Forebygging av fall i sykehus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
Advertisements

v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Hjerneslag -epidemiologi
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Hverdagsrehabilitering
Screening – spedbarn - høreapparater Fagnettverk for hørselsrehabilitering Tromsø 16. og 17. september 2010.
Psykiske lidelser og uføretrygd
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Samhandling i Indre Østfold
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Deltakelse i pasientsikkerhetskampanjen Mars-oktober 2012
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Veien videre for den slagrammede
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Fra behandling til forebygging og rehabilitering
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Fallforebygging er ett av innsatsområdene for å bedre pasientsikkerheten i Norge. Felles retningslinje for fallforebygging i HMR er utarbeidet i et samarbeid.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Legemiddelinformasjon - et skrikende behov -
Prosjekt tidlig innsats
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Håndtering av avviksmeldinger
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014
Pasientforløp alkohol
Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
INTRO.
Sykehuset Østfold HF: Avdeling for rusbehandling
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Evaluering av TSB fusjonen i Helse Midt-Norge i 2013/2014
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Standardisert pasientforløp Testikkelkreft
GTT Resultater Lovisenberg Diakonale Sykehus
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Forebygging av fall i sykehus Pasientsikkerhetsarbeid i praksis Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital

Pasientsikkerhetskampanjen 2011-2013 Pasientsikkerhetsprogrammet 2014-2018 Forebygging av fall i helseinstitusjoner - ett av tolv innsatsområder. Programmets innsatsområder er valgt  på bakgrunn av antatt stort potensial for forbedring i Norge, at det eksisterer dokumentert effektive tiltak og gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer.

Hvorfor fokus på fall i sykehus? Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner Fall kan ha mange negative konsekvenser for eldre mennesker Programmets innsatsområder er valgt  på bakgrunn av antatt stort potensial for forbedring i Norge, at det eksisterer dokumentert effektive tiltak og gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer. http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/

Forekomst og konsekvenser Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall De fleste personskader etter fall har lav alvorlighetsgrad Jo eldre en person er, jo mer sannsynlig er det at skaden er av alvorlig karakter (Helsedirektoratet 2013)

Pasientskade og nestenuhell St. Olavs Hospital 2014

Fall på St. Olavs Hospital Fall «topper» statistikken for 3.3 meldinger (ca 1/3 av alle avviksmeldinger ) Under Fallprosjektet (reg fra 2007-09 for hele HMN viste at ¼ av hendelsene skyldtes fall – bedre rapportering) Eks fra 2. tertial 2014: Totalt 198, dvs 28 % av 3-3 meldinger

Fallprosjektet i Helse Midt Norge 2010 - 2012 Fase I Kartlegging av meldte fallhendelser i regionens helseforetak Fase II Journalgranskning – hvem faller i sykehuset og hvorfor? Fase III Fokus på samhandling: Konsekvenser av fall i sykehus Journalgranskning av kommunale journaler til pasienter som har falt sykehus Fase 1: kartlegge forekomst av og årsaker til fallhendelser og fallrelaterte skader som var meldt som uønsket hendelse i spesialisthelsetjenesten i Helseregion Midt-Norge i perioden 2007-2009 Fase 2: å kartlegge risikofaktorer for og konsekvenser av fall og igangsatte tiltak for fall og fallrelaterte skader i spesialisthelsetjenesten i Helseregion Midt-Norge Fase 3 ….. utvikle tiltak for å redusere forekomst av fall og fallrelaterte skader. Fra journalstudien: 234 pasienter Eldre pasienter som faller i sykehus er svært skrøpelige, og at omtrent halvparten faller i løpet av de tre første døgnene etter innleggelsen. I overkant av 60 % av innkomstjournalene ble pasientene beskrevet å ha redusert almenntilstand, og i like mange tilfeller er det beskrevet en fallhistorie fra hjemmet det siste året før innleggelsen. Disse pasientene mottar allerede mye hjelp fra det offentlige. På innleggelsestidspunktet kom 70 % av pasientene fra egen bolig, mens kun 17 % ble skrevet at til egen bolig etter sykehusoppholdet mens hele 55 % av pasientene ble skrevet ut til sykehjem. 17 pasienter (7 %) døde under den aktuelle innleggelsen hvor de hadde en fallhendelse og overlevelsesraten ett år etter fallhendelsen var på 53 %. Gjennomsnittlig liggetid for disse pasientene var på 14,7 dager mens gjennomsnittlig liggetid for eldre over 80 år i Helse Midt-Norge RHF for året 2009 var på 6,7 døgn. Datamaterialet viser at pasientene som faller i sykehus er en skrøpelig gruppe, fallhendelsen fører til lengre liggetid og pasientene får betydelige hjelpebehov etter utskrivelsen. Store forskjeller på hvordan fallhendelsene journalføres. Sykepleiere journalfører, legene gjør det i mindre grad – Et spørsmål å stille er om det å registrere fall signaliserer AT det er et fokus på fall og fallforebygging – en annen utfordring – hva skjer etter at hendelsen er journalført – hva så….

