DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND. Rolf Kr Solvoll har laget et sammendrag av forskningsraporter fra Magnus Marsdals bok ”Kunnskapsbløffen” og Erling Lars Dales bok ”Kunnskapsløftet” – med noen korte innledende kommentarer.

DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND. Høsten 2003 fikk Kristin Clemet gjennom statsbudsjettet bevilget og vedtatt innføring av nasjonale prøver etter at kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Søgnen hadde fått tre måneder til å utrede samt foreslå et helt nytt system for kvalitetsvurdering i skolen. Utvalget skrev at det med den korte tidsfristen ikke hadde vært mulig å foreta alle de analyser som hadde vært ønskelig.

Professor Gustav Karlsen - NTNU Professor Gustav Karlsen skriver at det hadde tatt NHO 20 år fra de bestemte seg for å endre skolen til de fikk en av sine direktører inn i statsrådposisjon med ansvar for skolen.

Den «nye» tenkningen Den nye tenkningen var inspirert av ledelse i private bedrifter. Man betraktet det offentlige skolesystemet som foreldet, fordi det er styrt av myndighetene og tynget av byråkrati. Den nye retningens menn argumenterte for at skolen måtte forbedres gjennom fritt skolevalg, resultatmåling, resultatlønn og private leverandører.

Belønning og straff I et slikt system ville lærerne og skolene bedømmes etter sine prestasjoner, på samme måte som i forretningslivet. En skole som ikke presterte, ville miste inntjening og risikere nedleggelse. Dermed ville alle måtte skjerpe seg. Belønning ved resultatframgang og straff ved mangel på sådan.

LOKALE FYRTÅRN Skolestrategene satset på lokale fyrtårn. Derfor satset de alt på å få skolemodellen sin til å fungere i en by om gangen. Det ville skape en ny orden nasjonalt. Til disse vellykkede fyrtårn kunne skolepolitikere fra hele landet valfarte for å beundre resultatene. Målet var gjennomslag for skolepolitikken på nasjonalt nivå.

NO CHILD LEFT BEHIND Det var en stor seier da George W Bush i 2002 innførte den store skolereformen ”No child left behind” I likhet med Kunnskapsløftet setter ”No child left Behind” skolens krefter inn på ”grunnleggende ferdigheter” – lesing og regning. Alle delstatene pålegges å tallfeste resultatmål for disse ferdighetene. Så måles elever og skoler gjennom årlige, standardiserte prestasjonstester, obligatorisk fra tredje til åttende klasse.

Loven pålegger lokale skolemyndigheter å offentliggjøre detaljert resultatinformasjon. Alle har rett til å vite om den enkelte skole hvert år oppnår tilfredsstillende framgang. Kravet er at femteklassingene hvert år scorer bedre enn femteklassingene året før. I verste fall vil en ”failing school” bli nedlagt som offentlig skole.

«FEIRING I MEDIA» Dette fikk gjennomslag fordi ingen kunne motsette seg at barn skulle mestre basisferdighetene lesing og matematikk. Ingen kunne heller motsette seg at disse ferdighetene skulle testes en gang i året? Borgermesteren i New York fikk skikkelig sving på konsernmodellen for skoledrift. New York ble et skolepolitisk fyrtårn. Skolene fikk utmerkelser for sterke testresultater. Suksessen ble feiret med artikler i The Economist, Newsweek, USA Today, Forbes og Time

MEDALJENS BAKSIDE Etter hvert skulle både elever, foreldre og lærere få lære mer om medaljens bakside.

ENGLAND. Camebridge Primary Review, professor Robin Alexander 2009:

Lærerne: Legger utålelig press på barn og lærere Er veldig stressende Innsnevrer pensum Undergraver barns selvfølelse Står i strid til skolens uttalte målsetting om å gi helhetlig og allsidig utdanning Omformer siste trinn i grunskolen til et år med pugging og testing Går ut over barn til foreldre som ikke har råd til privat veiledning før testene.

Skolelederne: Testene fordreier pensum kraftig, og dermed også elevenes utdanning Testene er uten validitet, demoraliserende og ”ødeleggende” Samtidig gjør lederne sitt ytterste for å maksimere elevenes prestasjoner på prøvene Lederne ønsker heller en nasjonal oppgavebank de kan trekke veksler på ved å tilpasse egne behov

Foreldrene om de nasjonale prøvene: Mental blokkering hos noen av elevene og mister gleden ved å gå på skolen

