Hvorfor er skolebibliotek viktig?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
SkolebibliotekLøftet
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Pilotprosjektet så langt
Mål: Samle bibliotekressursene i kommunen min Hvordan skal jeg få til det?
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Samarbeid folke- og skolebibliotek v/ biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan, Levanger bibliotek Skal si litt om hva vi har gjort i Levanger, og hva vi.
SkolebibliotekLøftet
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Skolebibliotekets muligheter
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Bibliotekreform 2014 Utfordringer for kommunene
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Bibliotekreform 2014 INNHOLD OG TJENESTER.
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Informasjonskompetanse Evnen til å… –finne –avgrense –evaluere –bearbeide –anvende –forstå –bruke lovlig og etisk …informasjon.
Veiledet lesing Mørkved skole
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Bibliotekprosjekt – Mortensrud skole
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
FIRST LEGO League i Molde ?
LÆREPLANVERKET FORMÅL OG STRUKTUR Ved Ola Ivar Eikebø
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Kampanjeråd Norsk Bibliotekforening Bibliotekarforbundet Biblioteksentralen Skolebibliotekarforeningen i Norge Utdanningsforbundet Elevorganisasjonen.
Utvikling av barnehage og SFO i Norge
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Bibliotekprosjekt Spjelkavik barneskole
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Kulturetaten/Nordland fylkesbibliotek Nordland fylkesbibliotek Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek (Opplæringslova §9.2) Skolen skal ha skolebibliotek.
HVA ER ET GODT SKOLEBIBLIOTEK? Skolebiblioteknettverk, støttespillere og konkrete eksempler Skolebibliotek i Nordland – Plankonferanse 20./ Randi.
Ingvill Dahl, Høgskolen i Nesna Biblioteket og den nye læreplanen Foredrag Nesna 28.september 2006 Plankonferanse skolebibliotek i Nordland.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Det digitale skolebiblioteket om å utvikle digitale bibliotektjenester til elever og lærere i grunnskolen.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
IKT for læring Mattias Øhra.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

Hvorfor er skolebibliotek viktig? Demokratiargumentet opplysning for, informasjon til og kunnskap blant et lands innbyggere er viktige forutsetninger for at demokrati fungerer foreldre/skolen kan ikke gi barn all kunnskap og informasjon som de gjennom sitt liv vil ha bruk for

kunnskap er ikke bygd på evige sannheter, det vil alltid komme ny kunnskap og nye innfallsvinkler til skolen/biblioteket gir barn/voksne kunnskap om hvordan de kan skaffe seg kunnskap og informasjon på egen hånd og hvordan man kritisk kan vurdere den informasjon man får tak i lærere og bibliotekarer som kan være veiledere, ”kompass” og trygge navigatører i informasjonen

Hvorfor er skolebiblioteket viktig? Kulturargumentet bibliotek er et av menneskehetens viktigste kulturprodukter sammen med arkiv og museum utgjør bibliotekene vår felles nasjonale hukommelse skolen har en oppgave i samfunnsmessig reproduksjon av kunnskaper og verdier som står sentrale i vår kultur, og er avhengige av at den nasjonale hukommelsen fungerer slik den er tenkt

Kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring Delrapport 1 (2007) 30% har egen plan for biblioteket Lærerne ønsker pedagogisk integrering Bemanning Kompetanse

30% har egen plan for biblioteket Skolebiblioteket integrert i skolens planer gir økt bruk og bedre pedagogisk integrering ”Gi rom lesing” har ført til at 72% av skoleledere i grs har drøftet hvordan skolen skulle forholde seg til de tiltakene som gjaldt skolebiblioteket.

