The Economic Effects of Democracy- An Empirical Analysis Fredagsseminar, BI 28/3-2008 Carl Henrik Knutsen

Bakgrunn Ph.D. prosjekt: De økonomiske effektene av demokratiske og autoritære regimer Tidligere litteratur, fagdebatter, definisjons- og metodeproblematikk Identifisering av teoretiske argumenter/mulige mekanismer. Teoretisk analyse og modellbygging Studier av utvalgte enkeltland, case studier og systematiske komparative studier. Statistisk analyse Paperet til dagens seminar er en generell statistisk analyse som behandler spørsmålet: Har demokrati som politisk regimetype innvirkning på: a) økonomisk vekst b) eiendomsrettigheter c) korrupsjon

Problemstilling Analysen er lite nyansert i den forstand at den konsentrerer seg om én dimensjon av regimetype, og kun ser på ”gjennomsnittseffekter”. Likevel: Man kommer ikke utenom den generelle problemstillingen, verken i akademisk eller politisk debatt. Det finnes 20+ artikler og bøker som har forsøkt å analysere hvorvidt demokrati i gjennomsnitt påvirker økonomisk vekst i en bestemt retning. Przeworski et al. (2000) er den rådende sentrale referansen. Demokrati som styreform og økonomisk utvikling (vekst i BNP kan betraktes som én dimensjon) oppfattes av mange som to goder i seg selv. Det blir dermed interessant å analysere om det finnes noen systematisk relasjon mellom disse to. Går ”alle gode ting sammen”, eller står vi ovenfor avveininger?

Lee-tesen Den normative viktigheten av en slik analyse: Debatten rundt Lee-tesen (Sen, 1999) og en utbredt forestilling: Demokrati passer ikke for fattige utviklingsland og er en ulempe for økonomisk utvikling. Holder denne påstanden empirisk? Amartya Sen (1999:15): “[A] great many people in different countries of the world are systematically denied political liberty and basic civil rights. It is sometimes claimed that the denial of these rights helps to stimulate economic growth and is “good” for economic development. Some have even championed harsher political systems – with denial of basic civil and political rights – for their alleged advantage in promoting economic development. This thesis (often called “the Lee thesis”, attributed in some form to the former prime minister of Singapore, Lee Kuan Yew) is sometimes backed by some fairly rudimentary empirical evidence”

Hva er de mulige mekanismene Problemstillingen har blitt analysert og drøftet i ulike fagfelt, med til dels svært ulike teoretiske og metodologiske utgangspunkt. Ingen enhetlig koherent teoretisk modell som dominerer på feltet. Lete etter partielle mekanismer av typen Politisk regime X  Økonomisk vekst Muligheter for synteser?

Przeworski og Limongi (1993) P&L (1993) fremhever fire generelle argumenter: 1) Demokrati påvirker eiendomsrettigheter i landet 2) Demokrati øker konsum og reduserer investeringer 3) Autoritære regimer er bedre beskyttet mot særinteressegrupper 4) Autoritære ledere kan stjele ressurser på samfunnets bekostning (”predatory rulers”) Ifølge P&L taler 2 og 3 til autoritære regimers fortrinn, mens 4 leder oss isolert sett til å tro at demokratier er gunstige for økonomisk vekst. Argument 1 er ifølge P&L uviss. Knutsen (2006): 20 argumenter.

Tidligere empiriske funn: Demokrati og vekst Przeworski og Limongi (1993): Meta-studie som viser sprikende resultater. Barro. Diverse studier. Ingen lineær effekt. Kurvilinearitet. Problemer med regresjonsmodell og generaliserbarhet. Leblang (1997). PCSTS-analyse. Positive effekt av demokrati på vekst. Helliwell (1994). IV-analyse. Ingen effekt. Tavares og Wacziarg (2001) Ligningssystemer og kausale kanaler. Positiv indirekte effekt fra demokrati via f.eks humankapital Rodrik (2000) Positiv effekt på ”high-quality growth” Halperin et al. (2005) Positiv effekt Przeworski et al (2000): Den rådende referansen: Ingen effekt på aggregert BNP-vekstrate, men demokrati reduserer befolkningsvekst.

