”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant i:SEE ”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren): Kapittel 1: Alfabetet med begrepsforklaring, begrepsanalyse, begrepsavklaring, skriftspråkets opprinnelse og oppgaver. Kapittel 2: Vokalene med begrepsforklaring, analyseoppgaver, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 3: Konsonanter med begrepsforklaring, analyseoppgaver, artikulasjonsanalyser, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 4: Stemt og ustemt konsonant med bruk av stemmebåndene, stemt - ustemt konsonant, oppgaver og definisjon av begrepet homonym. Kapittel 5: Stavelser med begrepsforklaring, ord med samme stavelse, stavelser som danner ord, og oppgaver. Kapittel 6: Høyfrekvente ord med orddiktat og oppgaver med homonymer. (forts.) Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene (forts.) Kapittel 7: Kort trykksterk vokal med oppgaver. Kapittel 8: Dobbelkonsonant eller kort trykksterk vokal med 14 rettskrivingsregler med unntak, oppgaver og analyse av ord med kort eller lang vokallyd. Kapittel 9: Diftonger med begrepsforklaring, lytteprøve for diftonger og norske språklyder, skrive- måtene av diftonglydene, begrepsavklaring, og oppgaver med homonymer. og i tillegg i Veiledningsheftet: Kapittel 10: Analysemodell – begrepsavklaring med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring. Kapittel 11: Grunnleggende begrepssystem med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begreps- system , læring av (GBS) og organisering av erfaringer. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA ”Norsk rettskriving 1”-heftene handler om vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving. Denne presentasjonen er et eksempel fra kapittel 4 i heftene og begrunner og forklarer hvorfor det er viktig å ha kunnskap om stemt og ustemt konsonant. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

Stemt og ustemt konsonant Elever protesterer gjerne når de får vite at de skal lære stemt og ustemt konsonant. De begrunner det med at de aldri får bruk for det, og at det er bortkastet tid. Det er derfor viktig å begrunne eller forklare hvorfor det er viktig å ha kunnskap om stemt og ustemt konsonant.   Be eleven si ordet gammeldags. Ordet uttales /gammeldaks/ med ustemt /k/, men det skrives med g, som er stemt. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” 4.1 Oppgave: Bruk av stemmebåndene Si alle vokallydene etter hverandre samtidig som du kjenner på strupehodet ditt. 1. Hva kjenner du? 2. Hvilken bokstav hører du når vi artikulere språklyden (former munnen) /b/, uten å bruke stemmebåndene, og i stedet blåser luft (som et støt) ut av munnen? 3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt? 4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av stemmebåndene? 5. Er det med på å gi stemmen klang? 6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmebåndene? i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” 4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene Be elevene si noen vokallyder samtidig som de legge fingrene mot strupehodet. Elevene oppdager at strupehodet vibrerer eller dirrer.   1. Spør hva elevene kjenner. Elevene skriver i elevheftet at strupehodet vibrerer e.l.   Når elevene bekrefter at de kjenner at strupehodet vibrere, skal de si navnet på en konsonant, f.eks. /b/. Dirrer strupehodet? Ja.   Be elevene om å artikulere og forme munnen på samme måte som når de uttalte bokstaven /b/, men denne gangen skal de ikke bruke stemme- båndene. Istedenfor å bruke stemmen skal de blåse (kraftig luftstøt ut gjennom munnen), og artikulere en /b/ uten å bruke stemmebåndene. Etter en del øvelse klarer elevene dette. 2. Hvilken bokstav hører vi når vi artikulerer språklyden /b/, uten å bruke stemmebåndene og samtidig blåser luft ut av munnen? Vi hører språklyden /p/. (forts.) i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” 4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene (forts.):   3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt? Vi kan kjenne på strupehodet. Når det vibrerer er det en stemt konsonant. 4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av stemmebåndene? Ja. 5. Er det med på å gi stemmen klang? 6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmen? Nei. i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” 4.1 Oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer Skriv inn ord som ender på stemt konsonant, og som får ustemt uttale ved bøying. Dersom det dannes et homonym, skrives dette inn i skjemaet. Skriv inn konsonantparet med stemt og ustemt konsonant. Husk ordets opprinnelse når du skriver. Ordets opprinnelse Ustemt konsonant uttales stemt når ordet bøyes Homonymer Stemt og ustemt konsonantpar god godt godt - gått stemt d og ustemt t i:SEE Conceptual Learning DA

Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” 4.1 Svar på oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer Ordets opprinnelse Ustemt, uttalelse når ordet bøyes Homonymer Stemte og ustemte konsonantpar god grov skog listig blid bred godt grovt skogs listigst blidt bredt godt - gått blidt - blitt bredt - brett d – t v – f g – k d - t i:SEE Conceptual Learning DA

Oppsummering Hvorfor er det viktig å vite om stemt/ustemt konsonant Fordi ord med bokstavene b, d, g og v i slutten av ordet uttales som ustemt /p/ /t/ /k/ og /f/ når ordene blir bøyd, eller brukes i et sammensatt ord. Vi må beholde skrivemåten i ordets opprinnelse, f.eks. i ordet gammeldags. Stemt g uttales som ustemt k, men vi beholder skrivemåten ”dags”. Vi blir oppmerksomme på at ord kan skrives annerledes enn vi uttaler dem. i:SEE Conceptual Learning DA