Journalistisk arbeidsmetode og Kunnskapsløftet. Det tabloide klasserom? Stord 7. mars 2008 ”Når nettene blir lange”

Journalistens hjelparar Kva … Kven … Kor … Når … Korleis … Kvifor …

Det tabloide klasserom? 8 Viktig seriøst Interessant. Underhaldande.. 8

”Det tabloide klasserom”- Ja og nei. Journalistikk i skulen Dagsaktuell undervisning - Aktualisere undervisninga - Kalendernyheiter - Grip dagen - Begrip dagen

Kva er journalistikk? Journalistikk er ein arbeidsprosess som grovt sett kan delast inn slik: Idé - undersøking - presentasjon

Journalistikk som metode i skulen Journalistens arbeidsmåte liknar tradisjonelt skulearbeid: - Oppgåve –undersøking- presentasjon Presentere for reelle mottakarar - Motiverande - Skjerpande - Meiningsfullt

Journalistikk som metode i skulen Ein veit ikkje kva ein kan før ein har fortalt om det til ein annan. Vesentleg: Presentasjon Skrivaren: Kva vil eg fortelje? Kvifor vil eg fortelje dette? Val Innhald Vinkling Form / sjanger Verkemidlar …….. Lesaren: Kva handlar dette her om? Kvifor skal eg lese dette?

Journalistikk som metode i skulen Læringsutbyte Fag- / emnekunnskap Mediekunnskap Grunnleggjande ferdigheiter Mål i læringsplakaten

Journalistikk er å velge

Journalistikk er å velge Kva vil du skrive om? Kor skal du hente informasjon? Kven skal du snakke med? Kva skal du ta med i presentasjonen, og kva skal du ikkje ta med? Korleis vil du vinkle stoffet? Tittel? Kva for bilete eller illustrasjon vil du ha? Korleis vil du presentere stoffet?

Journalistisk arbeidsprosess Idé / oppgåve Innsamling Organisering Skriving Revidering Presentasjon

Journalistisk arbeidsprosess Idé / oppgåve Innsamling Organisering Skriving Revidering Presentasjon

Journalistisk arbeidsprosess Idé / oppgåve Presentasjon Innsamling Snakke saman! revidering Organisering Skriving

Presentasjon for reelle mottakarar Mange sjangrar: Informasjon Reportasje Nyheitsartikkel Notis Oponion Kommentar Synspunkt Lesarbrev Melding (musikk, bøker …) Kunngjeringer Reklameannonsar

Kunnskapsløftet Kva sier læreplanen?

Kunnskapsløftet Læringsplakaten Fagplanane - Formål - Hovudområde - Grunnleggjande ferdigheiter - Kompetansemål

LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: • gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning • stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse • legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid

LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: • fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter • stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse • bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge • sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring • legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen • legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Fem grunnleggende ferdigheter - integrert på det enkelte fags premisser Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Fagplanene Norsk: Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst.

Fagplanene Norsk: Formål med faget Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

Norsk 1.–10. Vg1-Vg3 Muntlige tekster Skriftlige tekster Årstrinn Hovedområder 1.–10. Vg1-Vg3 Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammen-satte tekster Språk og kultur i endring

Norsk: Hovedområde skriftlige tekster Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier …..

Norsk: Hovedområde sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

Presentasjon bilde bildetekst tittel faktaboks ingress byline spalter Bruk av sammensatt tekst for leservennlig presentasjon. ingress byline spalter mellomtitler

- Konvergensen, eller sammensmeltingen på mediefeltet, representerer for øvrig en kulturell forandring. – Nye medier utfordrer vår måte å forstå kommunikasjon på, og gamle begreper får nytt innhold. - Det er viktig å få grep om en utvikling fra massemedier til personlige medier, fra enkeltmedier til konvergerende mediemiljøer. Det dreier seg om skaping av og omgang med nye typer av tekster og uttrykk. Sitat: Professor Martin Eide, mars 2008

Journalistikk i skulen Aktiv læringsprosess Meiningsfullt arbeid Aktuell undervisning Kritiske lesarar / mediebrukarar (kommunikasjon) Demokratiopplæring (presentere, ytre seg, tore å meine med grunnlag i undersøking / kunnskap)

Verktøy for elevavis/presentasjon på nett Skolenettet (Utd. dir.) Eigne program + web-hotell (Døme: Front Page, spesialdesigna avis-generator) Lage rom for elevaviser / elevbidrag på skulen sin ordinære nettstad. Blogg - … Skolenettet, skoleavis: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=32762&epslanguage=NO http://avis.skolenettet.no/cgi-bin/skoleavis/imaker?id=122915 Sagvåg skule http://skule.stord.kommune.no/sagvaag/ Publiser på www.sunnhordland.no http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/section?Category=Ung