Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet og fartstid fra 1. linjen/sosialtjenesten siden 1993.

Hva er det vi ser og opplever ”ute hos oss”?? Brukere i livssituasjoner preget av forkommenhet; dårlige både fysisk og psykisk, følger ikke opp medisinske anbefalinger, kvalifiserer seg ikke for medisinering, eller tiltakene våre og om så var svært så kortvarige inne.. som ikke evner å bo, boligene søples ned – blir brannbomber – blir rene reir-naboene går bananas, husleien betales ikke – oftes UFBère. Møter preges av høyt ”konfliktnivå” – mye støy på Nav/sosialkontoret, ivaretar ikke sin egen økonomi, nødhjelp, avhengig av lavterskeltilbudene, utestengninger fra offentlige kontorer grunnet verbal og fysisk utagering. Avtaler følges ikke opp; selv om det kan dreie seg om livsviktige ting, oppleves ikke å prioritere eller å være motiverte for hjelpen vår - og kommer de først på avtaler blir det bare surr…..klarer ikke å bli værende…sittede…deltagende. Kommunikative utfordringer; vi må snakke om og gjøre noe med…., men brukeren vil kun fokusere på alt annet. Temaet skifter hele tiden og det er i hvert fall slik at jeg JEG aldri har blitt forsøkt hjulpet på noen som helst måte av noen noen gang...

-Å fylle ut søknader eller å levere en så enkel ting som en kvittering  politiet eller legevakten neste? -kjennetegnes av KAOS; alle roper på alle og her må jo noen se å snart gjøre noe….HVEM har ansvaret her? Nå må jo kommunen gjøre noe, så elendige tiltak kommunen har som gjør at noen kan ha det slik…. -Inn og ut av psykiatrien: rusutløste ”psykoser”? Selvskadende og til tider ganske så tøffe å være i nærheten av….. Personlighetsforstyrra, ”antisosial/psykopat”, en klar dobbeldiagnose, men ikke den som passer inn her…… Rusfeltet sitt ansvar…..kommunal oppgave…..Dere må først behandle rusen, så kan vi jo ta en prat igjen? -like fort ute av- som inne i rustiltakene på spesialistnivå; passer ikke inn i gruppa her oppe, deltar ikke i behandlingen, støyer mye og tar alt fokuset, ødelegger for behandlingen, større utfordring enn hva vi klarer, når vi ute endelig får ham inn, sendes han på perm og ryker, møter ikke til avtaler  ikke motivert neste pasient…. Nei send de til en privat omsorgsinstitusjon, det må jo være en lur ide? Raserer han en spesialistinstitusjon så skjer sikkert ikke det samme med en privat institusjon…… Fengslet rapporterer om og ser en meget godt fungerende kar…… men allikevel en kar som nesten er mer inne på soning enn utenfor….

Spesialisttjenesten kan oppleve karen som godt fungerende og som en ressurs mens vi ute tar med oss politiet/securitas på møtene når vi forholder oss til ham….. og ups…. et eller annet skjedde inne på post og nå må han ut……. helst i går…. Så, hva er det vi har behov for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten til? Jo, hva søtten skal vi gjøre her????? Hvor blir det av samhandlingen i praksis? ”Ferdigbehandlet” når de skrives ut? Ikke rett til nødvendig helsehjelp lenger? Og hva nå da? Hvor er tilbudet innen spesialisttjenesten ift akkurat denne pasienten, og er ansvaret begrenset til det som skjer på ”sykehuset”? Livet leves vel ikke der og hvor er det det støyer mest? Nok av utfordringer her ute og hva kan dere hjelpe oss med? Vi opplever ikke at det å gi dem bolig løser så mye…. Vi trenger undervisning i og aktive redskap for å håndtere det vi opplever- og innsikt i og forståelse av hva det er vi ser. Utredninger og forståelige vurderinger som kan være aktive redskap ift å gi denne brukeren den hjelp han trenger…. Mangfold av tiltak her ute, men hvorfor fungerer de ikke??

Samhandling forankret ute hos oss, hvor jobben skjer sammen med oss og ikke ”over” oss… Å styrke kompetansen ute i kommunene på jobbingen med og rundt denne brukeren og en anerkjennelse av at denne kompetansen faktisk finnes når den først er etablert og prioriteres. Å synliggjøre behovet for- etterspørre og bistå med å styrke koordinatorrollen tillagt sosialtjenesten via sosialtjenesteloven. Å tydeliggjøre spesialisttjenestens tiltenkte rolle og ansvar overfor brukeren og oss i slike saker, av og til ligner dere litt mye på å være en sosialtjeneste  Poenget er vel ikke at spesialisttjenesten skal kjenne våre egne kommunale tiltak bedre enn oss selv? Takk for oppmerksomheten !!