KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Fellesfag Yrkesretting Relevans
Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Noen utfordringer for skolene
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
SkolebibliotekLøftet
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd. Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Den Norske Skolen i London
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Vurdering for læring på Linderud skole
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
VURDERING.
Strategisk tenkning for undervisning
Prinsipper i opplæringen Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
LOFSRUD SKOLE Lofsrud skole Kunnskap - muligheter - trivsel
FIRST LEGO League i Molde ?
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Journalistisk arbeidsmetode og Kunnskapsløftet. Det tabloide klasserom? Stord 7. mars 2008 ”Når nettene blir lange”
Bekkelaget skoles visjon:
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Rektor har fullt ansvar innen
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Videregående skoler i Skien
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Hvorfor er skolebibliotek viktig?
Utvikling av barnehage og SFO i Norge
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Foreldremøte 28.mai førskoledag
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Skolebygging i Trondheim
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ….god allmenkunnskap.
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Slåtthaug ungdomsskole
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Opplæringa i skole.. skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida…
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Velkommen til innskriving ved Isfjorden skole. Isfjorden Oppvekstsenter Består av: Leiktun barnehage Isfjorden skole SFO Enhetsleder Styrer barnehage.
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Nasjonale prøver Sandved skole
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Nå er de revidert!.
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE Kunnskapsløftet er navnet på en ny, gjennomgripende og omfattende reform, i grunnskolen og videregående opplæring, eller hele grunnopplæringen. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. I februar 2005 fikk dere den første informasjon om daværende innhold i reformen, begrunnelser for reformen, og framdriftsplanene slik de så ut da. Siden den gang har vi hatt læreplanutvikling, høringer, regjeringsskifte og vi har fått endringer. Jeg skal søke å gi generell informasjon, men samtidig ta for meg hva som skjer og vil skje i Sør-Varanger kommune UNNEBERG SKOLE

Kunnskapsløftet Reform for grunnopplæringen (grunn- og videregående skole) Vedtatt av Stortinget 2004 Starter opp skoleåret 2006/2007, for elever på 1. – 9. trinn … og fortsetter for 10. årstrinn fra 2007/2008 Grunnlaget for Kunnskapsløftet ble startet av forrige regjering Stoltenberg, vi fikk et skifte der Bondevik kom inne, og sjølve reformen ble vedtatt i Stortinget i 2004 Høsten 2005 fikk vi regjeringen Stoltenberg, men hovedprinsippene for reformen er videreført. Starter opp skoleåret 2006/2007, for elever på 1. – 9. trinn … og fortsetter for 10. årstrinn fra 2007/2008 … men vi må gi oss 3-4 år før reformen er ”satt” Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

Dette vil skje…… Mer vekt på læring Nye læreplaner i alle fag … eleven skal… Ny fag- og timefordeling Tilpasset opplæring og tettere oppfølging av den enkelte elev Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Nasjonale prøver: norsk, engelsk og regning 5. og 8. årstrinn Mer vekt på læring Nye læreplaner med tydelige kompetansemål… eleven skal… Grunnleggende ferdigheter Ny fag- og timefordeling Økt vekting av tilpasset opplæring Kompetanseløft for ledere og lærere Nasjonale prøver: norsk, engelsk og regning 5. og 8. årstrinn, videre blir det obligatorisk kartlegging i lesing på 2. årstrinn som nå, og endelig i regning og tallforståelse

Grunnleggende ferdigheter Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Et tillegg om sosial kompetanse Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn i grunnskolen er en del av Kunnskapsløftet.

Styringsdokument I L97 generell del beholdes Nytt kapittel om prinsipper for opplæringen. Nye, mer generelle nasjonale læreplaner i alle fag. Det er satt opp tydeligere mål for elevene etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Det må ikke, og skal ikke, herske tvil om at læreplanen er det viktigste styringsinstrument vi har i opplæringen, ingenting kan erstatte dette, verken lærebok, Internett, eller salmevers. Dette skal være ledetråden for ledere og lærere. Generell del Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Prinsipper for opplæringen Prinsippene tydeliggjør skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsippene gjelder for alle fag og alle nivåer i grunnopplæringen. Skolen har ansvar for å utvikle elevenes basiskompetanse: Sosial og kulturell  kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet er andre viktige prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten inngår i prinsippene og er en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende forpliktelser.

Styringsdokument II Nye lokale læreplaner i alle fag, med trinninndeling fra 1. – 10. nivå (årstrinn) Sandefjord har laget en felles læreplan som suppleres ved den enkelte skole Breidablikk krets vurderer felles system for å få til tilpasset opplæring for alle Unneberg skole har allerede begynt å utvikle dette systemet De nye planene har tydelige mål for hva elevene skal mestre på ulike trinn. Gjennom slike kompetansemål uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Elevene vil i ulik grad kunne nå de fastsatte målene. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Som sagt, men med litt lokal tilpassning, det må ikke, og skal ikke, herske tvil om at den lokale læreplanen for Sør-Varanger kommune er det viktigste styringsinstrument for ledere og lærere i vår grunnskole – vedtatt av skoleeier. Her gir dere klare mål for hva som skal oppnås på de ulike trinn i grunnskolen i Sør-Varanger kommune. Jeg må i den anledning offentlig berømme ledere og lærere i grunnskolen i Sør-Varanger kommune. I tillegg til daglig drift/og opplæring, organisasjons-utvikling, kompetanseheving og kvalitetesutvikling Lokal utvikling gir lokal eierskap og større grad av lojalitet Kompetanseutvikling – den enkelte skole er med

Unneberg starter i 06 En mer enhetlig skole. Forutsigbarhet og struktur. Kvalitet og fellesskap. Ansvar for egen læring, ro og trivsel. Elevsamtaler, nå kalt mentorsamtaler, med samtlige elever hver 14. dag. Individuell plan i sosial opplæring Delvis individuell plan i matematikk i løpet av skoleåret. Max: 2-3 t/u På sikt (2-3 år) IUP også i norsk, engelsk og ikt (Til sammen opp til 8t/u).

IUP Unneberg Hver elev blir observert og fulgt opp i sosial kompetanse IUP\Stegark\Sosial kompetanse. Alle.doc Hver elev velger et mål ut fra stegarket IUP\Stegark\STEGARK MATEMATIKK\1. STEGARK.doc Hver elev får arbeidsoppgaver til stegarket IUP\Stegark\STEGARK oppgaver.doc

NYTT Mer vekt på at eleven erverver seg ferdigheter. Ferdighetene skal dokumenteres (Portefølje) Alle har rett til tilpasset opplæring. Foreldresamarbeidet blir enda viktigere og tettere.

Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte