Internasjonal diakoni i lys av troens tre artikler Kjell Nordstokke

Trinitarisk diakoni Tradisjonelt knyttes diakonien til én av troens artikler: Pietismen: det personlige kall om å følge Jesus og hans eksempel. Den ydmyke tjenesten. Luthersk kallsetikk: Tjeneste på skapelsens plan. Forvalter-oppdraget. Det alminnelige kall til nestekjærlig handling. Kirkefokusert: Diakoni som kjennetegn på menighetens liv. Nattverden konstituerer. Drøfting: Hva er styrken og svakheten ved disse tre modellene?

Trinitarisk diakoni - 2 Vanskelig å skille markant mellom skapelsens og frelsens plan. Jesu diakoni skjedde i det offentlige rom Sendelsen (misjon) til hele verden rommer en diakonal dimensjon Skifte av fokus: Fra person til fellesskap Fra kirke (ordning/struktur) til sendelse Fra ydmyk tjeneste til myndig oppdrag

Diakoni i lys av skapelsen - 1 Guds skaperverk som creatio continua. Skapelsens telos, den evige sabbatsfred Alt tilhører Gud (Salme 24, 1-2), ingen del av virkeligheten er bare sekulær, men inkludert i Guds skapervilje Alt og alle er gjenstand for Guds omsorg, “dignified” av skapelsens mål: “det var godt” (1 Mos 1) Mennesket skapt i Guds bilde, “svært godt”, “kronet med herlighet og ære” (Salme 8, 5) Det kristne menneskesynet er realistisk, ser både menneskets storhet og sårbarhet – Adam skapt av støv (1 Mos 2, 7)

Diakoni i lys av skapelsen - 2 Diakonia er medvirkning i Guds fortsatte skapergjerning: å fremme skapelsens kvaliteter. Forvalteroppdraget (1 Mos 2, 15) Synd: opprør mot Guds skaperordning og brudd av relasjoner. Guds fortsatte omsorg etter syndefallet (1 Mos 3, 21; 4, 15). Diakoni som kall til å motstå ondskapens krefter og til å helbrede brutte relasjoner Det kristne samfunnsynet. Paktsrelasjonen sikrer rettferd og fred (Salme 85, 10-14; 72, 1-4) Diakonien har som oppgave å fremme et godt samfunn. Saligprisningene (Matt 5,1-12)

Jesu diakonale tjeneste - 1 Synoptikernes framstilling av Jesu liv: Virke i Galilea Disippelundervisning i områdene i nord Opp til Jerusalem Jerusalem: Jesu død og oppstandelse

Jesu diakonale tjeneste - 2 Samtalen med disiplene om å tjene (Mark 10, 35-45) Fyrstene undertrykker, styrer med hard hånd. «Slik er det ikke blant dere» Den som vil være stor … skal være tjener. Inversjonsprinsipp Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange

Jesu diakonale tjeneste - 3 Menneskesønnen sendelse tolket i lys av Jesajas profeti om Herrens lidende tjener Oppdraget er å være sendt til det lave og forkomne Oppdraget har som mål å forløse og inkludere, cf Luk 22, 27

Jesu diakonale tjeneste - 4 Inkarnatorisk diakoni Sosialt nærværende i periferien Vandret omkring Sensitiv – brukte alle sansene Profetisk nærvær – talte de svakes sak Forkynte Guds rike – åpnet nye perspektiv Handlet – helbredet, inkluderte, myndiggjorde

Jesu diakonale tjeneste - 5 Det hvor Jesus er i sin sendelse, kalles også disiplene til å være «Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære» (Joh 12, 26) Fotvaskelsen: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre» (Joh 13, 34) Sendelsen: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20,21)

Jesu diakonale tjeneste - 6 Ydmyk og myndig «tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik» (Fil 2, 7) Messiansk myndighet (eksousia) «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet!» (Mark 1, 27) «de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet» (Luk 4, 32) «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1, 12)

Helligånden i diakonalt perspektiv - 1 Helligånden som Livgiveren. (1 Mos 1 ,2) Adam ble gitt livspust, et tegn på forbindelsen med Livgiveren (Ånden og ånden) Livet er hellig og skal beskyttes - et diakonalt ansvar Ånden myndiggjorde Jesus til hans messianske gjerning (Luk 4, 18-19) Jesus lovet disiplene Ånden som paracletos: advokat, hjelper, rådgiver, trøster, sannhetsvitne (Joh 14, 16-17.26; 15, 26-27; 16, 7) På pinsedag myndiggjorde (Apg 1, 8; 2, 1-4) Ånden disiplene til å vitne om “Guds storverk” (Apg 2, 11) og til oppdraget Kristus hadde gitt dem

Helligånden i diakonalt perspektiv - 2 Dåpen: Ånden inkluderer og myndiggjør til nytt liv i Kristus, til å være salt og lys I verden Ånden skaper og helliger fellesskap. Nattverden: gjensidig inklusjon, tilgivelse, forsoning, “dignification” og “empowerment” Diakonal spiritualitet: Ora et labora – bønn og arbeid. Betinget av bildet av Gud, av nesten, og av seg selv. Diakoni i forvandlingens og forsoningens Ånd , “of go-between, of creative imagination and of being a pathfinder” Håpets Ånd: gir mot til en alternativ forståelse av virkeligheten og til alternativ handling (Rom 12, 1-2) Den Treenige Gud åpenbart som evig kjærlighet og sendelse