Samarbeid folke- og skolebibliotek v/ biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan, Levanger bibliotek Skal si litt om hva vi har gjort i Levanger, og hva vi.

Presentasjon om: "Samarbeid folke- og skolebibliotek v/ biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan, Levanger bibliotek Skal si litt om hva vi har gjort i Levanger, og hva vi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid folke- og skolebibliotek v/ biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan, Levanger bibliotek
Skal si litt om hva vi har gjort i Levanger, og hva vi tenker oss framover. Og litt om hvorfor samarbeid skole- og folkebibliotek er viktig.

2 SKOLEBIBLIOTEKENE I LEVANGER
Skolebibliotekene lavt prioritert i mange år L97 – nye arbeidsmåter innføres – gode skolebibliotek kreves Skolene mangler ressurser og kompetanse på bibliotek Folkebiblioteket legger ned 2 filialer i 2001 og bruker ressursene mot skolene Gi rom for lesing! – strategiplan 2003 Prosjektsøknad SKOLE + BIBLIOTEK = SANT! Slik har det vært i mange kommuner, og lite har til nå blitt gjort. To skolebibliotek var kombinasjonsbibliotek med filialer av folkebibliotek. Resten var av varierende kvalitet, men dessverre langt unna intensjonene i læreplanen. 2001 var et vendepunkt i Levanger. Førstehjelp: Bokbusstilbud til skolene lengst unna. Deretter oppgradering av skolebibliotekene. Noen skoler ivrige etter å bli med på dette, andre mindre ivrige. Arbeidet har ikke gått fort pga små ressurser. Bokbuss og oppfølging av de første bibliotekene brukte opp ressursene, i tillegg til at hovedbiblioteket har fått økt aktivitet, ikke minst fra skolene. I 2001 hadde vi 20 klassebesøk med undervisning i året, nå er vi oppe i 70. Men så skjedde det noe i 2003 igjen. Strategiplanen kom. I strategi planen presiseres det at det er viktig å utnytte den kompetansen som finnes, og å bedre samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene. Denne tanken var vi tidlig ute med i Levanger. Og det må også sies at vi opplevde nok en del hoderysting i folkebibliotekkretser til å begynne med: ”Skal dere virkelig gjøre arbeidet som skolene burde gjort sjøl?” Men tanken var at i stedet for å bruke ressurser på to filialer som ikke ble brukt annet enn som skolebibliotek, skulle vi bruke de samme ressursene mot alle skolene, slik at alle elevene i kommunen fikk et litt bedre tilbud. Og samtidig hjelpe skolene til å komme på banen når det gjaldt skolebibliotene sine. Skal vi skape gode lesere må vi gi ungene et godt bibliotektilbud. DET var vi opptatt av. Dessuten er barn og ungdom et satsingsområde for oss, og da er skolene en naturlig samarbeidspartner. Prosjektsøknad SKOLE+ BIBLIOTEK=SANT! Vi fikk midler, som resulterte i at arbeidet tok ny fart. (Bruker AETAT-tilbud for å få mest mulig ut av pengene.)

3 SKOLE + BIBLIOTEK = SANT!
MÅL Prosjektet skal styrke skolebibliotekene og kompetansen i bruk av dem. Alle skolebibliotekene skal oppgraderes til et minimumsnivå innen 2006. Prosjektet skal igangsette lesestimuleringstiltak og heve kompetansen innen litteraturformidling. Når vi skulle skrive prosjektsøknad måtte vi begynne å tenke litt mer strukturert og strategisk. Minimumsnivå: Levende boksamling Oppdatert boksamling Tidsaktuell boksamling Bredt litteraturutvalg Ulik lesbarhet (også lettlest for større elever) Godt utvalg av faglitteratur og oppslagsverk Hensiktsmessige lokaler (plassering, sittegrupper m.m.) PC tilgang (internett og søk i egen base)

4 SKOLE + BIBLIOTEK = SANT!
DELMÅL Lage en samarbeidsmodell for de kommunale skolebibliotekene og folkebiblioteket i Levanger, for bedre utnyttelse av ressurser og utvikling av kompetanse i bruk av skolebibliotek. Bygge opp / revitalisere skolebibliotekene slik at de blir hjertet i læringsprosessen. Organisere samlingene på en mest mulig brukervennlig måte. Gjøre alle skolebibliotekene i kommunen søkbare på nettet via bibliotekets Bibliofil-server, og dermed effektivisere bruken av samlingene.

