Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk En helhet i helheten PBL-strengen Helhetlig vurdering av studentenes prestasjoner.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Vurdering for læring.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,
Geografiprosjekt Uke Innlevering 20.mars kl
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Innføring av arbeidskrav for Bachleorstudiene
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Kvalitetssikring av utdanning - ITK NTNU ønsker å tilby best mulig studier til sine studenter –> hvordan få det til?
Erfaringer med bestått/ikke bestått •Eksempel 1 –Individuell oppgave tidlig i studiet •Eksempel 2 –Gruppeoppgave sent i studiet.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
”Kvalitetsreformen” Eksamen •Eksamen er i stor grad styrende for studenters studieatferd. sluttevaluering •Den tradisjonelle prøveformen i mange.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
Vurdering for læring på Linderud skole
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
INF111 Innføring i nformasjonsteknologi Praktisk informasjon. Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.
Utbytte av læringsmål Innlegg på workshop med fagansvarlige basiskurs Handelshøyskolen BI Oslo ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet.
I dag: Kort repetisjon om faget webprosjekt Om gruppearbeid
Energi og miljø høgskolen i oslo Prosjektoppgaver og vurdering av Høgskolelektor Bente Hellum.
Prosjektoppgaver og veiledning
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
1 LÆRINGSARENAER Arena 1:IKT i læring. Arena 2:Læringsmål og vurderingsformer. Arena 3:Store fags pedagogikk. Arena 4:Vegledning av grupper og bruk av.
Institutt for kjemisk prosessteknologi
Helhetlig vurdering av studentenes prestasjoner i PBL-strengen
1 Infomøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester 20. april 2010 kl
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
PROSJEKT VÅREN 2015 I løpet av våren 2015 skal samtlige studenter i 3DT, 3ELE, 3DTD, 3. master ikt og 3 master indøk, 3DTM, Programmering og Multimedia.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit: Institutt for samfunnsøkonomi Inspirasjonsdag 2006.
Ny Lerkendal stadion – En moderne fotballarena Prosjektoppgave i SIF 8002 IT grunnkurs Høsten 2000.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
PROSJEKT VÅREN 2014 I løpet av våren 2014 skal samtlige studenter i 3DT, 3ELE, 3DTD, 3. master ikt og 3 master indøk, 3DTM, Programmering og Multimedia.
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Hovedprosjekt Fagnr: ITF stp. Vår 3.klasse
MK VG2 Struktur: Stor grad av tverrfaglighet da vi jobber i prosjekter
Vurdering for læring i Fysikk 1
Kodu Lærings og spillprogrammeringsverktøy
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Konsumenter og merkevarer
Å gjøre det åpenbare – aktivisere studenten
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Det eksterne blikket på eksamen Erfaringer med tilsynssensor
Ulike undervisningsformer - digitalisering av undervisning
EiT : Avløpsvann som ressurs
TVM4100 BM 2 – miljø- og resursteknikk Undervisningsopplegg våren 2004
EiT Landsby.
Gitt 30 Aug 05 Frist 5 September kl17:15
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning
Automatisk tilbakemelding og sensorveiledning
Ny inntaksordning - Med læring som konsekvens
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk En helhet i helheten PBL-strengen Helhetlig vurdering av studentenes prestasjoner i PBL-strengen

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Helhetlig vurdering Hvorfor Hvem Hva Hvordan – vurderer vi studentenes resultater?

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Helhetlig vurdering Ingen store endringer Flere små endringer som kan få stor betydning Gruppens felles arbeid viktigst Muligheter for forbedringer Alt som levers inn skal vurderes –Hovedarbeider og mindre arbeider

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Helhetlig vurdering Arbeider som skal vurderes / gjennomføresBM1 BM2BM3BM4 Hoved- arb. ProsjektrapporterGr Auditorieprøve-- Ind -- Mindre Arb. Lab-øvinger / Øvinger med innlevering -- Gr Muntlig presentasjongr*) GrG.Gr RefleksjonsrapportGr Gr/In d Gr = Gruppevis, felles karakter, Ind = Individuell karakter. -- Har ikke gr* = Gruppevise tilbakemeling, inngår ikke i slutt karakteren Hovedarbeider med meget fingradert vurderingsskala: 0 – 100 poeng Mindre arbeider med enkel vurderingsskala: 0 – 2 poeng

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Hvorfor vurderer vi? En del av studentenes læringsprosess Et styringsverktøy for læringsmål Sikre kontinuerlig målbar utvikling av studentenes læring og kurset innhold Oppfylle Kvalitetsreformens intensjoner

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Hvem vurderer vi? Bevist kombinasjon av gruppen og studentene individuelt –Felles karakter på felles arbeider –Individuelle prøver og andre oppgaver Gjennomføres slik at det ikke kommer i konflikt med innlevering av prosjektarbeider Gruppens faglige arbeid med prosjektarbeidene er fortsatt det mest sentrale

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Hva vurderer vi? -Større arbeider: -Prosjektrapport -Auditorieprøver -Mindre arbeider -Lab-rapporter/ Øvinger -Muntlige presentasjoner -Refleksjonsrapport -”Alt” som inngår i studentenes læring!

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Vurdering av rapporter. RapportOnline Prinsipp: Klargjøring av hvilke kriterier som vektlegges ved vurdering av prosjektrapporten Kombinasjon av –kvalitativ –kvantitativ tilbakemelding til studentene

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Hva - Refleksjonsrapport -Setter fokus på hver enkelt students ansvar for samarbeidet i gruppen -Fokus på bedre samarbeid og læring, ikke unngå konflikter -Signaliserer at dette arbeidet er viktig for karakteren. -Gjør det lettere å ta opp samarbeid som tema for studentene -Følges opp som fast oppgave av læringsassistentene -Utvikling av rapportens omfang gjennom strengen. -Starter med gruppevise skjemabaserte rapporter i BM1 og avslutter med frie individuelle rapporter i BM4 -Refleksjonsrapport er nytt for både studenter og faglærere – Prøving og feiling må medregnes!

Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk Spørsmål og mer info Info om prosjektet er lagt ut på internett: