Kriminalitetsforståelser Kjersti Ericsson

Kriminalitet er et hverdagsord, noe alle vet hva er trenger å ”underliggjøres”

Colette Guillamin om begrepet rase: Fra legalt til biologisk begrep Fra et begrep aristokratiet brukte om seg sjøl, til et begrep som brukes om ”de andre” Fra tid (slekt, generasjoner) til rom

Nils Christie: Spissformulering: ”Kriminalitet finnes ikke.” Sentrale ord for Christies kriminalitetsforståelse: Definisjon, mening

Cecilie Høigård: Spissformulering: ”Kriminalitet er en størknet maktrelasjon.” Sentrale ord for Høigårds kriminalitetsforståelse er sosial relasjon, størknet makt.

Lei Petter Olaussen: Spissformulering: ”Kriminalitet er en sosial realitet.” Sentralt ord for Olaussens kriminalitetsforståelse er enighetskategori

Teoretisk inspirasjon hos Christie: Symbolsk interaksjonisme, jfr. Herbert Blumer: Menneskelig handling er meningsfull atferd som foregår på den måten at man først definerer hva slags situasjon man befinner seg i, og deretter, etter slik å ha gitt situasjonen mening, handler på grunnlag av denne definisjonen. Ferdinand Tönnies: Gemeinschaft und Gesellschaft

Teoretisk inspirasjon hos Høigård: Bourdieus begrep om ”symbolsk makt”: De dominerendes perspektiv, og de tenkemåtene og kategoriene som springer ut av dem, blir tatt for gitt, blir oppfattet som sjølsagte, også av de dominerte. Dette er kanskje det sterkeste bidraget til å opprettholde den bestående orden og de bestående maktforhold

Teoretisk inspirasjon hos Olaussen: Max Weber – metodologisk indisvidualist Emile Durkheim – metodologisk kollektivist Weber og Durkheim befinner seg på hver sin side av aktør/struktur-dimensjonen

Durkheim: Sosiale kjensgjerninger er overindividuelle, de kan ikke reduseres til eller forklares gjennom de individene som er samfunnets grunnlag En handling er forbrytersk hvis den krenker sterke og bestemte kollektive bevissthetstilstander.

Webers enighetskategorien hviler på : allmenn enighet om viktige moralske/etiske spørsmål allmenn enighet om hvordan vi skal forholde oss til bestemte typer handlinger legitime institusjonelle ordninger som forbinder alle i samfunnet Bak enighetskategorien ligger enkeltindividers handlinger og intensjoner

Ulike syn på staten: Christie: ”Den imperialistiske stat” som ”stjeler konflikter”. Høigård: Staten som organisert uttrykk for de herskende klassers interesser Olaussen: Staten som uttrykk for samfunnsmedlemmenes felles interesser