RUFIT Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for Immunologi og transfusjonsmedisin Blod i sentrum, nasjonal blodbankkonferanse 23-25 sept Teresa.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
UiO – Forskningsadministrativ avdeling – 2007 Tiltaksplan for forebygging av uredelighet i forskningen Prorektor, prof. Haakon Breien Benestad Universitetet.
Informasjon fra Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning
Forslag til visjon og mandat for HMS-rådet til Olje og Gass April 2009.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
OSS 13. september 2012 • NHN koordinators rolle og aktiviteter • Nytt mandat IKT-forum.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
”Kvalitet i hver kvadratmeter” Hva er gode barnehageledere?
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Ergoterapeutstudenter har et fagforbund OG en INTERESSEORGANISASJON  Presentasjon laget av: Ann-Heidi Adriansen, kull 07. Ergoterapeututdanningen ved.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Opplæring for tillitsvalgte 28. september Opplæring for tillitsvalgte 28. september 2010 Program for dagen – Presentasjon av alle Informasjon.
Tilsettinger Utdanningsforbundet sin politikk Utdanningsforbundet Akershus Januar Kent Inge Waaler.
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Une Hallem Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag Rolle og funksjon i helsetjenesten 1.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
NAFOL nasjonal forskerskole i lærerutdanning
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
NASJONALT FAGSKOLERÅD
Fagforbund og profesjonsforbund
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten
”Selbuseminaret” 2011 SAS Radison Blue Værnes 9-10 mars 2011 Tore Hoven Avdelingsdirektør Virksomhetsutvikling Vegdirektoratet.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Nasjonalt Fagskoleråd Aud Larsen nestleder. Nasjonalt fagskolråd Initiert av KD Etablert april 2010 Første møte i desember 2010 Partssammensatt.
FAU - Lysarkene ligger på MEDLEM AV FAU - HVA NÅ? - Hva gjør FAU? - Hvordan jobber FAU? - Hvorfor har vi FAU? Alle foreldre som.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Universitetet i Tromsø
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Får jeg jobb da? Karrieresenteret. 2 MÅL: styrke deg i overgangen fra studier til jobb.
Nasjonale prøver i regning En del av en praksis med vurdering for læring.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
ITA1110R - Sommerkurs i italiensk språk og kultur i Roma Sommeren 2015
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Kunnskapsbasert endring Kort om Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål/oppgave fokus vs. Struktur Felles ansvar – ulike roller… Relevant kompetanse.
Studentparlamentets handlingsplan Prioriteringer for utdanning Marianne Andenæs, leder av Studentparlamentet ved UiO Studiekomiteen
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
Aktuelle saker i et lederperspektiv Vinter Forutsetninger Å ha minst èn lederrepresentant i alle styrer, fra lokalt til sentralt nivå Alle lokallag.
Høgskolen i Oslo Profiler! Case-analyse Basert på søknader til førstelektoropprykk og kommisjonsvurderinger Vibeke Bjarnø, Avd. for lærerutdanning, Høgskolen.
STYRKE næringsnær læring
BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET. Barne- og ungdomsarbeiderfaget er en fagutdanning innenfor videregående opplæring. Fagløpet er to år på videregående skole.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Involvering og forankring av arbeidsgiverpolitikken i Gjøvik kommune. HR – sjef Elin G. Limoseth
1 Fagsamling VA-sektoren - HiN 31. januar 2008 NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Aage Frantzen Ansatt som Rådgiver for Nord Norge. Karriereveileder.
Arbeidsgiverstrategi og ledelse i Elverum kommune v/Arbeidsgruppa for arbeidsgiverstrategi i Elverum kommune For KS-nettverkssamling
Orientering om status for spesialistutdanningen for leger
Organisering av fagskolesektoren
Nestleder Nasjonalt fagskoleråd
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

RUFIT Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for Immunologi og transfusjonsmedisin Blod i sentrum, nasjonal blodbankkonferanse 23-25 sept Teresa R. Knutsen, avdelingssjef Immunologi og transfusjonsmedisin, Ahus

BioingeniørFaglig Institutt (BFI) Visjon og formål for Bioingeniørfaglig institutt: Bioingeniørfaglig institutt (BFI) en selvstendig faglig enhet innen NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. BFI ivaretar bioingeniørenes faglige interesser, og instituttets prioriterte arbeidsområder vil til enhver tid gjenspeile utviklingen innen bioingeniørfaget. Bioingeniørene og bioingeniørfaget - en yrkesgruppe i utvikling og en vitenskap for fremtiden

