Strategier og tiltak på skolenivå

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Fra prøving og feiling til
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Noen utfordringer for skolene
Henvisning til PP-tjenesten
Fra prøving og feiling til
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Et bilde av en offentlig leder..
Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Kompetente barn og unge
Vurdering for læring på Linderud skole
Tilpasset opplæring i en lærende skole
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Læringsmiljø Bunntekst.
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Organisering og arbeidet i kommunene
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
LP og evidens i undervisningen
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
VIRKSOMHETSPLAN SYKEHUSUNDERVISNINGEN 2014 – 2015 ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Tidlig innsats i matematikk
Kampen skole Vår visjon:
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Kompetente barn og unge Kursrekke 2 1.samling. Program Kommunaldirektør Anne Marit Presterud ønsker velkommen Presentasjon av prosjektet "Kompetente barn.
Skolevandring.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Ståstedsanalysen. Udir.no - Skoleporten - Ståstedsanalysen.
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Overgang for elever med spesielle behov
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Strategier og tiltak på skolenivå Den som har begge beina på jorda, står stille. Og ingen sto igjen.... Lærerens mulighet for å yte sitt beste forutsetter overskudd og trivsel, og en arbeidsgiver med sans for læreryrkets egenart og særpreg. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Skal vi endre oss? Opplæringslova Læreplanverket for Kunnskapsløftet (§9-1: Rektorane…. skal arbeide for å vidareutvikle verksemda.) Læreplanverket for Kunnskapsløftet St.m. 16 (2006-2007) Og ingen sto igjen.. Tidlig innsats for livslang læring ”Diagnostisering og tiltak kan redusere antall elever med lærevansker i matematikk med opptil 70 %. Dette sier oss at det å komme raskt i gang med hjelp, er noe av det viktigste vi kan gjøre.” Olav Lunde, Sørlandet kompetansesenter Opplæringen må fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Er det nødvendig med prøver/testing? Kunnskap versus synsing og tro Hjelpemiddel status Hjelpemiddel tiltak Måler framgang/endring God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg å gjennomføre et arbeid Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Rektor /pedagogisk leder? Leseopplæring Læringsmiljø Mestring Elevenes ytelser påvirkes tydelig av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Petter Skarheim 1. Lesing 2. Lesing 3. Lesing 4. Lesing Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt utover skolens rammer Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Ny skole 08 – Status 1 Skole Klasse Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Ny 5 - % - % NP 2007, lesing God undervisning skal gi eleven erfaring i å lykkes i sitt arbeid Skole Klasse Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Ny 5 - % - % Landet 26,5 % 50,1 % 23,4 % Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Ny skole 08 – Status 2 Kostra 06, spesialundervisning -Snitt kommunene Norge: 5,9 % -Snitt kommunene Nord-Trøndelag: 5,0 % -Snitt skolene Inderøy kommune: 7,9 % -Ny skole, 07 15,0 % (Er lesevansker primærvansken?) God undervisning skal gi elevene tro på egne evner Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Ny skole 08 – Status 3 Ståstedsanalyse: - Skolens praksis må bedres når det gjelder systematisk leseopplæring på alle trinn. - Foreldrene vet for lite om måten det undervises på og hva som førere til god læring. -Samarbeidet med foreldrene om opplæringen har forbedringspotensialer. - Bare 7 % av pedagogene er tilfredse med måten det arbeides på når det oppdages at enkeltelever har svak faglig progresjon. Like rett til utdanning må være uavhengig av den skoleklassen den enkelte havner i Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Utdanningsdirektoratet Prosjektmidler Kunnskapsløftet – fra ord til handling Helhetlig utviklingsarbeid med eleven i fokus Aktiv og tydelig skoleledelse som legger til rette for systematisk utviklingsarbeid over tid. God undervisning skal utvikle elevenes ansvar for egen læring og eget liv Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Hva er viktig? Det kollektive ansvaret Egen kompetanse leseopplæring Ny kompetanse leseopplæring Strategier for tidlig å kunne oppdage elever som sliter eller kommer til å slite Iverksette tiltak for å hjelpe Vedlikeholdsstrategier Kompetanse på organisasjonsutvikling Nært samarbeid med et kompetansemiljø Vellykket læring krever en dobbeltmotivering, - både hos eleven og læreren Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Samarbeidspartner? Tidlig fokus - på språk - på kommunikasjon - på sosial læring Sakshaug barnehage - Ståstedsanalyse ”Skole og barnehage vet for lite om hverandres pedagogiske arbeid” Tidlig innsats for livslang læring Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Prosjekt 2008-2010 Navn: Tidlig intervensjon forankret i evidensbaserte tiltak i en lærende organisasjon Visjon: Barn/elever i Inderøy kommune skal oppleve mestring og utvikle en positiv selvforståelse i forhold til lesing. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Hovedmål Pedagogisk hovedmål: Gjennom tidlig intervensjon minimere behovet for spesialundervisning på grunn av lesevansker i Inderøy kommune. Organisatorisk hovedmål: Refleksjon og fokus på kunnskap skal bidra til oppfyllelse av det pedagogiske hovedmål. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Pedagogiske delmål: Skole : Alle elever skal innen 3 år være over kritisk grense på Nasjonale Prøver i lesing, med unntak av elever som har store tilretteleggingsbehov og egen IOP. Elevene skal bli funksjonelle lesere, for å kunne fungere i et livslangt læringsløp. Barnehage: Skolestartere skal være godt forberedt til begynneropplæringen i lesing Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Organisatoriske delmål Skole : Utvikle en evidensbasert pedagogisk praksis med utgangspunkt i refleksjon og kunnskapsdeling. Utvikle et kvalitetssikringssystem som sikrer at alle elever med svak faglig progresjon i lesing blir identifisert. Elevene skal oppleve et godt læringsmiljø preget av trygghet, mestring og gode relasjoner. Foreldrene skal involveres i leseopplæringen. Viktigheten av foreldreengasjement i opplæringen må synliggjøres og poengteres. Skoleleder styrker kvalitetsarbeidet ved skolen. Barnehage : Vektlegge leseforberedende og lesestimulerende arbeid. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

