Offentlige dokumenter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Advertisements

Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Fra prøving og feiling til
Lederutvikling og skreddersøm
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Pedagogisk analyse.
SOSIALT ARBEID FRA PRAKTISK ARBEID TIL UNIVERSITETSDISIPLIN?
Om barn og unges mulighet for medvirkning
SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Diagnose – forståelse eller merkelapp
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Del 3 God intern kommunikasjon – vær trygg
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Lek og Læring i barnehagen
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Fritid med Bistand.
Planlegge og prioritere tiltak
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Familieråd En for alle, alle for en
Fra kunnskap til handling
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Offentlige dokumenter St.meld. nr. 50 (1993-94), Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste; St.meld. nr. 25 (1996-97), Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene; Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Sosial- og helsedepartementet Koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarig og alvorlige psykiske lidelser. Statens helsetilsyn, 2-2000. Veileder for individuell plan 2001. Sosial- og helsedepartementet Lov om pasientrettigheter. Sosial- og helsedepartementet 2000. A. Natrud nov. 2003

Endringer i behandlingsbetingelser Flytting av tyngdepunktet av psykiatrisk virksomhet nedover i behandlingskjeden Behandling skal i størst mulig grad tilbys der personen bor Tilrettelegging av hjelpen skal skje på en slik måte at klienten kan leve et mest mulig vanlig liv i behandlingsperioden Behandlingen skal være best mulig tilpasset den enkeltes behov Behandlingen skal være basert på ressursorientering og et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid A. Natrud nov. 2003

Endringer i behandlingsbetingelser Utvikling mot kortere oppholdstider Økt poliklinisk og ambulant virksomhet Mer aktive behandlingstilbud med tanke på økt brukermedvirkning Satsning på økt forskning og kompetanseutvikling A. Natrud nov. 2003

Endringer i miljøterapeutisk praksis som følge av endringer i behandlingsbetingelser Fra behandling i institusjon til behandling i nærmiljø Fra viderehenvisning til koordinering av tiltak Fra indivisfokusert til systemfokusert Fra personlig behandlerkompetanse til empirisk basert kunnskap A. Natrud nov. 2003

Miljøterapeutisk arbeid Institusjonsbasert miljøterapi Fokus på relasjoner og samhandling som utspiller seg inne på institusjonen Behandlingen handler i hovedsak om å utnytte institusjonenslivets mangfoldige situasjoner og hendelser som oppstår underveis i oppholdet Sentrale virkemidler i endringsprosessen relasjonene klient og miljøterapeut relasjonene klient og klient et miljø preget av struktur og ivaretakelse Nærmiljøbasert miljøterapi Fokus på relasjoner og samhandling i naturlige miljø Klienten betraktes som del av et større sosiale nettverk hvor personene påvirker hverandre gjensidig Behandling knyttes til dagliglivssituasjoner, hendelser og aktiviteter den unge inngår i i sitt nærmiljø Miljøterapeutens oppgave er å arrangere miljø-betingelser på naturlig arena slik at: ressurser kan mobiliseres og aktiveres personer i nærmiljøet kan fungere som modeller ved innlæring av ønsket atferd overføre kompetanse til systemet sikre generalisering A. Natrud nov. 2003

Sentrale praksisområder som følge av endringene Kulturelle variasjoner som behandlingsbetingelser Økologisk perspektiv og nettverks-orientering som behandlingsbetingelser Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som behandlingsbetingelser Brukermedvirkning som behandlingsbetingelser Empirisk basert kunnskap som behandlingsbetingelser A. Natrud nov. 2003

Kulturelle variasjoner som behandlingsbetingelser Miljøterapeutisk arbeid skal utøves i klientens private miljø og hverdagsliv Klientens virkelighet må ses i relasjon til kulturelle forhold som her eksisterer Miljøterapeuten må være forberedt på å møte enhver variasjon av særkulturelle forhold Kjennskap til kulturelle betingelser er en viktig kompetansekilde når tiltak skal etableres Lokal kunnskap danner grunnlaget for valg av miljøterapeutisk intervensjon fungerer som rettesnor og korreksjon underveis A. Natrud nov. 2003

Kulturelle betingelser - kompetanse Behandlingen handler om å gjøre samhandlingen som eksisterer til noe synlig og som kan påvirkes systematisk Se de andres ‘virkelighet’ gjennom deres begreper, forståelse og begrunnelser Tilegne seg kunnskap om oppdragelses-tradisjoner, familieregler, kommunikasjons- og sanksjonsmønstre, belønningssystemer etc Kompetanse i å anvende ulike metoder og prosedyrer for kartlegging og analyse av særkulturelle trekk A. Natrud nov. 2003

Kulturelle betingelser - kompetanse Behov for et sett av metodikk til: observasjon (direkte / indirekte og deltakende / ikke-deltakende samtalemetodikk ulike kartleggingsmanualer, tester og lignende rekonstruksjoner metodikk for analyse og tolkning av innhentet materiale Mestre å differensiere mellom positive særkulturelle trekk og det som ikke kan aksepteres innenfor storkulturens ideal A. Natrud nov. 2003

Økologisk perspektiv som betingelse for behandling Fokus på hendelser og relasjoner i klientens dagligliv i nærmiljø Personer og relasjoner i klientens nettverk betraktes som nødvendige betingelser og ressurser for å skape endring Personer i nettverket er viktige normbærere og modeller og opprettholdere av endring Endring må skje gjennom en restrukturering av den unges økologi Tilbakeføring av autoritet og kompetanse til naturlig arena er nødvendig for å unngå diskvalifisering av naturlige modeller A. Natrud nov. 2003