Oppsummeringer fra gransking av sykehusjournaler 8 Oppsummeringer fra gransking av sykehusjournaler Fallhendelsene skjer i en tidlig fase av innleggelsen Pasientene har dårlig funksjon (kognitiv funksjon, gangfunksjon, hjelpebehov) både før og etter sykehusoppholdet: Mange har hatt fallhendelser tidligere Stor grad av polyfarmasi blant pasientene Rapportering av fallhendelsene kunne vært bedre Mange dør kort tid etter fallhendelsen http://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Helsetjenester/ fallprosjektet-i-Helseregion-Midt-Norge/ Journalgranskning av 234 pasienter, 290 fallhendelser. 37 pasienter (16 %) med 2 eller flere fallhendelser (multiple fallere). 79 % av fallhendelsene kom fra St. Olavs Hospital. Andelen menn 46 %, kvinner 54 %. Statistiske analyser viste en trend mot at flere menn var multiple fallere enn kvinner. Eldre pasienter som faller i sykehus er en skrøpelig gruppe… Ad første punkt -Fallhendelsen skjedde på det tidspunktet da pasientene hadde dårligst gangfunksjon og trengte mest støtte. Fallhendelser tidligere – fall i sykehus – behov for samhandling …..

Oppsummeringer fra granskning av kommunale journaler for pas > 75 år Fallhendelser i sykehus blir i liten grad blir rapportert videre En stor andel av utvalget har opplevd fallhendelser tidligere og mange opplever å falle etter utskrivelse Svært mange hadde alvorlige fallskader som følge av fall både før, under og etter sykehusinnleggelsen Utstrakt bruk av medikamenter som øker risiko for fall, samt stor grad av polyfarmasi Utvalget har et stort forbruk av helsetjenester Endring i funksjonsnivå hos mange av disse pasientene ca 4 måneder før innleggelse med fallhendelse. 1) Informasjon om fallhendelse i sykehus var videreført i kommunal journal hos kun 34 % av pasientene 3) ; 19 brudd i bekken og rygg, 22 arm/skulderbrudd og 28 hoftebrudd. 3 fall har direkte ført til død. 4) – etter sykehusoppholdet - i form av korttidsopphold, langtidsopphold, hjemmesykepleie. Det er mindre forbruk av døgn og dagrehabilitering, ergo- og fysioterapi. 5) Score på Bistands og assistansevariabler i IPLOS for aktuelle 2 års periode viser at utvalget har en endring – fall i funskjonsevne 6) Spesielt blant pasientene hvor vi fant et snitt på over 7 faste medikamenter per pasient. http://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Helsetjenester/ fallprosjektet-i-Helseregion-Midt-Norge

Konsekvenser av fall i sykehus hos eldre >75 år i Helse Midt Norge (2007-2009) http://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Helsetjenester/ fallprosjektet-i-Helseregion-Midt-Norge/

Risikofaktorer for fall 11 Risikofaktorer for fall Indre Ytre + Eksponering for risiko 11

Indre risikofaktorer (Kiel et al 2011, Berry et al 2011, Ganz et al 2007, WHO – Europe 2004) Tidligere fall Alder (> 65 og >80 år) Kroniske sykdommer (> 3) Medisiner (> 4) Redusert mobilitet og gangfunksjon Redusert ADL-funksjon Redusert kognisjon Redusert syn, perifer sensibilitet, osv BT-fall ved oppreising Tidligere fall, økende alder, kroniske lidelser og medisinbruk er de viktigste risikofaktorene for fall (1,2,3).

Ytre risikofaktorer Inne Dårlig belysning Varierende lysforhold 13 Inne Dårlig belysning Varierende lysforhold Teppekanter og løse ledninger Trapper Våte gulv Uhensiktsmessige bad og toalettforhold Bekledning og skotøy Uhensiktsmessige briller Ute Glatt og vått underlag Umarkerte ujevnheter i fortau og gangbaner (Guideline for the Prevention of Falls in Older Persons, JAGS49:664-672,2001)

Miljøfaktorer knyttet til fall (British Columbia Injury Research and Prevention Unit & Fraser Health Authority, 2011) For høye senger Våte og/eller glatte gulv Mangelfullt tilrettelagt med støttehåndtak og rekkverk Dårlig belysning, vekslende lysstyrke Mangelfull tilgang til hvilemuligheter Uhensiktsmessig og ugunstig plassering av møbler etc. (mangelfulle oppbevaringsmuligheter for behandlingsutstyr) Dårlig utformet og gammel bygningsmasse

Fallforebygging i sykehus Hva er kunnskapsgrunnlaget? Cameron m.fl., Cochrane review 2012 Multifaktoriell intervensjon som er målrettet i forhold til risikofaktorer kan forebygge fallrisiko og fall Opplæring kan forebygge fall og risiko for fall – dersom den er intensiv og individualisert Kartlegging av fallrisiko alene forebygger ikke fall!