Paperets struktur 1) Introduksjon 2) Konsepter og operasjonaliseringsproblematikk 3) Tre konkrete metodologiske problem 4) Presentasjon av metodologi og empirisk analyse når økonomisk vekst er avhengig variabel 5) Empirisk analyse: Beskyttelse av eiendomsrettigheter og korrupsjon som avhengige variabler 6) Konklusjon

Data Geografisk er dimensjonen global, og temporalt dreier det seg om tidsrommet 1960-2005. Analyseenhet er land-år. Data er hentet fra mange ulike kilder (WDI, PWT, Freedom House, Polity, WGI, Gwartney and Lawson m.fl.).

Demokrati Man snakker ofte om politiske regimetyper. Demokratisk – Autoritært regime er én dimensjon man kan klassifisere regimer langs. Hvordan definerer vi demokrati konseptuelt? Dikotomt vs kontinuerlig konsept Institusjonelt basert (Przeworski og Schumpeter) vs substansiell definisjon (Beetham) Skal man inkludere sivile og politiske rettigheter som kriterier? Hva med økonomiske og sosiale? Operasjonalisering: ofte brukte indikatorer: Freedom House Index (subjektiv, bred: inkluderer sivile rettigheter, ”bias”?) Polity (fokuserer på valg og begrensninger på utøvende myndigheter) ACLP (valgbasert, dikotomi, ”turnover”-regel

Tre konkrete metodologiske problemer Manglende data. Autoritære regimer med dårlige økonomiske resultater mangler Systematisk bias Målefeil i uavhengig varaibel og ”attenuation bias”Liten når forsøker å estimere den Endogenitet og regimeseleksjon: Vanskelig å kontrollere for, og vanskelig å vite hvilken retning dette påvirker resultater. Disse tre konkrete metodologiske problemene kommer på toppen av velkjente metodeproblem som operasjonaliseringsproblematikk, generell endogenitetsproblematikk og utelatte kontrollvariable

Metodologi Pooled Cross-Section – Time-Series Fixed-Effects OLS på land-år der man tar inn over seg heteroskedastisitet på panelnivå, autokorrelasjon, og ”contemporaneous correlation” Fixed-Effects Kontrollerer for landspesifikke faktorer Random-Effects Kan (grovt forenklet) betraktes som en alternativ variant til FE Arellano Bond Dynamisk paneldata: Kontrollerer for vekst i t-1 (og evt. t-2) 2SLS Ta inn over seg at demokrati er en endogen variabel: Finn instrumenter! Trekker på Huntington (1991) når konstruerer instrument Matching Eksperimentell logikk. Sammenligner (mest) like enheter som avviker på demokrativariabelen. Ingen forutsetninger om funksjonsform (OLS-baserte teknikker og linearitetsforutsetning)

Resultater De empiriske resultatene tenderer å vise at demokrati påvirker økonomisk vekst i en positiv retning. Demokrati later også til å styrke beskyttelsen av eiendomsrettigheter og redusere korrupsjon. Ingen generell støtte for Lee-tesen, og vi kan muligens være enda dristigere og konkludere med at det i tillegg er liten grunn til å tro på ”H0”, som hevder at det ikke finnes noen generelle effekter av demokrati som styreform. Resultatene er sterkere og mer entydige enn de som er funnet i mye av den tidligere litteraturen. Hvorfor? A) Metode, B) Operasjonalisering, C) Data (land og år), D) Regresjonsmodell MEN: Ikke alle enkeltanalysene forkaster H0. Spesielt 2SLS gir ”svake resultater”. To tolkninger: Metodologisk tolkning: 2SLS gir høye standardfeil Substansiell tolkning: De andre analysene tar ikke tilstrekkelig inn over seg endogenitetsproblematikk. Ad tolkning 2): Husk at analysene er basert på land-år, og at det kontrolleres blant annet for BNP per capita.

Resultater