PILOTprosjekt ved www.dalane.vgs.no Frank Emil Moen, ITU - konferansen 17.10.2003.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Teknologi i klasserommet
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG
Vurdering for læring.
Studieforberedende utdanningsprogram
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Noen utfordringer for skolene
Hva har jeg gjort? Noen forsøk på ordning
Pilotprosjektet så langt
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Vårt Lokalsamfunn En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker,
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Vurdering for læring på Linderud skole
Early Years ”New Zealand-modellen”
HOVEDMÅL  Redusere den 428 mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år med 50 % eller 214 personer innen STRATEGIER 1.Forebygge.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Landsorganisasjonen i Norge
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Overgangsprosjektet NY GIV
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Eksamen i Kunnskapsløftet
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Fleksibel læring for straffedømte IKT som verktøy, læringsmiljø og sosialiseringsfaktor i utdanning av straffedømte Foreløpig evaluering Leikny Øgrim Høgskolen.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Profilfag Tilpassa opplæring på Blindheim ungdomsskole.
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Ei munter fortelling om Båtsfjordingan som ville lære mer. 
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
VARDAL UNGDOMSSKOLE Utnevnt til demonstrasjonsskole i 2002/2004 Utnevnt på nytt i 2004/2005.
Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren? Og hvordan få studentene til å bli?
Overgangsprosjektet – NY GIV
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
VÅRT LOKALSAMFUNN En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn.
© Bergen kommune Bydelsvise sommermøter Styringskort skole – aggregert nivå.
Lokal arbeidstidsavtale
Slåtthaug ungdomsskole
VEILEDNING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I VESTFOLD
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Røros videregående Elin Viken Ungt Entreprenørskap Hedmark.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Mars 2001 Etter- og videreutdanning i IKT  LiNK – hva er det?
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Kompetanse for mangfold
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utskrift av presentasjonen:

PILOTprosjekt ved Frank Emil Moen, ITU - konferansen

Hva ønsker arbeidsgiver…  I arbeidslivet søker man etter personer som: Er kreative og nytenkende Er kreative og nytenkende Er initiativrike Er initiativrike Er gode til å samarbeide Er gode til å samarbeide Er selvstendige Er selvstendige Er gode til å kommunisere Er gode til å kommunisere Er målrettet i arbeidet Er målrettet i arbeidet Er fleksible Er fleksible I tillegg til å ha gode fagkunnskaper (Fagsjef Ola Risnes NHO)

Fra lydighet til selvstendighet Fra lydighet til selvstendighet Fra passivitet til aktivitet Fra passivitet til aktivitet Fra faginndelt til helhet Fra faginndelt til helhet Fra reproduksjon til nyskaping Fra reproduksjon til nyskaping Fra innlæring av detaljkunnskap til forståelse for sammenhenger og problemløsning Fra innlæring av detaljkunnskap til forståelse for sammenhenger og problemløsning Fra å bli ferdig utdanna til endringsvilje og motivasjon for livslang læring Fra å bli ferdig utdanna til endringsvilje og motivasjon for livslang læring Utdanningspolitisk redegjørelse – Flytting av tyngdepunkt:

”Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt.” Generell del av læreplanen Styringsdokumenter: - IT skal bidra til å bedre elevers/lærlingers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærernes/instruktørenes arbeid - IT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig, på alle nivåer i opplæringen - bruk av IT i opplæringen skal bidra til å øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunns- og arbeidsliv - IT skal gjøre elever/lærlinger og andre i stand til å utnytte databaser i inn- og utland Stortingsmelding 24 ( )

Styringsdokumenter: ”Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse”. Forskrift til opplæringsloven

Dilemma DetaljerteFagkunnskaper Helhetligkompetanse Den samlede ”nyttige informasjon” i verdenssamfunnet dobles hver 18. måned

PILOT-prosjektet  Prosjektet startet i en grunnkursklasse høsten  Fokus på IKT, elevaktive metoder og tett lærersamarbeid  Variasjon og trivsel - grunnlag for læring  Skolen som arbeidsplass og eleven som medspiller

 ”Som elev i den videregående skolen har du rett på et opplæringstilbud som er tilpasset individuelle læreforutsetninger”  Dette må bety fleksibel organisering.  Integrere IKT fullt ut i undervisningen – forberede elevene til et videre liv med bruk av IKT-hjelpemidler i studier og arbeidsliv Hva ønsker vi?

