DYSLEKSIVENNLIG SKOLE

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Advertisements

Statped i omstilling Jan Erik:
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Fellesfag Yrkesretting Relevans
”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”
Noen utfordringer for skolene
Skole – hjem samarbeid.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
DYSLEKSI OG DYSKALKULI
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Rådgiversamling Stiklestad 25. september 2011
Mål for elevrådskoleringen:
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Skoleeiere og skoleledere skal kunne kombinere elementer fra temaene* i videre planlegging og ledelse av utviklingsarbeidet i egen organisasjon. * Evalueringen.
for minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring
HOVEDOMRÅDER UNDERVISNING/ORGANISERING OPPFØLGING AV ELEVENE
Melding til Stortinget…
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Praksislærermøte GLSM-praksis
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
TNS gallup Ledende helsesøstre: Skolehelsetjenesten i grunnskolen og videregående Landsomfattende kommuneundersøkelse september 2003 Seniorrådgiver Bjarne.
LOFSRUD SKOLE Lofsrud skole Kunnskap - muligheter - trivsel
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Sputnik II Hvordan tilrettelegge undervisningen i PTF (Prosjekt Til Fordypning) innenfor Vg1BA ved samarbeid mellom Sogn VGS, Hellerud VGS og Bjørnholt.
1. versjon av RealDok RealDok ble utviklet av Jærtek etter oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, og 1. versjon av programmet var ferdig i Programmet.
Veien videre med Ung:leder prosjektet? Hva Hva skjer i 2012 sentralt? - Søknad inne hos Gjensidigestiftelsen om 3 nye år med støtte - Vi ønsker å starte.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Organisasjons-struktur
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
LP-modellen fra et rektorperspektiv
OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE.
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Tariffkonferanse i Larvik 10. juni 2010 Nytt fra KS.
VALGFORUM MEDLEMSFORUM FOR VALGADMINISTRASJONEN I KOMMUNENE OG FYLKESKOMMUNENE.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Velkommen til informasjonsmøte for foreldre / foresatte til elever i Vg 2 3. september 2014.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Lese- og skrivevansker
Læringsnettverk for kommuner
Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen
Nytt fra opptakskontoret
Hvem stemmer på hvilke partier?
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skole- hjem samarbeid.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Spredningskonferanse Vurdering for læring
Ved fylkeslege Petter Schou
Overgang for elever med spesielle behov
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Slik gjør vi det på Bekkevoll ungdomsskole
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE Dysleksi Norge 2013

Dysleksivennlige skoler: 1. Sjøstrand barneskole, 1-7kl., Kristiansand (Vest-Agder),2006, www.minskole.no 2. Skaug skole og oppvekstsenter , 1-4kl. Bodø (Nordland), 2008, http://skaug.bkskole.no/ 3. Den norske skole i Gran Canaria, alle trinn. 2009, http://www.colegio.no/ 4. Porsgrunn VGS ,Porsgrunn, (Telemark), 2009, http://www.porsgrunn.vgs.no/ 5. Trudvang skole,1-5kl. (Sogn og Fjordane), 2010, http://www.trudvang.skule.no/ 6. Melsom VGS (Vestfold),2011, http://www.vfk.no/melsom-vgs/ 7. Farnes skule,1-10kl., Øvre Årdal (Sogn og Fjordane), 2011, http://www.ardal.kommune.no 8. Ole Viig VGS, Stjørdal, (Nord-Trøndelag), 2011, http://ole-vig.vgs.no/Sider/default.aspx 9. Skagerak International School, Alle trinn.Sandefjord, (Vestfold), 2012, http://www.skagerak.org/ 10. Nesset ungdomsskole, Levanger, (Nord-Trøndelag), 2012, http://www.levanger.kommune.no/Organisasjon/Enheter/Nesset-US/

11. Borkenes barne- og ungdomsskole, 1-10kl 11. Borkenes barne- og ungdomsskole, 1-10kl., Kvæfjord, (Troms), 2012, http://www.borkenes.skole.no/ 12. Rustad skole, 1-7kl. Ås (Akershus), 2012, http://www.rustadskole.no/hjem.163814.no.html 13. Nesheim skole, 1-7kl. Arendal (Aust-Agder),2012, http://nesheim.skole.arendal.no/ 14. Benterud skole, 1-7kl. Lørenskog (Akershus) 2013, http://benterud.skole.lorenskog.no/ 15. Solneset skole, Tromsø (Troms) 2013, http://solneset.tromsoskolen.no/ 16. Eikanger skule, Lindås (Hordaland) 2013, http://www.linksidene.no/minskole/esk/pilot.nsf/vindex?Opennavigator&count=5 17. Sandefjord videregående skole, Sandefjord (vestfold) 2013, http://www.vfk.no/sandefjord-vgs/

Kriterier for å bli godkjent som dysleksivennlig skole Skoleledelsen og lærerne har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker, og har bestemt at skolen skal ha som målsetting å være en dysleksivennlig skole. Søknaden bør behandles i alle skolens organer, og ligge inne i virksomhetsplanen. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: Lese/skrivevansker og IKT - hjelpemidler

Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff. Skolen har rutiner på bruk av: IKT hjelpeprogrammer lydbøker/smartbøker/scanning av tekst pedagogisk programvare

Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett system skolen selv har utviklet. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes utvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. Skolen har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med lese - og skrivevansker.

Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutviklingen. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Gode lese- og læringsstrategier Gode rutiner for vurdering for læring Bruke flere sansekanaler i undervisningen, jfr. læringsstiler. God struktur i all undervisning Gode lekseplaner/avtaler med foreldrene.

På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev, og det lages en avtale om hvordan dette skal være sammen med foresatte. Skolen har gode rutiner for å informere om fritak i sidemål.

Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert. Skolen må dokumentere gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har rutiner for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres. Skolen er medlem av Dysleksi Norge.

Søknadsprosess Søknad ut fra kriteriene sendes til Dysleksi Norge Dysleksi Norge innhenter planer og dokumentasjon Dysleksi Norge besøker skolen Dysleksi Norges landsstyre tar søknaden opp til vurdering Godkjenning og inngåelse av forpliktende avtale. Overrekking av «dysleksivennlig skole – plakett». Representant for skolen må møte en gang i året på samling for de Dysleksivennlige skolene.  

Dysleksivennlig skole, en god skole for flere…. Mange av de tiltakene som er til god hjelp for dyslektikere vil også kunne være nyttige for alle andre som skal lære. En dysleksivennlig skole vil være en god skole for flere.