Faglitterær skriving som skapende prosess Merete Morken Andersen

På denne modulen har vi lært mye om markedets krav til den faglitterære forfatteren/forskeren. Men er det markedets krav som skal få bestemme hvordan fag skal formidles? Hvis ja – hvilke konsekvenser får det?

Jan Grue i Prosa 5/2010: ”Forskningen har blitt mer instrumentell, mer rettet mot produksjon av publiserbare artikler – det vil si artikler rettet mot bestemte redaksjonelle krav, ofte strukturert rundt løsbare, normalvitenskapelige problemstillinger. Kanskje må man da gå til en litt bredere offentlighet for å få utforsket de vanskelige spørsmålene – de som faller utenfor det normalvitenskapelige kjerneområdet”. (s. 47)

Det ligger i forskerens rolle å utforske spillets regler – ikke bare følge dem slavisk. Kritisk refleksjon: ”Men vent litt…”

Å trene ”zoome-muskelen”: Zoome inn i den konkrete prosessen, materialet, problemstillingen du jobber med. Zoome ut til rammene for prosessen: Hva er de? Kjøper du dem? Hva blir liggende i skyggen når du føyer deg inn under denne diskursen? Det siste er det vanskeligste!

Det er forskjell på den skapende prosessen og hvordan resultatet av den presenteres. Den skapende prosessen er forbløffende lik innenfor forskning og kunst. Resultatet kan presenteres på mange måter. (Foredrag, artikkel, essay, kåseri, tale, kronikk osv.)

Betydningen av god situasjonsforståelse

”Kunst fødes under tvang og dør i frihet” (Leonardo da Vinci)

Begrensningens kunst: Lars von Trier/ Jørgen Leth: ”De fem benspænd” (2003)

Oulipo: Ouvroir de litterature potentielle: ”Systue for potensiell litteratur” Fransk bevegelse startet i Medlemmer: Raymond Queneau, Georges Perec, Italo Calvino m.fl.

Den skapende prosessens stadier: Fra Clark Moustakas: Heuristic Research: Design, Methodology and Applications (1990) Phenomenological Research Methods (2004)

Det første engasjementet: Magneten Når materialet trekker i forskeren En prosess settes i gang for å oppdage temaet og spørsmålet for forskningen/skrivingen. Gjennom denne prosessen møter man sitt eget selv, ens selvbiografi, betydningsfulle relasjoner og tidligere faglige erfaringer – og ser dem med nytt blikk. Til slutt vil et spørsmål komme til syne: Det er dette jeg skal forske på/skrive om.

Fordypning Når spørsmålet er oppdaget og dets betingelser definert og avklart, lever forskeren med spørsmålet kontinuerlig. Alt begynner å handle om spørsmålet. Forskeren lever selve spørsmålet, og vokser i kunnskap og forståelse om det.

Forskeren benytter enhver anledning og situasjon til å diskutere og utforske temaet. Mennesker, steder, lesning – alt oppleves som muligheter for å undersøke temaet.

Inkubasjon Dette er underbevissthetens og intuisjonens periode. Forskeren trekker seg tilbake fra det intense, konsentrerte fokus på spørsmålet. Forskeren jobber gjerne med andre oppgaver. Likevel skjer det en utvikling. Spontane symboler og bilder kan oppstå.

Opplysning Skjer naturlig når inkubasjonen har fått virke tilstrekkelig lenge, og forskeren er åpen og mottagelig for sine egen tause kunnskap og intuisjon.

Et gjennombrudd, en oppvåkning der spørsmålet plutselig dukker fram i bevisstheten igjen, med nye kvaliteter, nye erfaringer, nye dimensjoner av viten. Opplysningen kan også innebære korreksjoner av tidligere feiltolkninger, eller avdekking av ”for-forståelser”.

En syntese av fragmentert viten Ny grad av oppmerksomhet, modifikasjon av gammel forståelse, eller en helt ny oppdagelse av noe som har vært til stede en stund, men utenfor umiddelbar oppmerksomhet. Opplysningen legger noe essensielt til sannheten i en erfaring eller observasjon.

Forklaring Forklaringsfasens formål er å fullt ut undersøke hva som har våknet i bevisstheten, for å forstå de forskjellige lagene av mening. En sammenhengende forklaring kan også inkludere anerkjennelsen av nye komponenter og temaer som vil kreve ytterligere undersøkelse.

Kreativ syntese Når forskeren mestrer kunnskapen om det materiale som belyser og forklarer spørsmålet, utfordres hun til å sette alle delene inn i en kreativ syntese. Denne kan bare oppnås gjennom tause og intuitive krefters arbeid i tillegg til rasjonell, kritisk refleksjon.

Syntesen presenteres vanligvis i form av en narrativ beskrivelse som gjør bruk av konkret og ordrett materiale og eksempler. Her kan materialet legges frem etter f.eks IMRAD-modellen – eller andre faste, etablerte strukturer.

Men den kan også uttrykkes som et dikt, en fortelling, en debattbok, en kronikk, et debattinnlegg, en tegning, en video, en forestilling, en tale -- eller gjennom en annen kreativ form.

Eksempel på den skapende prosessen Fra observasjon via påstand til spørsmål, til valg av metode – og svar.

Snø på Amalies øye

Observasjon: Jeg trekkes mot det i Amalie Skrams liv som gir gjenklang i mitt eget liv.

Påstand(er): Siden mitt eget blikk vil avgjøre hva jeg får øye på i Amalie Skrams liv, må jeg undersøke mitt eget blikk like nøye som hennes. Det som ”ligger i skyggen” er minst like viktig som de innlysende observasjonene.

Enhver biografi vil ha et element av biografens selvportrett.

Spørsmål: Kan det som ligger i skyggen være det som binder Amalie Skram og meg sammen? Og som binder oss begge til de som skal lese boken jeg skriver?

Hvordan skal jeg i så fall få øye på det som ligger i skyggen? Og hva skjer dersom jeg lykkes – og virkelig får øye på det? Hvilken form skal jeg gi det?

Metode for å finne svar på spørsmålene: Undersøke mitt eget blikk gjennom å male mitt selvportrett som forsker.

Gaven kommer når du er skjerpet og har fortjent den

Alle forsknings- og skriveprosjekter har en ”avlegger”