For å lykkes Forankring av prosjektet blant ansatte før oppstart Systematisk, inkluderende og forpliktende samarbeid alle medvirkende Personalgruppenes evne til kontinuerlig læring og utvikling Alle skal ha eierforhold til prosjektet Dokumentere varig endring av atferd Kunnskap er noe en selv må arbeide hardt og aktivt for å få tak i. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Invitasjon og forankring 08. januar 08 Invitasjon personalet sk 18. januar 08 Invitasjon personalet bh 29. januar 08 Drøfting ståstedsanalyse og utkast til prosjektbeskrivelse 11. april 08 Fylkesmannen 20. mai 08 Politisk egen kommune 05. juni 08 Presentert og drøftet skolens samarbeidsutvalg 07. juni 08 ”Inderøyningen:” Sakshaug skole – Udir Kunnskapsløftet Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Tiltak og aktiviteter 1 Arbeider fram en systematisk modell for kvalitetssikring av leseopplæringen Forebygging av lesevansker 1.- 2. årstrinn Oppfølging av leseutviklingen 3.- 7. årstrinn Testing/observasjon/samtale (– diagnostiske prøver) Presentasjon screening, logg over og grafiske framstillinger av resultat, synspunkter Koordineringsteam: Drøfting – tiltak – testing - drøfting – tiltak Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Grafikk Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Grafikk Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Tiltak og aktiviteter 2 Samarbeid om tidlig intervensjon og tiltak Utvikler og tar i bruk rutiner og systemer for samarbeid skole - barnehage – foreldre Rettlederen ”Fra eldst til yngst” - Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole / Kunnskapsdepartementet 08 Samarbeid om tidlig intervensjon og tiltak Samarbeid om begynneropplæringen i lesing Samarbeid om overgangen barnehage – skole generelt. Barnehage og skole skal dele kunnskaper om hverandres pedagogiske praksis Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Tiltak og aktiviteter 3 Aktivt arbeid med brukerundersøkelsene Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Evidensbasert pedagogisk praksis Erfarings- og forskningsbasert kunnskap Systematisk refleksjon Kunnskapsdeling Ny kunnskap, bl.a. om hva som virker Opplæringen skal gi elevene kompetanse i å skaffe seg og vinne ny kunnskap Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Tiltak og aktiviteter 4 Kompetanseheving / fagdager / veiledning fra kompetansemiljøet Hva kjennetegner en lærende organisasjon - HiNT Læring i organisasjoner - HiNT ”Språkpakken” – Bretvedt kompetansesenter/UIO- inst. spes.u. Utfordringer på veien fra ord til handling - HiNT Lesing… en ferdighet i utvikling – PPT, Sarpsborg Teamorganisering, teamarbeid, teamledelse – HiNT Forberedende leseopplæring – PPT, I-M-L Et godt arbeidsmiljø – et bedre læringsmiljø. Det kollektive ansvar for å utvikle et godt og motiverende arbeidsmiljø, - HiNT Barnehagekonferansen HiNT, smh./samarb. bh.-sk. Teamets rolle i forbindelse med kunnskapsdeling og ønsket praksis – HiNT Leseopplæring/nye kartl.pr. 1.-2. tr. Lesesenteret, UIS Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Målbare resultatmål oppstartsåret Utviklet og tatt i bruk en systematisk modell for kvalitetssikring av leseopplæringen Utviklet og tatt i bruk en modell for samarbeid skole – barnehage Brukerundersøkelsene har blitt et viktig bidrag i utviklingen av skolen Målbare endringer i ståstedsanalyser Gjennom evaluering beskrive erfaringer med evidensbasert pedagogisk praksis med utgangspunkt i refleksjon og kunnskapsdeling. Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Målbare resultatmål etter prosjektperioden Elevene opplever økt mestring og positiv selvforståelse i forhold til lesing Målbar reduksjon av spesialpedagogiske tiltak ved Sakshaug skole. Behovet for spesialundervisning pga. lesing vesentlig redusert. Økt foreldreengasjement. 80 % deltagelse i foreldreundersøkelsen. Ståstedsanalyser viser at personalgruppene har en endret og god praksis på målområdene. Sakshaug skole og Sakshaug barnehage samarbeider systematisk om tidlig intervensjon. Erfaringer fra prosjektet skal danne utgangspunkt for å ferdigstille et helhetlig kvalitetssystem for Inderøy kommune. EN HELHETLIG PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN 1.-7. TRINN SKAL VÆRE FERDIGSTILT. SLIK GJØR VI DET PÅ SAKSHAUG SKOLE Stig Ove Skjelstad 02.02.09

Hva er viktigst? Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Hjelpe elever og foreldre slik at elevene blir funksjonelle lesere. Tidlig intervensjon – tidlig kunnskap – tidlig tiltak Stig Ove Skjelstad 02.02.09