Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Noen tanker om samhandling
Advertisements

HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Den vesle gutten og julenissetoget
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
I.
Skjønnlitterær fortelling
Pasient- og brukerombud i Hordaland Rune J. Skjælaaen
Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Lunner Skolefaglig rådgiver Velkommen til UNGDOMSRÅD!
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Bokanmeldelser..
Veiledning av elever / lærlinger
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Oslo kommune Sykehjemsetaten Overgrep på pasient Lena Sand
Hva er aktivitet og deltakelse?
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Bærekraftig samhandling.
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Om smidig brukerkommunikasjon Smidig 2011 Johannes Brodwall Steria Norway.
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Den store ID-quizen Hvem er du? - Ta testen nå!.
Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune
"Skal vi få til noe sammen må vi være sammen"
Individuell oppfølging i brukerens hjem Sosialt boligarbeid og oppfølging i bolig.
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
TROSOPPLÆRINGSPLAN FOR RØNVIK MENIGHET
Fadderoppgaven - hva vektlegges?
Elektronisk pasientjournal
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
”Jeg er ikke god nok for Gud!”
HVEM ER GUD, EGENTLIG? Salem
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
 Sosialtjenestens ansvar etter LOST § 6-1 og § den sier at det koordinerende arbeid i forhold til rusmisbrukere er tillagt sosialtjenesten. - §
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
100 lure ord å lære.
Telefonmanus når du ringer fra din egen liste nr 1
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Og.
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Lek og Læring i barnehagen
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
ENDELIG ER DET DIN TUR!. Nødvendige verktøy Linker herfra til universitetenes egne hjemmesider Fronter –
HIS august 2003: Telefonen ringer på kontoret til en på vår prioriterte kontaktliste Jaa Er det forsker NN? Ja God dag mitt navn er Ola Barkved, jeg arbeider.
Målgruppeanalyse av elektrikere og tømrere
Hva må til for å etablere seg i egen bolig?. Fanger må ha bistand for å få bolig. Fanger er de fattigste blant de fattige. For å få prøve må man ha en.
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Samarbeid med familien
Livsstilsending - uke 5 -
Han sier: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner.
HVA…? Enda en plan, sa Per…. Individuell Plan… Vidar Hårvik MARBORG 1.
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
Utskrift av presentasjonen:

Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet og fartstid fra 1. linjen/sosialtjenesten siden 1993.

Hva er det vi ser og opplever ”ute hos oss”?? Brukere i livssituasjoner preget av forkommenhet; dårlige både fysisk og psykisk, følger ikke opp medisinske anbefalinger, kvalifiserer seg ikke for medisinering, eller tiltakene våre og om så var svært så kortvarige inne.. som ikke evner å bo, boligene søples ned – blir brannbomber – blir rene reir-naboene går bananas, husleien betales ikke – oftes UFBère. Møter preges av høyt ”konfliktnivå” – mye støy på Nav/sosialkontoret, ivaretar ikke sin egen økonomi, nødhjelp, avhengig av lavterskeltilbudene, utestengninger fra offentlige kontorer grunnet verbal og fysisk utagering. Avtaler følges ikke opp; selv om det kan dreie seg om livsviktige ting, oppleves ikke å prioritere eller å være motiverte for hjelpen vår - og kommer de først på avtaler blir det bare surr…..klarer ikke å bli værende…sittede…deltagende. Kommunikative utfordringer; vi må snakke om og gjøre noe med…., men brukeren vil kun fokusere på alt annet. Temaet skifter hele tiden og det er i hvert fall slik at jeg JEG aldri har blitt forsøkt hjulpet på noen som helst måte av noen noen gang...

-Å fylle ut søknader eller å levere en så enkel ting som en kvittering  politiet eller legevakten neste? -kjennetegnes av KAOS; alle roper på alle og her må jo noen se å snart gjøre noe….HVEM har ansvaret her? Nå må jo kommunen gjøre noe, så elendige tiltak kommunen har som gjør at noen kan ha det slik…. -Inn og ut av psykiatrien: rusutløste ”psykoser”? Selvskadende og til tider ganske så tøffe å være i nærheten av….. Personlighetsforstyrra, ”antisosial/psykopat”, en klar dobbeldiagnose, men ikke den som passer inn her…… Rusfeltet sitt ansvar…..kommunal oppgave…..Dere må først behandle rusen, så kan vi jo ta en prat igjen? -like fort ute av- som inne i rustiltakene på spesialistnivå; passer ikke inn i gruppa her oppe, deltar ikke i behandlingen, støyer mye og tar alt fokuset, ødelegger for behandlingen, større utfordring enn hva vi klarer, når vi ute endelig får ham inn, sendes han på perm og ryker, møter ikke til avtaler  ikke motivert neste pasient…. Nei send de til en privat omsorgsinstitusjon, det må jo være en lur ide? Raserer han en spesialistinstitusjon så skjer sikkert ikke det samme med en privat institusjon…… Fengslet rapporterer om og ser en meget godt fungerende kar…… men allikevel en kar som nesten er mer inne på soning enn utenfor….

Spesialisttjenesten kan oppleve karen som godt fungerende og som en ressurs mens vi ute tar med oss politiet/securitas på møtene når vi forholder oss til ham….. og ups…. et eller annet skjedde inne på post og nå må han ut……. helst i går…. Så, hva er det vi har behov for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten til? Jo, hva søtten skal vi gjøre her????? Hvor blir det av samhandlingen i praksis? ”Ferdigbehandlet” når de skrives ut? Ikke rett til nødvendig helsehjelp lenger? Og hva nå da? Hvor er tilbudet innen spesialisttjenesten ift akkurat denne pasienten, og er ansvaret begrenset til det som skjer på ”sykehuset”? Livet leves vel ikke der og hvor er det det støyer mest? Nok av utfordringer her ute og hva kan dere hjelpe oss med? Vi opplever ikke at det å gi dem bolig løser så mye…. Vi trenger undervisning i og aktive redskap for å håndtere det vi opplever- og innsikt i og forståelse av hva det er vi ser. Utredninger og forståelige vurderinger som kan være aktive redskap ift å gi denne brukeren den hjelp han trenger…. Mangfold av tiltak her ute, men hvorfor fungerer de ikke??

Samhandling forankret ute hos oss, hvor jobben skjer sammen med oss og ikke ”over” oss… Å styrke kompetansen ute i kommunene på jobbingen med og rundt denne brukeren og en anerkjennelse av at denne kompetansen faktisk finnes når den først er etablert og prioriteres. Å synliggjøre behovet for- etterspørre og bistå med å styrke koordinatorrollen tillagt sosialtjenesten via sosialtjenesteloven. Å tydeliggjøre spesialisttjenestens tiltenkte rolle og ansvar overfor brukeren og oss i slike saker, av og til ligner dere litt mye på å være en sosialtjeneste  Poenget er vel ikke at spesialisttjenesten skal kjenne våre egne kommunale tiltak bedre enn oss selv? Takk for oppmerksomheten !!