Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier. Regelløst eller regelstyrt? Viktig forskningsfelt fra 50-tallet og fremover, eksplosjon i antall forskere siden 70-tallet.

Tre hovedretninger Sosiolingvistikk (språkvariasjon, dialektologi, menns og kvinners forskjellige språk). Pragmatikk (språkhandlinger, generelle konvensjoner for språkbruk). Diskursanalyse (”tekst i kontekst”, forskjellige språkstrukturer, språk og makt).

Historisk utvikling Fonetikk, morfologi og syntaks kan forklare noe av hvordan språk fungerer, men langt fra alt. Vi må se på semantikk for å finne ut hvordan og hvorfor språk brukes. Fra semantikk ledes vi over i spørsmål som har å gjøre med språk og samfunn.

Historisk utvikling På et tidspunkt ble alle språklige fenomener som lå over setningsnivået, alt som lå over syntaksen kastet i ”the semantic waste basket”. Etter at semantikken ble et etablert felt, ble alt som hørte til brukssituasjonen kastet i ”the pragmatic waste basket”. Nå er pragmatikk et etablert felt…

Sosiolingvistikk Hvem er språkbrukerne? Hvilke grupperinger har forskjellige typer språk: Menn og kvinner? Østlendinger og vestlendinger? Barn og voksne? Groruddøler og Frognerboere?

Sosiolingvistikk Dialektologi: Hvilke trekk skiller måten folk snakker på i ulike deler av et språkområde fra hverandre? For eksempel: Hvilke forskjellige uttaler av ”r” har vi i Norge? Grense for lydforskjell = isogloss. Mange sammenfallende isoglosser = dialektgrense.

Sosiolingvistikk Andre variabler: Alder, kjønn, sosial tilhørighet. Noen ord brukes mest av en spesiell gruppe, noen uttrykksmåter, noen talemåter og noen betegnelser.

Pragmatikk Konvensjoner for hvordan språk brukes. ”Har du klokke på deg” = ”Si meg hvor mye klokken er, er du snill”. Går utenfor semantikken, som har å gjøre med typen mening vi finner i leksikon. Hvis semantikk = ordbok, vil pragmatikk = frasehåndbok.

Pragmatikk Viktig opphavsmann: John Austin (britisk filosof). Austins viktigste begrep: Talehandlinger. Språk brukes til å utføre handlinger, til å nå sosiale mål. Vi snakker ikke ut i luften, men til ulike lyttere, med ulike intensjoner.

Pragmatikk Språk er en struktur, men følger også regler som er motivert av samfunnet rundt. Vi må se på hvem som bruker språket, og hva de bruker det til, for å forstå deler av måten det er bygget opp på.

Diskursanalyse Diskurs = tekst i kontekst. Tekst = både muntlig og skriftlig, en kjede av språklige symboler. Kontekst = det som omgir teksten, situasjonen og kulturen den brukes i.

Diskursanalyse Samspillet mellom språk og samfunn. Forholdet mellom språk og makt, språk og ideologi, språk og forskjellige gruppers interesser.