde av elevens totale kvalifikasjoner for høyere utdanning, bør vurderingsfritak vurderes for elever med spesifikke lærevansker. Elevens interesse må tillegges vekt. I alle tilfeller må det sikres at eleven får god tilrettelegging i fagene. Det må presiseres at engelsk KAN være en indikator, men ikke nødvendigvis er det. Andre forhold må også inngå i vurderingen, og opplæringsmuligheter i engelsk kan ikke være et absolutt vilkår. Hvilke språkfag den enkelte videregående skole kan tilby må også inngå i vurderingen.

11 Spørsmål, kommentarer, innspill: TA KONTAKT!
Caroline Solem: