Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet Tor Håkon Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt CANES-møte

Disposisjon  Hva er tilpasning?  To perspektiver – Det instrumentelle – Det kulturelle  Funn for norsk sektor  Perspektivene i kombinasjon  Konklusjon: Tilpasningskapasitet

Noen begreper: Hva er tilpasning?  Mitigation Vs. Adaptation  Tilpasning er endring i atferd, for å begrense sårbarhet og utnytte fordeler ved endringer i klima (IPCC 2007)  Tilpasningskapasitet er muligheter for å tilpasse seg: Hindrende og fremmende faktorer  Her: organisasjonsmessig tilpasning

To perspektiver:  Instrumentelle  Kulturelle

Det instrumentelle perspektiv  Organisasjonen som instrument  Rasjonelt perspektiv  Handlingslogikk: konsekvens  Tilpasning er mulig: Mål-middel  Spørsmål om formelle reguleringsmekanismer. Høy tilpasningskapasitet = reguleringsregime med: –Klare ansvarsforhold –Krav til kompetanse og vedlikehold –Uten konflikter om mål og virkemidler –Investeringstakt som styrker nettet

Observasjoner  Reguleringsmekanismene kan grovt sorteres i to: –Direkte reguleringer (lover - pisk) –Økonomiske reguleringer (incentiver – gulrot)  Reguleringsmekanismene virker stort sett etter hensikten Men: –Uklare ansvarsforhold –Uklare krav –Målkonflikt –Lav investeringstakt –Lite robust nett(?)

Det kulturelle perspektiv  Tilpasning er et spørsmål om bransjens normer og verdier: –Om tilpasningstiltak er legitime i bransjen –Passendelogikk –Kan virke fremmende og hemmende –Høy tilpasningsevne finner vi dersom passendelogikkene legitimerer : Samfunnsansvar, leveringssikkerhet, vedlikehold og beredskap Klimaendringer og tilpasningstiltak

Observasjoner 1  Tre passendelogikker i norsk kraftbransje –Ingeniørens logikk –Samfunnsøkonomens logikk –Bedriftsøkonomens logikk  Disse logikkene ligger oppå hverandre i lag, men deler kraftsektoren i to –Ingeniørens logikk + samfunnsøkonomens logikk –Bedriftsøkonomens logikk

Observasjoner 2  En fragmentert kultur gjør innføring av tiltak vanskeligere i bransjen som helhet fordi legitimiteten varierer  Ingeniørens logikk --> høyest tilpasningsevne  Bedriftsøkonomens logikk --> lav tilpasningsevne

Perspektivene kombinert Ingeniørens logikk Samfunns- økonomens logikk Bedrifts- økonomens logikk Nivå System/ Samfunn Bedrift ”Passende” mål Leverings- sikkerhet Økonomisk rasjonelt Overskudd Instru- mentelle virkemidler Direkte krav for å oppnå forsynings- sikkerhet Direkte og incentiv- regulering Incentiv- regulering

Konklusjoner  Instrumentelt: –Økonomisk incentivregulering er ikke sterkt nok virkemiddel – stimulerer ikke til investeringer –Direkte reguleringer kan tas mer i bruk  Kulturelt: –Reformen har gjort sektoren kulturelt fragmentert – vanskeliggjør enkelte tiltak –Tre logikker legitimerer forskjellige typer tiltak – Noe samfunnsansvar (ingeniørens logikk) bidrar til å sikre noe tilpasningskapsitet