Opplæringsloven §9a “Elevenes arbeidsmiljølov” Foredrag av Frida Holand Sentralstyremedlem Elevorganisasjonen F

Kapittel 9a - oversikt § 9a–1 Generelle krav § 9a–2 Det fysiske miljøet § 9a–3 Det psykososiale miljøet § 9a–4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll). § 9a–5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet § 9a–6 Informasjonsplikt og uttalerett

Kapittel 9a. forts § 9a–7 Straff § 9a–8 Skolefritidsordninga § 9a–9 Forskrifter

LOV FORSKRIFT VEILEDER «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» «rett til et godt skolemiljø» FORSKRIFT «tilfredsstillende inneklima» VEILEDER 1000 ppm» Operativ temperatur 19–26º C

Historie rundt 9a Før 1. april 2003 hadde norske elever utydelige og begrensede rettigheter når det gjaldt skolemiljø. Det gjeldende lovverket gav ikke elevene noen klare rettigheter til å bli hørt. Debatten startet for alvor under undertegningen av Manifest Mot Mobbing , og det ble det satt fortgang i arbeidet med å sikre hver eneste elev en lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø. 1. april i 2003 ble det tilføyd et nytt kapittel i opplæringsloven, kapittel 9a. Alle skoler skal ha skriftlige planer for hvordan kapittel 9a skal håndteres.

Har elevene rett til et godt skolemiljø? Hva vil det si å ha en rett? En rettighet = absolutt Det offentlige er bundet til å prioritere dette. Formulert som en rett eller en plikt – «har rett til»/«skal» Generellt: Elevenes rett og skolens handlingsplikter

Hva skal skolen gjøre? Kapittel 9a pålegger skolene til dette: Systematisk skolemiljøarbeid Brukermedvirkning og skolemiljørepresentanter. Tilsyn og klage Skolen plikter til å følge opp enhver klage, og er første klageinstans.

§9a-1 Generelle krav

§9a-1 Generelle krav ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” Overordnet prinsipp En grunnbestemmelse – må legges til grunn når man tolker kap. 9a og annet regelverk som gjelder elevenes skolemiljø

Betydning fysiske miljøet Skoleeier må sørge for at alle skolene er i en slik forfatning og drives slik at skolemiljøet ikke skaper mistrivsel, helseplager eller hindrer elevenes læring Dårlig økonomi ingen hindring for å ta tak i problemene straks.

§ 9a–2 Det fysiske miljøet

§ 9a–2 Det fysiske miljøet Kravene i dette kapittelet gjelder både ved planlegging, bygging, tilrettelegging og drift av skolen Både inne- og utemiljø

§ 9a–2 Det fysiske miljøet «Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler.» «Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.»

§ 9a–2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. «Innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemminger.»

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid (3 uker) har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Man har full rettt til å klage på dårlig skolemiljø. Skolen skal i første omgang behandle klagen, så gå videre til fylkeskommunen.

Normer Tall fra Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler: 19-26 grader i undervisningsrom Alle har krav på regulerbare stoler og bord Hver elev skal ha 2-2,5 m2. Skal være minst 80cm fra varmekilde eller ventilasjon Karbondioksidnivå: Maksimum 1000 ppm i undervisningsrom

§ 9a–3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.»

Elevundersøkelsen 5 til 6 prosent trives ikke. 20 prosent faglig misstrivsel Elevenes opplevelse av læringsmiljøet har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og atferd (Skaalvik og Skaalvik, 2005. Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring). Undersøkelsen: |* For videregående opplæring, finner vi at bare 5 til 6 % av elevene markerer at de ikke trives i pausene eller sammen med medelevene. Denne gruppen av elever må tas alvorlig og elever som er utsatt for mobbing er sterkt overrepresentert i denne gruppen. Her finner vi over 30 % som svarer at de ikke trives sammen med medelevene. * Høyest grad av trivsel oppgir elevene knyttet til pausene og samværet med de andre elevene, mens trivselen er noe lavere i forhold til skolearbeid og lærere. * Når det gjelder den faglige trivselen finner vi derimot en ikke ubetydelig gruppe elever (ca. 20 %) som gir uttrykk for noe vi tolker som mistrivsel og en stor gruppe (noe over 50 %) som tolererer eller aksepterer det faglige arbeidet, men uten noen entusiasme. 1.4% har ikkje venner

§ 9a–3 Det psykososiale miljøet

§ 9a–3 Det psykososiale miljøet Om noen ansatte ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommande snarast: Undersøke saken. Varsle skoleledelsen. Dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn.

§ 9a–3 Det psykososiale miljøet Svært alvorlig å overse mobbing i skolen. Mobbing er en kjempeutfordring, og Opplæringsloven kap. 9a er elevenes sikkerhet og lovverk på at dette ikke skal forekomme.

“Mye mobbing finner fortsatt sted på skolen uten at medelevene reagerer, og uten at lærerne kjenner til mobbingen eller gjør noe med den.” ”Som elevene ser det” Elevinspektørene 2005

§ 9a–4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)

§ 9a–5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet

§ 9a–5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna.»

Mer om elevdeltaking Eksempler på elevdeltaking: Enkle målinger Lage adferdsregler for klassen (f.eks. bruk av innesko, regler for konfliktløsning) Gode programmer finnes (Nettverk for miljølære, Olweus, Zero osv)

§ 9a–5 Skolemiljørepresentanter Oppnevnes av elevrådet Delta i planlegginga og gjennomføringa av HMS- arbeidet i skolen. Rett til informasjon og nødvendig opplæring Lokal læreplan – eget valgfag? Møte i arbeidsmiljøutvalget med talerett.

§ 9a–6 Informasjonsplikt og uttalerett

§ 9a–6 Informasjonsplikt og uttalerett Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Til internkontrollen: Har skolen rutiner for når og hvordan den skal varsle?

§ 9a–7 Straff

§ 9a–7 Straff Om disse lovene blir brutt, blir det straffet med bøter eller fengsel i tre månder eller begge deler. Det er også like straffbart å medvirke til brudd på 9a.

Hva gjør Elevorganisasjonen? Aktivkampanjen – vårt største medlemstilbud som har satt fokus på elevenes klagemuligheter. Vi vil rette fokus og rette elevers, foreldres og læreres oppmerksomhet mot 9a, og vi ønsker at alle i utdanningssystemet skal vite hva de har rett og krav på. 9a er elevenes sikkerhet for at skolen oppfyller kravene til et godt og trykt skolemiljø.

Elevorganisasjonen 22 99 37 00 | 95 90 18 31 |frida@elev.no Mer informasjon? Elevorganisasjonen 22 99 37 00 | 95 90 18 31 |frida@elev.no

Tusen takk for meg :)