Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Forside/oversikt Fag / tema Samfunnsfag, Norsk, Engelsk Trinn 5. trinn
NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Læreplan i fremmedspråk. Generelle trekk ved det digitale i læreplanen  Personvern  Opphavsrett  Kildekritikk.
Guttorm Hveem Digitale tankekart i læring og undervising guttorm.hveem.no twitter.com/ghveem.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i Mat og helse
Den digitale dimensjonen i læreplanen for naturfag
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
IKT i barnehagen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Veiledet lesing Mørkved skole
Digital ferdigheter i alle fag
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Sammensatte tekster.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Samfunnsfaget Hva digitale verktøy tilfører faget Digitale verktøy innen samfunnsfaget er glimrende til å anskueliggjøre, illustrere og aktualisere fenomener.
Læreplanen Historie Vg2.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Åskollen skole Drammen
Didaktiske analysekategorier
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Digitale tankekart i læring og undervising
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Valgfag på Kastellet skole
Sammensatte tekster ?.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Norskfaget i møte med generasjon.com Audhild Nedberg og Kari-Anne Sæther UiT.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
IKT i 2. fremmedspråk i forhold til læringsteori og L06
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
- hensikt, sjanger og sammenheng i tekst
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital

Å være digital LK-06 – grunnleggende ferdigheter –Alle elever i alle fag skal kunne ”bruke digitale verktøy” ”Å være digital” – en ny måte å: –Handle på –Uttrykke seg på –Tenke på –Forholde seg til verden på ”Digital” – nytt begrep i LK-06 –Tidligere brukte man IKT –Begrepet digital meir dekkende Eks kalkulatorer, pulsmålere, digitale klokker, kamera

Å være digitalt kompetent Relevans: –Man lærer seg de digitale mediene i en faglig sammenheng og lar elevene bruke det der det er faglig relevant Repertoar: –Omfatter de konkrete mulighetene som finnes i digitale medier – man utvikler et repertoir for det faget man underviser i Refleksjon: –Evne til nytenkning man ar nødt til å ha i undervisningsarbeid generelt, og i bruk av digitale medier spesielt

Å være faglig fundert Det å kunne lese og skrive er ikke det samme i naturfag som i norsk. Det samme gjelder det å være digital Sentrale verb brukt i L-06: 1.Utforske, måle, visualisere, simulere, levendegjøre, registrere 2.Beregne, informere, utøve kildekritikk, velge informasjon, utarbeide 3.Produsere, komponere, redigere, kritisk vurdere ”Multimedial” brukes bare i norskplanen Fagspesifikke ressurser Vurderingsaspektet: –Hvilke kriterier skal man vurdere etter –Utvikling av 1.Læringsmål 2.Kjennetegn/kriterier 3.Elevens egenvurdering

Å være digital – på nettet Å kommunisere på nettet (RLE og fremmedspråk) Å lage kollektive tekstvever på nettet (norsk og engelsk) Å bruke kilder fra nettet (naturfag, historie, RLE) Å hente bilder og lydfiler fra samlinger på nettet (musikk, K&H) Kommunikasjon i åpne eller lukkede arenaer Nettvett: –Personvern –Kildekritikk –Opphavsrett

Fritidskultur – og skolekultur Elevene anvender multimediale verktøy i langt større grad hjemme enn på skolen På skolen: tradisjonelle tekster via Office- program Utnytting av elevenes fritidskompetanse i skolen

Teknologiens potensial for nye skolesjangrer Teknologien har et potensial som brukerne kan realisere Det er først når menneskene – lærere, elever eller andre – har gjort mediet til sitt, og sammen konstruerer bruksmåter og arbeidsmåter som de tror på, at teknologien gir mening Et digitalt verktøy kan ofte realiseres i form av sjanger, aktiviteter og formål –Eks Power Point som presentasjonsverktøy kan også brukes som tenke- og struktureringsverktøy og det kan også brukes som et multimedialt verktøy om skjønnlitteratur