5 SKOLE + BIBLIOTEK = SANT!
DELMÅL Utvikle et samhandlingsnettverk for lesestimulering med flere aktører og på tvers av skolene. Motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing både i skole og fritid. Øke foreldredeltagelsen gjennom konkrete litteraturtips på foreldremøter og barselgrupper. Øke kompetansen blant lærere og førskolelærere når det gjelder litteraturformidling rettet mot barn og unge.

6 Revitalisering av skolebiblioteket Prosessen
Brukermedvirkning Kassering Kategorisering Innlegging i base Merking og plasting Plassering, organisering, møblering m.m. Viktig å ha med ledelsen. Mest vellykket der rektor tar initiativet til samarbeid, og ønsker å prioritere skolebiblioteket. Også viktig at alle lærerne er med i prosessen for å få eierfølelse for SITT skolebibliotek. Ikke minst for å få de ansatte til å få tro på at dette skal vi får til. Møter ofte et ”apatisk” forhold til skolebiblioteket: ” Det er så dårlig at det er ikke mulig å gjøre noe” har vi fått til svar. Nye bøker ble satt bort i esker, for det var jo ingen vits likevel. Også skoler hvor det hadde vært fokus på lesestimulering i flere år, og hvor kompetansen på dette området var stor, så var ikke skolebiblioteket prioritert. Det var rett og slett oppgitt. Kassering SVÆRT VIKTIG! Vanskeligst å få forståelse for. Vanskelig å få aksept for at slitte og uaktuelle bøker MÅ kastes. Egentlig litt rart: Dette er bøker ingen lærere ville finne på å bruke i undervisningen. Kasserte bøker kan selges og inntekten brukes til å kjøpe nytt. Biblioteket skal være som godteributikken: et sted ungene synes det blir vanskelig å velge for det er så mye de gjerne vil ha lest. Kategorisering: Brukervennlig organisering av samlingen Innlegging i base: Bruker samme system som folkebiblioteket. Enhetlig system. Kompetanse på systemet eksisterer. Sentralt systemansvar. Intern opplæring. Merking og plasting: DUGNAD! Eierforhold til biblioteket Plassering: Har man mulighet til å plassere biblioteket sentralt GJØR DET! Organisering: Lag gjerne temakroker: Hestehjørnet, Fantsykroken etc. Møblering: IKKE plasser de mest utslitte møblene her. Puss opp, finn noe som kan brukes, el. kjøp nytt.

7 Revitalisering av skolebiblioteket ansvarsdeling
Folkebiblioteket Veiledning (kassering, kategorisering, organisering, plassering m.m.) Opprette database Legge inn samlingen i Bibliofil Systemansvar Opplæring av skolebibliotekansvarlig(e) Bistå med tips og råd for videre utvikling Skolene Være med på kassering og kategorisering Kjøpe PC, scanner og sørge for oppkobling Plasting og merking Møbler og annet utstyr Innkjøp av nye bøker/ vedlikehold og oppgradering av samlingen samt katalogisering av nye bøker

8 Oppgradering av skolebibliotekene Status i dag
Ferdig med 6 skolebibliotek til nå (åpnet 2 i høst) Fortsatt flere igjen (6-8) – 3 nye planlagt ferdige i 2005 Kontinuerlig oppfølging av de som er ferdig oppgradert Ferdig med oppgradering til minimumsnivå i 6 skolebibliotek. 6-8 igjen avhengig av hvordan man regner. Noen er i samme resultatenhet, men er fysisk adskilt på hver sin skole. Har startet registrering av ett. Har gjennomført kassering i de to neste som står for tur. Dessuten har ett av dem kommet svært langt ved egen hjelp, etter å ha bestemt seg for at dette skal vi prioritere. (”Kun” registrering igjen.) Regner med å bli ferdig med 3 til i 2005.