Sammensatte intervensjoner/programmer er mest effektive for å forebygge fall i sykehus Omgivelsesfaktorer Pasienttilnærmingen – prosessen og kulturen (identifikasjon av fallrisiko, utredning av årsak til fallrisikofallrisiko og igangsetting av fallforebyggende tiltak, undervisning) Teknologi (skille mellom hva som kan forebygge fall og hva som kan bidra til å forebygge skader pga fall) Agency for Healthcare Research and Quality, US, mars 2013

Hvordan lykkes med implementering Hvordan lykkes med implementering? Agency for Healthcare Research and Quality, US, mars 2013 Støtte fra ledelsen både på sykehus- og avdelingsnivå Involvering av ansatte i utvikling av programmene At intervensjonene/programmene utvikles av tverrfaglige sammensatte grupper Pilotutprøving av intervensjonene/programmet Teknologi/informasjonssystemer som gjør det mulig å få ut informasjon om fallhendelser Holdningsendring blant ansatte – komme bort fra holdninger som at – ”fall er uunngåelig” – ”ingenting vi kan gjøre for å forebygge disse” Tilstrekkelig tid for undervisning av ansatte – for å sikre etterlevelse av det som er bestemt

Viktige komponenter for suksessfulle intervensjoner Gjennomgang av fallhendelsene – for å vurdere potensielle årsaker og foreslå forbedringer Pasientundervisning Undervisning av ansatte Råd om fottøy Tidsplan for toalettbesøk, samt overvåking av disse Gjennomgang av medisiner Agency for Healthcare Research and Quality, US, mars 2013

Prosjekt: «Fallforebygging satt i system ved St. Olavs Hospital» Opplæring av ressurspersoner/avdelingsledere   FORMÅL med opplæringen: Økt kompetanse om fall, kartlegging av fallfare og fallforebyggende tiltak i sykehus Fallforebygging vil bli sett i et samhandlingsperspektiv!

Definisjon av et fall - sikre felles forståelse - en uventet hendelse hvor personen havner på bakken, golvet eller på et lavere nivå uavhengig av om skade inntreffer eller ikke Farseeing, Stuttgart 2012 Vårdhåndboken 2010 (det er et fall også når noen ruller ut av sengen eller glir ned på golvet fra en stol) Definisjonen er videreutviklet og presisert av Europas ledende fallforskere Si noe om betydningen av å ha en felles forståelse – ALT skal meldes!

TILTAK Forebygging av fall og fallskader En fallhendelse rapporteres i 1) Avvikssystemet 2) Dokumenteres i Doculive som problem og det iverksettes tiltak NIVÅ 3 Individuelle tiltak på bakgrunn av utredning av fallhendelsen Dersom JA på spm.1 eller på to av de andre screeningspørsmålene dokumenteres fallfare som som KRITISK INFORMASJON Fallfare dokumenteres som problem i Doculive og tiltak iverksettes NIVÅ 2 Individuelle tiltak iverksettes på bakgrunn av en individuell og mer omfattende utredning. SCREENINGSPØRSMÅL: Har pasienten falt i løpet av de siste 3 mnd.?      Bruker pasienten ganghjelpemiddel?       Strever pasienten med, eller trenger pasienten assistanse for å reise seg/sette seg? 4) Opplever pasienten svimmelhet eller ustøhet? 1. 4 screening spørsmål til alle pasienter ≥ 75 år 2. Tiltaksliste fallforebygging på alle pasientrom følges Oversikt – tiltak ….. NIVÅ 1 Grunnleggende fallforebyggende tiltak for ALLE pasienter ≥ 75 år, samt pas med sykdommer/ tilstander som medfører økt risiko for fall

Oppslag/plakat pasientrom Forebygging av fall og fallskader Tiltak for å redusere fallrisiko i rommet 1 Sikre at ringeklokken er lett tilgjengelig. Forklar, vis og prøv! 2 Lås hjul på seng, nattbord og lignende 3 Sikre at personlige eiendeler og hjelpemidler er innen rekkevidde 4 Fjern fallfeller som for eksempel ledninger, utstyr, evt sengehest 5 Godt fottøy – fortrinnsvis lave sko med hælkappe 6 Senk senga til laveste nivå 7 Optimale og individualiserte lysforhold både dag og natt

DOCULIVE Tilpasninger som støtter opp under personalets arbeid med Kartlegging og forebygging av fall i egen avdeling/klinikk Mal i sykepleie innkomstnotat: Screeningspørsmålene Mal i sykepleiejournal: Problem og tiltak Samhandling – overføring av informasjon til primærhelsetjenesten Sykepleiesammenfatning Utnotat – Aktivitet - Screening av fallrisiko Kritisk Informasjon

Samhandling om fallforebygging Fylkesmannen i Nord Trøndelag Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Informasjon til sykehuset: Fallfare, tidligere fall, fallforebyggende tiltak, medikamenter, kognitiv svikt etc. F Hjem A Sykehusinnleggelse Hjem L L En modell vi diskuterte oss frem til etter resultatene fra Fallprosjektet Informasjon ut fra sykehuset: Fallfare, fall, tiltak, kognitiv svikt, etc. SAMHANDLING 24

http://www.stolav.no/no/Om-oss/Organisering/Divisjon-og-klinikk/Medisinsk-klinikk/Kompetansesenter-for-bevegelsesvansker-og-fall-hos-eldre/