BFIs Rådgivende utvalg Rådgivende utvalg for patologi Rådgivende utvalg for utdanning (utdanningsforum) RUPPAS Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting. Informasjon om sammensetning og mandat for utvalget i 2009 RUFKA Rådgivende utvalg for kvalitetsutvikling og akkreditering. Informasjon om utvalgets arbeid, samt sammensetning og mandat for 2009. Rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon Rådgivende utvalg for mikrobiologi Rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin (Rufit)

Mandat for RUFIT Være rådgivende for BFIs fagstyre og BFIs medlemmer i saker angående aktuelt fagområde. Bidra i forvaltningen av spesialistgodkjenning for bioingeniører. Være kontaktpunkt og samarbeide med referanse- og arbeidsgrupper i ISBT (International Society og Bloodtransfusion). Holde kontakten med og samarbeide med andre aktuelle faginstanser inkludert utdanningsinstitusjoner. Søke å påvirke utvikling og organisering innenfor utvalgets fagområder. Bidra i forhold til bioingeniørenes faglige ansvar for og kvalitetsutvikling av utvalgets fagområder. Være referansegruppe for BFIs representanter i nasjonale og internasjonale fora vedrørende immunologi og transfusjonsmedisin. Bidra med innspill og faglig kompetanse i forhold til BFIs kursvirksomhet. Være pådrivere ovenfor høgskoler og universitet for å få etablert videreutdanning innen transfusjonsmedisin. I tillegg kommer diverse adhoc oppgaver og oppgaver som gjelder utvalgets fagområder.

Spesialistgodkjenning for bioingeniører RUFIT skal bidra i forvaltningen av spesialistgodkjenning for bioingeniører Formål med spesialistgodkjenning for bioingeniører Bioingeniørfaglig institutt (BFI) vil med Spesialistgodkjenning for bioingeniører bidra til en målrettet satsing på kompetanseutvikling, og gi arbeidsplassene et godt verktøy til å rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonell. Spesialistgodkjenning bidrar til å gi den enkelte bioingeniør mulighet til dokumentert faglig kompetanseutvikling for å møte utfordringene i den framtidige laboratorietjenesten og dermed bidra til bedre helsetjenester. Spesialistgodkjenning for bioingeniører skal legitimere at kandidaten har nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som en faglig fordypning utover bachelornivå innenfor det aktuelle spesialistområdet. Spesialistgodkjenningen er en ordning basert på nasjonale retningslinjer og gir dokumentasjon på kompetanse uavhengig av arbeidssted. En bioingeniør med spesialistgodkjenning skal kunne bidra til å ivareta den faglige utviklingen på sin arbeidsplass, gå inn i faglige diskusjoner på en selvstendig, klar og reflektert måte og kunne delta i Forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg vil bioingeniører med spesialistgodkjenning kunne veilede studenter i praksis og være forelesere/veiledere ved bioingeniørutdanningene innen sitt spesialistområde. Spesialistforløpet legges opp ut fra den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Arbeidstaker og arbeidsgivers gjensidige forpliktelser i et slikt spesialistforløp bør avtalefestes lokalt. Les mer: http://www.nito.no/organisasjon/Bioingeniorfaglig-institutt/Spesialistgodkjenning/

Oppgaver Spesialistgodkjenning for bioingeniører: Krav: 30 studiepoeng, minimum 10 studiepoeng av disse skal være forskningsmetode og statistikk, og minimum 20 studiepoeng relevant for spesialistområdet Spesialisert yrkespraksis i minimum 3 år 100 dokumenterte etterutdanningstimer 100 poeng dokumentert formidling av kompetanse Fordypningsoppgave Utvalget ser det som en de viktigste oppgave å arbeide for en formell videreutdanning av bioingeniører i transfusjonsmedisin. Utvalget har satt opp forslag til innhold i en videreutdanning I tillegg ønsker utvalget å vurdere og komme med råd når det gjelder prakisisundervisningen av bioingeniørstudenter Bidrar til program Bioingeniørkonferansen 2010

Utvalgets medlemmer Birgit Ellingsen, Nordlandssykehuset Bodø Astrid Hægstad,Sykehuset Buskerud Teresa Knutsen,Akershus Universitetssykehus Odd Harald Olsen,Sørlandet Sykehus Kristiansand Anne Røvsik,Høgskolen i Ålesund Vivi Volden,Høgskolen i Oslo Liv Jorunn Garvik,Ullevål universitetssykehus Vibeke Svenningsen,Ullevål universitetssykehus

Spørreundersøkelse Hensikt: Kartlegge behov for videreutdanning i transfusjonsmedisin som kan tilfredstille kravene til spesialistgodkjenning hvor minimum 20 studiepoeng skal være relevant for spesialistområdet Spørreundersøkelsen deles ut på blodbankkonferansen Spørreundersøkelse til ledere i begynnelsen av oktober

Takk for oppmerksomheten