Økologisk perspektiv - kompetanse Miljøterapeuten må ha kompetanse til å utløse empiri om miljøtypiske faktorer Kunnskap og kompetanse innen observasjons- og analysemetodikk Kunnskap om systemteori og systemendring Kompetanse i systematisk påvirkning av atferd i sosiale systemer under naturlige betingelser Mestre å avgrense og beskrive et problem Kompetanse i ferdighetstrening Mestre å kombinere generalisert empirisk kunnskap med kunnskap hentet fra lokale betingelser A. Natrud nov. 2003

Økologisk perspektiv - kompetanse Metodikk for å skape endring fordrer en avklaring av: i hvilke situasjoner oppstår problemet hvem inngår i samhandlingen med den unge i denne situasjonen hva kjennetegner samhandlingen hvor lenge har problemet eksistert hvilke ressurser er tilstede i nærmiljøet hvilke må tilføres få å få til endring Andre avklaringer: hvilke betingelser må være til stede for å skape endring hvilke betingelser eksisterer i miljøet kan treningen foregå i naturlig miljø for eksempel på skolen, hjemme og lignende eller er dette situasjoner som krever større kontroll og strukturering av miljøbetingelsene A. Natrud nov. 2003

Økologisk perspektiv - kompetanse Kunnskap og kompetanse i hvordan iverksette og gjennomføre effektive intervensjoner: kompetanse og metodikk i å trene klienten og andre aktuelle personer i sosiale ferdigheter målsettingsarbeid planlegging av opplæringstiltak utforming av opplæringsprogram generalisering av ferdigheter evelueringsprosedyrer veiledning og kompetanseoverføring til lokale samarbeidspartnere Lite forutsigbare og kontrollerbare betingelser i klientens nærmiljø skaper behov for en generalisert kunnskap A. Natrud nov. 2003

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som behandlingsbetingelser Barn og unge med psykiske vansker har ofte sammensatte behov Økt samarbeid og større grad av samordning Viderehenvisning til nye enkelttiltak gir ikke i tilstrekkelig grad nødvendig kompetansegevinst Behov for behandlingstilbud som bygges opp rundt den unge Deltakerne har et forpliktende delansvar ut i fra ulike lovverk A. Natrud nov. 2003

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - kompetanse Samarbeidskompetanse Kjennskap til lover, forskrifter, retningslinjer ol. som regulerer eget fagfelt Kompetanse som er forankret i teoretisk forståelse og praktisk erfaring fra eget felt Kompetanse til å foreta selvstendige avgjørelser på et faglig grunnlag Kompetanse klassifisert som: formell og uformell kompetanse sosial, kognitiv, fysisk kompetanse - kompetanse knyttet til områder/tema A. Natrud nov. 2003

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - kompetanse Samarbeidskompetanse Kjennskap til lover, forskrifter, retningslinjer ol. som regulerer eget fagfelt Kompetanse som er forankret i teoretisk forståelse og praktisk erfaring fra eget felt Kompetanse til å foreta selvstendige avgjørelser på et faglig grunnlag Kompetanse kan klassifiseres som: formell og uformell kompetanse sosial, kognitiv, fysisk kompetanse - kompetanse knyttet til områder/tema kompetanse knyttet til kontekst, for eksempel skole og lærere, hjem ol spesifikk og/eller generell A. Natrud nov. 2003

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - kompetanse Generalisert kompetanse Kompetanse som kan anvendes i flere miljøer og sammenhenger kompetanse som er overførbar mellom arenaer, situasjoner og tid Kontekstuell kompetanse Kompetanse knyttet til avgrensede miljøer og aktivitet innenfor særkulturelle rammer Formidlingskompetanse muntlig til klienter, foresatte, samarbeidspersoner skriftlig formidling vedr. fakta, vurderinger, konklusjoner ol A. Natrud nov. 2003

Brukermedvirkning som behandlingsbetingelse Brukermedvirkning – et ønske fra myndighetene om å styrke brukernes formelle rettigheter Retten til medvirkning, innsyn og innflytelse er lovfestet Hjelp på klientens premisser Medvirkning fordrer reell innflytelse Innflytelse henger sammen med forhandlingsmuligheter Reell brukermedvirkning fordrer at det utarbeides kvalitetssikrede prosedyrer A. Natrud nov. 2003

Brukermedvirkning - kompetanse Kunnskap om lovgrunnlagte for klienters medvirkning Rettighetsnivå knyttet til alder Retten til medvirkning der tiltak fattes mot klienters vilje Kompetanse som sikrer klienten reelle medvirkningsmuligheter Arrangere forhandlingssituasjoner Sikre at forhandlingsresultatet er styren for arbeidet Utforme kontrakter Motivere klienten for å ta i bruk sine medvirkningsmuligheter Informasjonsformidling på basis av forståelig informasjon Kommunikasjonsferdigheter A. Natrud nov. 2003

Empirisk kunnskap som behandlingsbetingelse Sikre at klienten får en sikker og effektiv behandling Kunnskap basert på erfaringer dokumentert i form av konkretiseringer, systematisering og dokumentering etter spesifikke kriterier Kunnskap som formelt legitimerer den miljøterapeutiske praksis Kunnskap om effekt og forventede konsekvenser av bestemte metoder Mer spesifikk diagnostisering gir muligheter til å finne frem til rett behandling til rett person A. Natrud nov. 2003

Empirisk basert kunnskap - kompetanse Kritisk og analytisk tenkning for å forstå hvordan den sosiale verden konstrueres og blir til Være oppdatert i forhold til nye metoder Kompetanse i utvikling og bruk av ulike evalueringsverktøy Kompetanse i å beskrive og dokumentere den miljøterapeutiske virkeligheten Inneha / utvikle et begrepsapparat som kan brukes til å formidle og kommunisere faget og problemområder A. Natrud nov. 2003