Lærerne ønsker pedagogisk integrering Vanlig å samarbeide om å finne bakgrunnstoff til temaer/prosjekter Sjelden samarbeid om det pedagogiske opplegget Elevene oppmuntres til å bruke biblioteket både til tema/prosjekter og til lesing Sjelden oppfordring til å lære data/ikt og informasjonskompetanse

Bemanning Kun skolebibliotek som ansvarsområde: 80% vgs-bibliotekarer 18% grs-bibliotekarer Skolebibliotek kombinert med andre oppgaver: 17% vgs-bibliotekarer 70% grs-bibliotekarer Personale og åpningstid er de to faktorene som trekkes oftest fram som grunnlag for gode skolebibliotek

Kompetanse Bibliotekarutdanning er eksamen fra JBI eller UiT og lærer med bibliotekfaglig tilleggsutdanning av minst ett halvt års varighet (bibliotek- og informasjonsfag,skolebibliotekkunnskap) 55% vgs-bibliotekarer 34% grs-bibliotekarer

SKOLEBIBLIOTEKET I BIBLIOTEKUTREDNINGEN BIBLIOTEKREFORM 2014 (2006)

DEL 1 STRATEGIER OG TILTAK Læringsarenaer som bidrar til Kunnskapsløftet Fornyelse av kompetanse og opprustning av utstyr Samarbeid mellom folkebibliotek og skole/skolebibliotek kan bidra til å gi elevene et bedre bibliotektilbud totalt sett

1.4 VIDEREUTVIKLE BIBLIOTEKET SOM LÆRINGSARENA OG LÆRINGSRESSURS Bibliotekene skal være en kunnskapsbase for formell og uformell læring …skal være godt integrert i læringsmiljøene ved utdanningsinstitusjonene …skal bidra til å styrke informasjonskompetanse hos studenter, skoleelever og den øvrige befolkningen

TILTAK: Utvikle verktøy og metoder for opplæring i informasjonskompetanse Operasjonelt mål: Utprøving av metoder for utvikling av informasjonskompetanse. Skal være igangsatt i løpet av 2008

STRUKTUR OG ORGANISERING Utviklingsprogram for skolebibliotekene i grunnskolen Modellutvikling og forsøksvirksomhet som også inkluderer samarbeid mellom folke- og skolebibliotek Egen koordinator for alle skolebibliotek i en kommune

TILTAK: Iverksette et program for skolebibliotekutvikling Hvilke funksjoner skal skolebibliotekene ivareta i en mer digital fremtid Ressurs- og kompetansebehov Hvordan skole- og folkebibliotek kan samarbeide. Bygge på erfaringer og kunnskap fra Gi rom for lesing og Utdanningsdirektoratets skolebibliotekundersøkelse i 2006.

TILTAK: Styrke krav til skolebibliotektjenester i forskriften til opplæringsloven Krav til skolebibliotektilbudet bør formaliseres gjennom en endring av forskriften til opplæringsloven.

KUNNSKAPSLØFTET Hvilke kompetansemål blir viktige for bibliotekene? Alle kompetansemål for alle trinn i alle fag må gjennomgås nøye av både folkebibliotek og skolebibliotek Hvilket lærestoff velger de ulike skolene/klassene for å nå kompetansemålene – valget er ditt? Utfordring: møter mellom bibliotekarer og lærere for å diskutere hvilke kompetansemål biblioteket kan bidra til å nå

Kompetansemål som nevner bibliotek særskilt - norskfaget etter 2. årstrinn Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing etter 4.årstrinn Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett etter 7.årstrinn Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Etter 10.årstrinn Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder etter Vg3 – studieforberedende og påbygning til generell studiekompetanse bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

Læringsplakaten stimulere elevene …til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning” ”stimulere elevene…i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse” fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter” Skolebiblioteket er en støttespiller i dette arbeidet

Lokal metodefrihet – konsekvenser for skolebibliotek Den skolebibliotekansvarlige må sammen med kolleger klargjøre skolebibliotekets rolle i de ulike metodene som brukes ved egen skole Forutsetter kanskje et enda tettere samarbeid mellom den skolebibliotekansvarlige og enkeltlærere?

GRATIS LÆREMIDLER OG SKOLEBIBLIOTEKET Utlånsordning Hvem gjør innkjøpet? Hvem klargjør for utlån og administrerer? Stipend Hvordan fordeles midlene? Hvem administrerer?