9 Litteraturformidlig / lesestimulering rettet mot skolene
Den kulturelle skolesekken (Kultursekken) 2. og 5. klasser Andre klassebesøk Deltar på foreldremøter, lesevaker (leseprosjekt) m.m Møteserie med egne og eksterne foredragsholdere (startet våren 2003) Kultursekken igangsatt fra 2004. Mange klassebesøk også fra andre klassetrinn. Økning fra 25 til 70 på 3 år. Ofte spørsmål om å snakke om bøker og lesestimulering på foredremøter og i forbindelse med leseprosjekter på skolene. Kontakten mellom skolene og biblioteket er blitt mye bedre, og har ført til et nærmere samarbeid på flere områder. Dette har vi startet med på grunnlag av tilbakemeldinger vi har fått fra lærere. Det mange ofte føler de mangler når de skal drive lesestimulering blant elevene er kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Og ikke minst NY barne- og ungdomslitteratur. Planlegger 2-3 møter hvert semester. Samarbeid med Norli. Forskjellige forelesere og ulike tema fra gang til gang. Ulike målgrupper.

10 Hvorfor viktig med samarbeid?
Kompetanse Forskjellig fokus Ressursutnyttelse Allsidig bibliotektilbud Bibliotekkompetanse mangler i de fleste skolene. Viktig å bygge opp kompetanse i skolene. Noen steder har ansvaret for skolebiblioteket gått på rundgang, og det er ikke med på å bygge opp tilstrekkelig kompetanse. Skolene har mer fokus på læringsaspektet. Biblioteket har mer fokus på leseglede og formidling av litteratur på litteraturens egne premisser. Begge deler er nødvendig. Her kan vi utfylle hverandre. Ressursutnyttelse. Bruke de ressursene som finnes på best mulig måte. Gjelder både kompetanse, mediesamlinger og annet. Gi elevene et mest mulig allsidig bibliotektilbud i løpet av skoletiden.

11 Ønsker for framtida Utvikling må ikke stoppe opp etter oppgradering, men fortsetter etter initiativ fra skolene selv. Noen mønsterskoler - som kan være noe å strekke seg etter for de andre - hvor skolebibliotekene integreres i den pedagogiske virksomheten. Hva betyr integrering i den pedagogiske virksomheten?

12 Skolebiblioteket som en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet
Nødvendig stillingsressurs på plass Løpende samlingsutvikling og et vidt spekter av informasjons- og kommunikasjonskilder i skolebiblioteket Skolebibliotekar / pedagog med kompetanse i bibliotekarbeid Skolebibliotekaren jobber i fellesskap med det øvrige pedagogiske personalet Hva betyr det at skolebiblioteket er en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet: Kanskje kan man få dette til ved å tenke nytt. Jfr. Vuku. Biblioteket skal være et pedagogisk verktøy. Jfr. Hårstad Om man ikke kan ansett noen ny, så må kompetanse bygges opp over tid. Flere utdanningstilbud i dag. NB! HiNT Når disse punktene er på plass er det likevel to hovedforutsetninger for å få til integrering av bibliotekets kompetanse i læringsarbeidet: Bibliotekaren må ha kjennskap til skolens organisering, læreplanene og til hvordan læring foregår for å kunne være i dialog med lærer og elev Læreren må ha kjennskap til bibliotekets innhold og bibliotekarens kompetanse i informasjonsinnhenting for å kunne bruke det som verktøy i egen undervisning

13 Samarbeidsavtale folke- og skolebibliotek
Mål Alle barn i Levanger skal kjenne og kunne bruke sitt skolebibliotek og sitt lokale folkebibliotek før de forlater grunnskolen. Samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene i Levanger skal sikre barn og unge i grunnskolealder et godt og allsidig bibliotektilbud. Bibliotekene skal være kilder til kunnskap og opplevelse stimulere til leselyst og leseglede gi barn og unge tilgang til et vidt spekter av informasjons- og kommunikasjonskilder. Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene skal sikre best mulig ressursutnyttelse av kommunens bibliotektilbud. Samarbeidet skal bidra til kompetanseheving innen litteratur- og bibliotekkunnskap for de biblioteksansvarlige på skolene og det øvrige pedagogiske personalet. I forbindelse med prosjektet SKOLE+BIBLIOTEK=SANT!, jobber vi med et forslag til samarbeidsavtale mellom skolene og folkebiblioteket. Pkt. 1: Kultursekken et viktig virkemiddel.