Departementets styring og styrenes rolle Ekspedisjonssjef Toril Johansson

Styrer i staten normalordning i staten er at forvaltnings-organer ikke har styrer universiteter og høyskoler er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter loven (faglige og organisatoriske) stortingsvedtak (økonomiske) oppnevning av styrer i aksjeselskap skjer gjennom generalforsamlingen oppnevning av styrer i UH-sektoren skjer gjennom valg av ansatterepresentanter og studentrepresentanter og utnevning av eksterne medlemmer

Styrets ulike roller Styret har det strategiske ansvaret for utviklingen av høyskolen/universitetet Styret skal sørge for at den faglige aktiviteten holder høy kvalitet Styret har ansvar for å sørge for samarbeid med samfunns- og næringsliv Styret skal føre tilsyn med ledelsen av virksomheten

Styremedlemmenes rolle Det er formelt ingen forskjell mellom eksterne og interne medlemmers funksjon og rolle i styret Ingen av gruppene er valgt for å ivareta særinteresser Styremedlemmene har ansvar for å se helheten i styringen av virksomheten Bredden i styremedlemmenes kompetanse og erfaring må utnyttes

Rollefordeling mellom styret og rektor Styret er institusjonens øverste myndighet – alle beslutninger i organisasjonen skjer på vegne av styret Styret skal fastsette instrukser for den daglige ledelsen Valgt rektor er styrets leder - rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, og fører tilsyn med denne Ansatt rektor er styrets sekretær - rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter

Rektor som styreleder Rektor har det overordende ansvar for ledelse av virksomheten og fører tilsyn med denne Rektor avgjør saker dersom de ikke kan utsettes til styret kan komme sammen Rektor kan gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste styremøte Departementet vil i alle vesentlige spørsmål forholde seg til styret

Ekstern styreleder Departementet forventer at eksterne styreledere vil innta en aktiv rolle i dialogen med departementet I vesentlige spørsmål vil departementet ha dialog direkte med ekstern styreleder Styrer med ekstern styreleder vil ha en noe annen tilsynsrolle.

Relasjonen mellom departement og styret I utgangspunktet vil departementet som eier forholde seg til styret Av praktiske grunner må departementet i noen tilfeller henvende seg til den daglige ledelsen ved institusjonen

Hvordan forholder departementet seg ved alvorlige situasjoner? I særlige tilfeller kan departementet gå inn og instruere styrene Departementet kan inndra fullmakter Kongen i statsråd kan avsette styret i alvorlige tilfeller

Styrets ansvar for økonomiforvaltningen og intern styring og kontroll Styret har ansvar for at regnskapene er korrekte Styret har ansvar for den interne budsjettfordelingen Avsetninger skal styrebehandles Intern kontroll Styret skal sørge for å ha et helhetlig system for planlegging, gjennomføring og kontroll Styret må sørge for at det gjennomføres risiko- og vesentlighetsbetraktninger både i forhold til måloppnåelse og regnskap

Hva betyr det å være et strategisk organ? Styret skal planlegge på lang og på kort sikt utarbeide strategiske mål prioritere mellom fagområder og tildele ressurser i forhold til prioriteringene utarbeide mål og resultatkrav på årsbasis Styret bestemmer selv styringsordning og intern organisering av universitetet/høyskolen det forventes at styret organiserer virksomheten for best mulig å møte fremtidige utfordringer

Frihet vs. ansvar Kvalitetsreformen har gitt utvidede fullmakter til uh-institusjonene faglige organisatoriske økonomiske de interne styringssystemene må utgjøre en helhetlig prosess av planlegging, gjennomføring og kontroll større krav til kvaliteten på rapporteringen til departementet Riksrevisjonen legger økt vekt på forvaltningsrevisjon og å følge opp Mål og resultatstyring

Etiske rammer Forutsetning for god styring Generelle etiske rammer i lov- og regelverk, forvaltningsprinsipper, Spesifikt for uh-sektoren Lov om universiteter og høyskoler - Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning Rundskriv om eksternt finansiert virksomhet

Styringshjulet

Styringshjulet – steg for steg Evaluere ØR §16 Planlegge og budsjettere (begge) ØR §§4a, 9a og 5 ØR § 14 Intern kontroll Rapportere og kontrollere (begge) ØR §§ 4c, 9c og 15 Tildelingsbrev ØR §7 Ansvar for gjennomføring hos virksomhetene ØR §§4b og 9b

Målstruktur og resultatrapportering Ny målstruktur fra 2007 Sektormålene refererer til lovens formål, og krav til effektiv ressursforvaltning Virksomhetsmålene er formulert i forhold til områder som er vesentlige for samfunnsutviklingen. Rapporteringskravene følger av målstrukturen, og områder som departementet særlig vil følge utviklingen av Departementet vil ha større fokus på sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat Det stilles store krav til rapporteringskvalitet

Om risikostyring En forvaltningsreform Verktøy for å kunne sett i gang tiltak i rett tid på områder med fare for at mål ikke nås Krever styre- og ledelsesforankring Integrert del av mål- og resultatstyringen En systematisk tilnærming til planlegging og bruk av ressurser Aggregert som sektorkunnskap og kunnskapsgrunnlag for politikkutforming

Risikostyring – forventninger til institusjonenes arbeid Forankring hos styret og ledelsen på alle nivåer Integrering av systemet for risikostyring i allerede eksisterende styringsprosesser Risikovurderinger er ikke nok – det skal fokuseres på risikostyring

Risikostyring – KDs oppmerksomhet fremover KD også pålagt å følge reformkravet i Økonomireglementet på sektornivå I etatsstyringsrunden i våres varslet vi vekt på risikostyring framover Vårens etatsstyringsmøter vil bære preg av overordnet tilnærming til styrets arbeid