Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjon om BEP-kur
Advertisements

Stresshormoner på godt og vondt
Informasjon om Cisplatin (2 dager)
Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet
Helse og sykdomsbegrepet
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
Generika og legemiddelutvikling
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Informasjon om Paclitaxel
Å innarbeide sykehusapotekets aktiviteter i behandlingsprosessen.
Årsaker: inntak av næringsmidler, medikamenter, insektstikk, injeksjon av legemidler, røntgen kontrastmidler, vaksiner. Massiv frigjøring av mediatorer.
Transfusjon.
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Sølvi Lappegard Prosjektleder for intravenøsprosjektet i Buskerud
Kurs i legemiddelhåndtering for
Kurs i legemiddelhåndtering for pleieassistenter/hjemmehjelpere i hjemmetjenesten Denne kan stå på når deltagerne kommer.
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
STRESSRESPONS.
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Rusmisbruk og helseskader
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Blodets sammensetning : Plasmaproteiner
Er det riktig å ta abort? Av Anja, Silje og Thea..
Grenseløst tilsyn - lovløse tilstander?
Filip Lindgren Barnesenteret SiV
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Sykdommer og tilstander hos barn
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Leif Aanderud Yrkesmed.avd. Haukeland Universitetssykehus
Misbruk av AAS Bivirkninger
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos eldre
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Medikamentregning Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen
Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen
Legemiddelhåndtering
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
ALVORLIGE INFEKSJONER. SEPSIS.
Sykdommer knyttet til livsstil
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Stamcelletransplantasjon og Multippel Sklerose Erfaringer i Norge Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
ORØ Betydningen av alder for klinisk kjemiske parametre hos eldre/gamle Ole Rasmus Ødegaard Avd overlege, Sentrallaboratoriet Aker Sykehus.
Myelomatose Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.
Anemi Basale aspekter Anders Waage Avdeling for blodsykdommer Trondheim.
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Bivirkninger: Hva er det og når skal det rapporteres?
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Kreft i gastro-intestinal tractus
Smertebehandling hos eldre
Regionalt standardisert pasientforløp myelomatose
Hjertesvikt.
Studiet av legemidlers interaksjoner med reseptor
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Hege Christensen Biologisk seksjon
Utskrift av presentasjonen:

Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002 Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek Farmakologi K.Slettvåg

Emner Bivirkninger Interaksjoner Farmakologi K.Slettvåg

Definisjon - Bivirkning ” Uønsket og skadelig reaksjon som skyldes legemidler brukt terapeutisk, profylaktisk, diagnostisk, eller for å modifisere fysiologiske funksjoner” (WHO). Virkning som skyldes feilbruk eller planlagt overdose regnes ikke som bivirkninger. Farmakologi K.Slettvåg

Generelt om bivirkninger…. Ca. 10 % av alle som bruker legemiddel opplever bivirkninger. Ca 5-10 % av alle innleggelser i medisinske avdelinger i sykehus skyldes bivirkninger av legemidler. Organer som hyppigst uttrykker bivirkninger er hud, GI, hjerte-karsystemet, nervesystemet, lever og nyrer. Farmakologi K.Slettvåg

Gruppering av bivirkninger Forutsigbare bivirkninger Ikke forutsigbare bivirkninger Bivirkninger som følge av langtidsbruk Senbivirkninger Farmakologi K.Slettvåg

Årsaker til forutsigbare bivirkninger Doseavhengige For sterk intensitet i tilsiktet farmakologisk effekt. Farmakologisk effekt i andre celler eller organer enn der terapeutisk effekt ønskes. Sekundært til ønsket farmakologisk effekt. Farmakologi K.Slettvåg

Årsaker til Ikke forutsigbare bivirkninger Immunologiske forhold = allergier Spesiell reseptorsenstivitet Spesiell legemiddelmetabolisme Spesielle biologiske forhold Farmakologi K.Slettvåg

Allergiske reaksjoner Pasientens immunsystem sensibilisert av samme eller lignende forbindelse som den pasienten reagerer på. Vanlig med utbrudd ved andre gangs behandling eller senere. Antibiotika som ofte gir allergiske reaksjoner: cefalosporiner, sulfapreparater og trimetoprim. Farmakologi K.Slettvåg

Kryssallergier Kryssallergi betyr at en ved bruk av legemiddel A utvikler allergi for legemiddel B. Ofte betinget i lik legemiddelstruktur Eks. penicilliner og cefalosporiner. Farmakologi K.Slettvåg

