Gauldals konferansen 2. nov. 2011 Samarbeidet skole/næringsliv Halvard Kjelås Rektor Gauldal videregående skole Halvard.kjelas@stfk.no

Yrkesfaglig utdanning – hvordan er denne bygd opp? Yrkesfaglig utdanning er basert på samarbeid med arbeidslivet – skoleeier har ansvaret for opplæringa – næringslivet er en viktig og avgjørende samarbeidspartner. 9 yrkesfaglig utdanningsprogrammer – hovedmodellen er to år i skole og to år i lærebedrift – til sammen 4 år. 3 år er opplæring og 1 år er verdiskapning. http://www.vilbli.no/4DACTION/WA_Forsiden?Niva=V&TP=01.11.11

Fagråd Hvert utdanningsprogram har et faglig råd. De faglige rådene oppnevnes av Utdanningsdirektoratet etter anbefaling av SRY. Det er ni faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram. ”Den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på tett samarbeid mellom arbeidslivets parter og utdanningsmyndighetene. Retningslinjer for dette samarbeidet er utarbeidet våren 2011.” http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Retningslinjer-for-samarbeidet-mellom-SRY-faglige-rad-og-Utdanningsdirektoratet/

Fagråd - opplæringsbedrifter Det er fagrådene som legger premissene for yrkesutdanningen – kompetanseplattform – læreplaner – lærefag. Samarbeidet med næringslivet skjer gjennom opplæringsbedrifter og opplæringskontor og praksisplasser. Videregående skole er helt avhengig av praksisplasser allerede i første år. Faget prosjekt til fordypning – innført i Kunnskapsløftet 2006. Her skal eleven velge kompetansemål fra øverste nivå, for ett eller flere lærefag – her er skolen avhengig av samarbeid.

Samarbeid skole/næringsliv Næringslivet har teknologi som skolen ikke har mulighet for å skaffe seg – de kan vise eleven hva som kreves for å bli fagarbeider. For eleven er praksisplass en flott mulighet for å kunne skaffe seg læreplass. For næringslivet gir praksisplass mulighet for å vurdere arbeidskraft i forhold til rekruttering. Skal yrkesutdanninga i Norge fungere godt, så må næringslivet vise sitt samfunnsansvar i forhold til dette. Gauldal videregående skole har et nært og godt samarbeid med lokalt arbeidsliv, og vi har stort sett tilgang til de praksisplasser som vi trenger.

Hvorfor er samarbeid viktig for lokalt arbeidsliv? For lokalsamfunnet er det viktig at ungdommen får mulighet til å være med å utvikle gode og framtidsrettede arbeidsplasser – og at de blir oppmuntret til å skape nye. Distriktet har ikke råd til at ungdommen reiser bort. Vi skal være en regional utviklingsaktør – det er vi bl.a. ved å utdanne arbeidskraft i forhold til lokalsamfunnets behov. Har lokalt arbeidsliv for stort fokus på den yrkesfaglige utdanninga? Nesten halvparten av våre elever går på studieforberedende program. Dette er ungdom som har mulighet for å skaffe seg høyere utdanning. Disse er en viktig målgrupper for lokalt arbeidsliv. Lokalt arbeidsliv må bli flinkere til å fortelle om hvilken kompetanse de har behov for og hvilken kompetanse de mangler! Arbeidslivet må gjøre seg attraktive for disse ungdommene, slik at de kommer tilbake etter endt utdanning.

Hvordan kan skolen utvikle samarbeidet med lokalt arbeidsliv? Skal samarbeidet utvikles må det skapes flere arenaer der hvor skole og arbeidsliv møtes. Denne konferansen er et godt eksempel. Interessen er tilstede, men tiden strekker ikke til? Har vi råd til ikke å ta oss tid? Det er viktig at arbeidslivet etablerer fora hvor bl.a. skole/arbeidsliv settes på dagsorden. Vi har inngått en utviklingsavtale med Gauldal Energi, konsern. Et prosjekt hvor partene gjensidig utveksler informasjon, kunnskap og kompetansebehov. Vi er åpen for ulike samarbeidsavtaler. Ta gjerne kontakt.