UNG som skyggeredaksjon

Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist og føler meg heldig. Heldig, fordi avisen jeg jobber i, vil noe mer.

1: Vi brukte mer enn en hel dag. Kort om hvordan vi la opp dagene. 2 Hva lå bak valgene til UNG-reporterene under skyggeredaksjonsprosjektet og hva mener de er feil med avisa/aviser i dag? 3 Konklusjon. 4.Litt om layouten vi valgte. Hvordan gjennomførte vi det?

Hva lå bak valgene til UNG-reporterene og hva mener de bør gjøres annerledes i HA/andre aviser i dag? 5 punkter

1. Vi liker ikke at intervjuobjektene er autoritetspersoner som vi hører uttalelser fra konstant Dette ser vi til stadighet i avisa. Under prosjektet så vi det i den ordinære redaksjonens artikkel om den nye storskolen. I tillegg skrev den ordinære nyhetsstaben om hvor stort bygget er, forklaringen på utrykket storskolen, at skolen ble dyrere enn først planlagt og at de har Otta-skifer på gulvet.

2: Politikere.. Ja, de vedtar ting, men hva betyr det for ungdom og hva de om det? Vi er lei av at politikere er i avisa konstant! Så, vi intervjuet noen ungdommer om hva de synes. Politikk er viktig, men diskusjonen rundt vedtakene og forslagene og ungdommens synspunkt mener vi er viktigere.

3 : Bruk av personer ”høyt oppe i systemet” og fremmedord For mye av dette gjør at ungdom distanserer seg fra avisene, og ikke leser, mener vi. Ett eksempel er Kjøpe, ikke leie leilighetsartikkelen til den ordinære nyhetsstaben. Bruk ungdom som kilder, om de er gode nok! Få frem deres tanker og erfaringer! – Hanne Maren lot intervjuobjektet, den unge boligkjøperen, fortelle og gi råd.

4: Avisene, spesielt lokalaviser går ofte i overflaten på temaer. Ett eksempel er voldtekt Den ordinære nyhetsstaben brukte nesten en side på den nye voldtektshåndboken. Vi gjorde det helt annerledes. Hvorfor? Nyheten er interessant, men den trenger ikke å overdrives. Personlige erfaringer er lettere å relatere til. Vi mener at temaer som dette må sees på annerledes. Hvorfor skjer voldtekt? Konsekvenser for fornærmede?

5: Vi tør å ha meninger og gi utrykk for de Artikkelen om markeringen av FN-dagen. Dagen da alle elever blir inndelt i fattig og rik på skolene. Aurora og Henriette, som skrev denne saken synes at elever tar denne dagen lite alvorlig og som en fridag de ikke lærer noe av. De la derfor til liten "tankevekker"/en direkte henvendelse til elevene om dette.

Få artiklene ned på ungdommens nivå; – Presenter medelever og venner av dem. – Bruk kilder som snakker det samme språket som ungdommen, ikke bare byråkrater og politikere. MEN; Ikke bruk et for enkelt språk. Våg å bruke noen fremmedord. Bare ikke la hele artikler være preget av intervjuobjekter som bare snakker med fremmedord. – Brukes politikere og autoritetspersoner i artikler- vær kritiske til hva de sier, og bruk gjerne ungdom til å skrive politiske artikler som omhandler ungdom. Vi vil ha artikler som forteller mer, og gir oss informasjon som vi kan diskutere!

Layout Endringer i planene: Politinotiser. Vi sjekket de, men fant ut at vi ikke trodde de unge leserne hadde interesse av de. Vi valgte også vekk NTB-notiser, med unntak av en. Vi valgte i stedet å dra ut de aller fleste artiklene våre over ei hel side. Dette ble veldig fornøyd med; Avisen har klare oppslag, som er oversiktlige og heller går i dybden. På denne måten tror vi unge lesere lettere tar seg tid til å lese avisa. Vi har også blåst opp bildene, for dette er et viktig blikkfang som vekker leselyst. Faktabokser er lett tilgjengelige, markert klart og tydelig.

Forsiden Totalt ulik fra den vanlige. Blikkfang. Vi valgte å kjøre på den saken som angår mange tusen ungdommer i distriktet; storskolen, samt talentene som blir i HamKam, tross lite spilletid. Foruten dette, så valgte vi å kjøre to av de andre sakene nederst.