UNIVERSELL UTFORMING.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanseprogram for fylkeskommuner og kommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde Et samarbeid mellom KRD, MD, Deltasenteret,
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
UU og Fylkesmannens rolle
Royal Ministry of Culture and Church Affairs Hordaland 10. september Universell utforming Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet,
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Fylkesmannen i Buskerud Study trip Estonian municipalities Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver.
Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA – tiltak og virkemidler.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Universell utforming akkurat nå
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Clas Ola Høsøien NAS høstmøte Trondheim 2009
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Universell utforming. Hva er universell utforming? Rosa Park - Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.
Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven iverksatt HVA BØR VÆRE SAFOS FOKUS NÅ? Gardermoen 24. januar 2009 Kjell Erik Øie statssekretær.
Clarion Hotel Stavanger, 18. april 2013.
Foto: Einar M. Aslaksen Åse Kari Haugeto, leder Deltasenteret
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet,
Kjell Erik Øie Statssekretær
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Hva er universell utforming?
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
EIDSKOG KOMMUNE Vi tør å handle annerledes Eidskog skal være en løsningsorientert foregangskommune som viser vei. Visjon.
Grad av tilrettelegging 1 «Framkommelig» 2 «Tilgjengelig» 3 «Brukbart» 4 («Livsløp») 5 Universell utforming Omtale av boliger; sakset fra NIBR/Byggforsk-rapport.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Universell utforming fra ide til realitet Husbankens jubileumskonferanse Førde 3.oktober 2006 Seniorarkitekt Eli Holmefjord Clarke.
15. jul Kan norske arkitekter bli best i verden på universell utforming? NAL–akademiet Design og tilgjengelighet – universell utforming Geir Barvik.
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
Bydelens strategiske plan
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Universell utforming Håndbok 238 Veiledning (høringsutgave)
Universell utforming i Nasjonal transportplan Partnerforum: Universell utforming og statsforvaltningen Blindern, Trine Hagen Vegdirektoratet.
Universell utforming UU i kommunene. Hva er Universell Utforming (UU)..?? Universell utforming i kommunale planer Praktisk diskusjon.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Bærekraftig boligbygging
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
UU og Fylkesmannens rolle
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Utskrift av presentasjonen:

UNIVERSELL UTFORMING

Historikk I Norge fikk universell utforming en sentral rolle gjennom Manneråkutvalgets innstilling i 2001. Universell utforming ble løftet fram som strategi for en inkluderende samfunnsplanlegging der hovedløsningen skal kunne brukes av alle

Definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassign og en spesiell utforming.

De sju prinsipper 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

De fysiske omgivelser Universell utforming gjelder den fysiske og tekniske utformingen av produkter og omgivelser. Produkter omfatter også informasjons- og kommunikasjonsteknologi og produkter innen tjenesteyting.

Universell utforming innebærer en sammenhengende planprosess fra overordnet, langsiktig samfunns-planlegging til den konkrete utformingen.

Universelt utformet løsning Ingen spesialløsninger Alle kan bruke hovedløsningen Likeverdige forhold for alle borgere Kunnskap om mangfold i befolkningen Kvalitetskrav til tilgjengelighet og brukervennlighet Brukermedvirkning for å sikre tilgjengelighet og brukervennlighet

Tilgjengelighet kontra universell utforming Tilgjengelighet kan sikres gjennom særløsninger Universell utforming forutsetter at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerforutsetninger

REGJERINGENS HANDLINGSPLAN Planens mål er fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Det innebærer at alle samfunnsborgere skal ha de samme muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse.

Sektoransvarsprinsippet gjør at statlige, lokale og regionale myndigheter og privat sektor har et selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til tilgjengelighet og universell utforming innen sine områder. Statens oppgave er å koordinere og samordne arbeidet gjennom styringsdokumenter og en bred dialog med alle berørte parter.

NASJONALE MÅL De nasjonale mål som søkes ivaretatt med Rundskriv T-5/99B, oppsummeres slik: Å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på likestilt måte. Å ivareta det offentlige ansvar for å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle.

Kommuneplan for Oslo l Kommuneplan 2004, Oslo mot 2020, er hovedmålet en åpen, inkluderende og tilgjengelig hovedstad for alle. Under Kap. 4 Mål og strategier, heter det blant annet; Tilgjengelighet og tilpasning for funksjonshemmede bygges inn i alle kommunale planer og vedtak.

UNIVERSELL UTFORMING OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Målsettingen ved bruk av prinsippet om universell utforming er tilgjengelighet og brukbarhet for alle gjennom de ordinære løsningene. Hva betyr så dette for planleggerne og de som berøres av planleggingen?

Samfunnsplanlegging som tar hensyn til universell utforming forutsetter: Kunnskap om ulike befolkningsgrupper Overordnede mål Metodikk for å vurdere behov Bedre planfremstilling og beslutningsgrunnlag Brukermedvirkning

UNIVERSELL UTFORMING OG BYGGVERK Prinsippet om universell utforming av byggverk betyr at den valgte løsningen skal kunne benyttes av alle. Man skal ikke ha egne særløsninger for orienterings- og bevegelseshemmede, eksempelvis egne innganger.