Bivirkninger fra hud Oftest i form av kløe og utslett. Eksemer, akne, håravfall og fotosensibilitet kan oppstå etter lang tids bruk. Symmetrisk forekomst – via sirkuslasjonssystem Usymmetrisk forekomst – lokalt tilført Farmakologi K.Slettvåg

Bivirkninger fra GI Kvalme, oppkast, obstipasjon og diare forekommer hyppigst. Sure oppstøt, magesmerter og slimhinnesår forekommer relativt hyppig. Farmakologi K.Slettvåg

Påvirkning av benmarg Reduksjon i benmargens produksjon av celler (hvite, røde, blodlegemer og blodplater). Kontroll av hemoglobin, hvite og blodplater for å avdekke benmargstoksiske effekter. Aplastisk anemi Agranulocytose Trombocytopeni Farmakologi K.Slettvåg

Kardiovaskulære bivirkninger Arytmier, hjertesvikt, hypo - og hypertensjon. Sekundære effekter: - Arytmier: redusert pumpeeffekt, fall i blodtrykk og nedsatt perifer sirkulasjon. Venstresidig hjertesvikt: tungpust pga. stuvning i lungene. Høyresidig hjertesvikt: ødemer i føttene pga. stuvning i systemiske kretsløp. Lavt blodtrykk: svimmelhet, besvimelsestendens og forvirring. Farmakologi K.Slettvåg

Nevrologiske bivirkninger Bivirkninger fra CNS: tretthet, svimmelhet, forvirring, skjelvinger, hodepine, kramper, kvalme og brekninger. Redusert oppfattelse av berøring, temperatur og smerte (skade av perifere nerver). Farmakologi K.Slettvåg

Bivirkninger fra lever og nyrer Utsatte pga.konsentrasjonen av legemidler i disse organene ofte er høy. Leverfunksjon – enzymverdier (ASAT & ALAT). Nyrefunksjon – kreatinin clearance Gallefunksjon – alkalisk fosfatase Farmakologi K.Slettvåg

Langtids - & senbivirkninger Som følge av langtidsbruk: - Kronisk organskade - Legemiddelindusert funksjonsendring av organer. - Legemiddelavhengighet Senbivirkninger - Karsinogenese – utvikling av kreft - Teratogenese – misdannelse av foster Farmakologi K.Slettvåg

Definisjon - Interaksjon Legemiddelinterakjsoner er samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre og som fører til at effektene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. Grupperes i farmakodynamiske og farmakokinetiske. Farmakologi K.Slettvåg

Større interaksjonsrisiko ved… Ved nedsatt lever og nyrefunksjon. Bruk av flere legemidler samtidig (polyfarmasi). Alkoholinntak Eldre: Økt sykelighet Aldersforandringer. Farmakologi K.Slettvåg

Farmakodynamiske interaksjoner Oppstår ved at legemiddel A direkte eller indirekte påvirker effekten av legemiddel B på virkestedet uten at legemidlets konsentrasjon forandres. Virkning på samme reseptor i samme organ. Virkning på ulike reseptorer i samme organ. Virkning på ulike reseptorer i ulike organ. Farmakologi K.Slettvåg

Farmakokinetiske interaksjoner Endring i konsentrasjon av legemiddel A som følge av legemiddel B. Interaksjon ved absorpsjon Interaksjon ved distribusjon: - endret binding til plasmaproteiner. Interaksjon ved eliminasjon: - Metabolisme: enzyminduksjon, enzyminhibisjon - Ekskresjon: alkalinisering og surgjøring Farmakologi K.Slettvåg

Enzyminduksjon Enzymer aktive i metabolismen av et legemiddel kan påvirkes av legemidler slik at produksjonen av enzymer gradvis øker til et høyere nivå. Autoinduksjon – når legemidlet påvirker enzymsystemer til å øke metabolismen av seg selv. Farmakologi K.Slettvåg

Enzyminhibisjon Et legemiddel som reduserer aktiviteten til enzymer som deltar metabolismen av legemidler har enzyminhibierende egenskaper. Autoinhibisjon: når legemidlet påvirker enzymsystemer til å redusere metabolismen av seg selv. Farmakologi K.Slettvåg

Håndtering av interaksjoner De fleste klinisk uønskede interaksjoner kan håndteres med tiltak som: Dosejustering Hyppig måling av konsentrasjon i serum Hyppig kontroll av biokjemiske parametre Farmakologi K.Slettvåg