Forskerne om de nasjonale prøvene: Offentliggjøring og rangering underlegger lærerne et press som overføres på elevene og skader deres opplevelse av læringen. De krever for mye av lærernes og elevenes tid og lokale og nasjonale ressurser Presset som følger av tester og rangeringer har ført til økende ensretting i klasserommene landet over (målet var større frihet) Å følge snevre målestandarder har satt elevenes lovfestede rett til en bred og balansert utdanning i fare. Dagens testregime poduserer resultater som er mindre pålitelige og gyldige enn mange tror. De måler en alt for liten del av skolens oppdrag. Det er bredt erkjent - og sterkt mislikt - at nasjonale prøver ved slutten av barneskolen er blitt til halen som logrer med hunden – skolens pensum. Det fins indikasjonr på en økning av testutløst stress blant barneskoleelever. Testing hever ikke elevenes nivå, det er det bare god undervisning som gjør. Omvendt kan testing som forvrenger undervisning og pensum faktisk senke de reelle standardene. Den historisk store kløften mellom høytpresterende og lavtpresterende elever innen lesing, matematikk og naturfag har vedvart.

Forskernes anbefalinger: Hvis elevene har lovfestet rett til et bredt balansert pensum, må resultatmålingens innhold og prosedyrer støtte opp om denne retten, i stedet for, som nå, å undergrave den. Nåværende oppfatninger om ”mål” og ”kvalitet” bør erstattes av et mer fullstendig rammeverk som forholder seg til helheten i hva alt en skole gjør og hvordan den fungerer. Det trengs et vurderingssystem med prosedyrer for vurdering av den enkelte elev som ikke fører til fordreining av pensum. Vurdering for læring bør frikobles fra vurdering for kvalitetssikring/accountability. Praksisen med offentliggjøring og rangering av skolens resultat på grunnlag av pålagte målinger i lesing og matematikk bør avskaffes.

TESTMANIA IN THE USA I USA er testingen i skoleverket mer ekstrem. Noen steder drilles elever ved hjelp av prestasjonstester så ofte som fire ganger i uka. Testresultatene er nyheter. Medienes oppslag om suksess eller nederlag påvirker boligmarkedet. En søkemaskin for boligannonser på nettet hjelper boligkjøpere til å finne ut hvor de ikke bør kjøpe bolig fordi de ligger i områder med under middels mht skoleresultater.

TESTMANIA IN THE USA Nettsider der elevene kan øve på prestasjonstester, med umiddelbar tilbakemelding. Øvingsoppgaver for mobiltelefon. Walt Disney med egen side, ”What every parent should know about standardized testing.

LÆRERNE I USA Opplevde at det som ble verdsatt av systemet ikke lenger var god lærerkunst, men drilling og pugging, som før var forbundet med dårlig skole. En lærer bemerket at testregimet ”gir dårlige lærere en unnskyldning for å fortsette med de de alltid har gjort – masse ”skill and drill”. Det er en fullmakt til å drive dårlig undervisning.

Hva skjedde med resten av pensum? To tredeler av elevene i New York bys bejublede grunnskoler befant seg på aller laveste nivå (below basic) i naturfag. Naturfag var blitt neglisjert fordi det ikke var med i de viktigste testene, i likhet med historie, samfunnsfag, såkalt kreative fag og kroppsøving.

Hva skjedde med resten av pensum? Avisen New York rapporte at fag som naturvitenskap og samfunnsfag ble nedlagt i måneder etter at rektor hadde befalt lærerne å glemme alt annet enn testforberedelser fram mot standardprøven i lesing og matematikk. Faktisk utdanning kommer i andre rekke, påpekte lærerne.

Motreaksjonene er i ferd med å komme. I 2010 publiserte Diane Ravitch boken ”The death and life of the great american school system – how testing and choice are undermining education.

SNUDDE 180 GRADER Ravitch mener skolens profesjonelle yrkesutøvere er blitt overkjørt av politikere som ikke helt visste hva de holdt på med. Og påpeker farene ved en kultur der skoler driller elever i månedsvis, eller prøver å unngå å ta inn elever som vil score dårlig, eller sender dem til spesialundervisning på falsk grunnlag, for å få dem fritatt ved prøvene:

RAVITCH FORTSATT ”Denne formen for bedrageri ignorerer elevenes interesser, mens den fremmer interessene til voksne som tar æren for ikke- eksisterende framganger.”

PARADOKSET En trenger ikke ledere med pedagogisk bakgrunn for å styre et sånt system. Enhver tallknuser kan klare det. Det paradoksale utfallet kan vise seg å bli bedre testresultater og dårligere utdanning.

Håp for framtida? Selv om Kristin Clemet aldri tok seg tid til å sjekke andre lands erfaringer, er det ikke for sent for Norge å lære av England og USA. Etter to tiårs eksperimentering med testbasert skoleutvikling er budskapet fra lærere og forskere i begge land klart og tydelig: ”DON’T TRY THIS AT HOME.”