Spesielle brukerbehov har frem til i dag ofte blitt ordnet med dårlige spesialløsninger, funksjonelt og estetisk, i tillegg til de ordinære løsningene. Årsak er at krav utover standardløsninger, ofte blir ansett som særkrav.

Siden 1500-tallet har arkitekter brukt ”den spreke unge mannen” som målestokk, og planlagt ut fra det synet at befolkningen er en ensartet homogen gruppe. Brukbarhet for alle har ikke vært et styrende element. Trapper har ofte vært benyttet som hovedadkomst til bygninger, noe som har medført at de som ikke kan bruke trappene, er henvist til sideinnganger, bakveier, vareheiser etc.

Inne i bygget oppstår ofte problemer med å finne veien. Trinnfri forflytning må skje via lange og tunge omveier, og man kan ikke benytte de vanlige kommunikasjonsveiene. Orienterings- og bevegelseshemmede kan ofte bare bruke en begrenset del av bygningene og tjenestene. Dårlig inneklima og materialer kan føre til allergiske reaksjoner.

UNIVERSELL UTFORMING OG UTEAREALER Arealplanlegging og arealbruk omfatter utforming og vedlikehold av gater, veier og friluftsområder. Utestenging kan være et resultat av egenskaper ved områdene som velges for bygging, lokalisering og innbyrdes organisering av byggeområder.

Universell utforming er derfor nødvendig i alle ledd av planleggingen, slik at alle involverte er bevisst på hvordan de ulike løsningene kan brukes av hele befolkningen. Viktig problemstilling: Hvilke forhold stenger folk ute?

UNIVERSELL UTFORMING OG TRANSPORT Ca 20 % av befolkningen har problemer med å benytte kollektivtransport på grunn av manglende tilgjengelighet. Universell utforming i transport betyr at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så stor grad som mulig uten behov for bistand.

Universell utforming i transport betyr at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så stor grad som mulig uten behov for bistand. For å gjennomføre universell utforming innen offentlig transport er det viktig å ha fokus på hele reisekjeden – fra planlegging av reisen frem til ankomst.

Reisekjeden består av fem hovedledd 1. Informasjon: skal være tilpasset alle reisende før og under reise, på terminal og holdeplass. 2. Til / fra holdeplass: veien til / fra holdeplass / terminal skal være nivåfri, lett å finne og godt vedlikeholdt uansett årstid.

Holdeplass / terminal: skal gi mulighet for hvile, ha ledelinje, gode kontraster og høyde på kantstein som gir trinnfri adkomst til transportmiddel. Billettering: billettautomater / betalings- systemer er tilpasset alle reisende. Transportmiddel: skal ha lavgulv/ entré med hel rampe som gir trinnfri adgang av og på transportmidlene, kontrastfarger etc. Det bør være heis på langdistansebusser.

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2006 - 2015 Nasjonal transportplan 2006 – 2015 har fastsatt at universell utforming skal være integrert i all norsk samferdselspolitikk. Dette skal gjennomføres blant annet gjennom BRA – programmet. Stortinget har vedtatt at universell tilgjengelighet skal være det 5. hovedmålet for norsk samferdselspolitikk som oppfølging av Nasjonal transportplan.

Plan- og bygningsloven § 2 Formål Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.

§ 77 Utføring av byggearbeid Ethvert byggearbeid skal utføres fagmessig og teknisk forsvarlig slik at det ferdige byggverket tilfredsstiller de krav som er satt til sikkerhet, helse, miljø og brukbarhet i eller i medhold av denne loven.

§ 1-1 Lovens formål Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Tekniske forskrifter Teknisk forskrift skal sikre tilgjengelighet og brukbarhet for alle. Kravene som settes er funksjonskrav, og ikke konkrete krav til utførelse. Disse gir rom for flere utførelser. Kravene i forskriften er juridisk bindende og må derfor følges

§ 10-1 Generelle krav Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for andre byggverk så langt det passer

Tilgjengelighetsloven § 1 Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

§ 2 Virkeområde Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.

§ 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet.

§ 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.

§ 10 Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

Universell utformet ?

KONKLUSJON Universell utforming – tilgjengelighet for alle skal være et førende prinsipp i all planlegging og i alle tiltak. Det må understrekes at universell utforming innebærer en sammenhengende planprosess fra overordnet, langsiktig samfunnsplanlegging til den konkrete utformingen.

Et samfunn planlagt og utformet etter universell utformings prinsipper, vil være et bedre samfunn og leve i for alle mennesker, ikke bare for funksjonshemmede.

Dette betyr; Ny måte å tenke på Forståelse for universell utforming Økt samfunnskompetane Økt planleggingskompetane Likeverdighet på alle samfunnsplan Nye og skjerpede lovkrav Konkrete målkrav

Arbeidsmetodene er inkluderende og demokratiske, med vekt på medvirkning En utforming av samfunnet som tar hensyn til hele livsløpet, og til mangfoldet i befolkningen Det er god samfunnsplanlegging og god samfunnsøkonomi å utforme ordinære løsninger som alle kan bruke. Utformingen er bærekraftig og man slipper fordyrende tilleggsløsninger.

forstår man ikke nåtiden Visdomsord Hvis man ikke kjenner fortiden forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden Simone Weil, fransk forfatter