”Dalanemodellen” - en Studiesentermodell…  Endrede rammer: Erstattet de tradisjonelle klasserommene med kontorlandskap, grupperom og auditorium (90 elever)  Integrering av en nettbasert innholdsbasert læringsplattform  Kontorplasser til lærerne (mentor/veileder) der elevene befinner seg (redusere avstanden)  Etablere ”fast arbeidstid” både for elever og lærere (35 t per uke).  Elevmedvirkning tatt på alvor Etablert en styringsgruppe satt sammen av elev- og lærerrepresentantene med faste møter. Etablert en styringsgruppe satt sammen av elev- og lærerrepresentantene med faste møter.

Ønskede endringer …  Fleksibel ”timeplan” med lærere i team som disponerer timene sammen med elevene.  Større innslag av prosjektorientert metodikk  Rom for individtilpasset opplæring (elever har høyst ulike innlæringsstiler).  Etablert en fast ordning med veiledere/mentorer som erstatter ”klassestyrerrollen”.  Elevene deles i mindre grupper (15 stykker per mentor), og i samarbeidgrupper på 3 – 5 elever

INDIVIDUELL UKEPLAN FOR: __________________________ KLASSE: ____________ (PLAN FOR HELE TRINNET) Fra mandag den ____/____ til og med fredag den ____/____Sett av mentor: _____________

Bærbare mac’er (iBooks) til alle iBooks

Tilgang til ”ferdiglagde” nettbaserte ressurser: (i samarbeid med

Sentralgitt eksamen - forsøk  Eksamensforsøk i matematikk alle tre klasser (lokalgitt med sentral sensur)  Elevene bruker PC og programmet Studyworks Mathematics Studyworks Mathematics Studyworks Mathematics  Eksamensforsøk i engelsk  Elevene får et avgrensa tema to uker før selve eksamen (læreren er veileder i denne perioden)

Evaluering  Brukerundersøkelse Lokalt (flere større undersøkelser er gjennomført)  Forskning (rapportene foreligger senere i høst) Høgskolen Stord/Haugesund (pilot) og Høyskolen i Stavanger (FoU)  Underveisevaluering Faste møter i trinnteam hver uke (mandager). Hver elev sin mentor med jevnlige oppfølgingssamtaler

Resultater… Figur 2 Figuren viser prosjektelevenes tilfredshet sammenlignet med gjennomsnittseleven i Rogaland og Dalane (de sistnevnte tall er to år eldre).

Resultater Noen få utdrag fra undersøkelse gjennomført av HiS Egeninnsats på skolen Dalane:St.Svithun: Jobber ingenting 2.7% 26.1% 1 – 2 t/uke 20.0%62.0% 3 – 6 t/uke45.3%12.0% 7 timer og mer32.0% 0 Hvilket tilbud ville elevene valgt hvis de kunne valgt på nytt? Samme tilbud som i dag:50.0% Usikker:29.7% Tradisjonelt opplegg:20.3% Besvart i forhold til mål med utdanningen: Har konkret mål: Samme tilbud som i dag:73% Usikker:13% Tradisjonelt opplegg:13%

Resultater… Hvor mange studietimer elevene ønsker På grunnkurs Dalane:Svithun: Mindre enn 5 t. 15.1%38.0% 5 – 9 timer 45.2% 53.3% 10 – 15 timer 39.7% 8.7%

Sentralgitt eksamen Vår 2002 SkoleEksamenskarakter matematikk 1AA (ant. elever) Dalane3,89 (15) St.Olav3,84 (37) Skeisvang3,67 (18) St.Svithun3,33 (33) Bryne2,75 (8) Sauda2,5 (20) Sandnes2,33 (6) Randaberg1,68 (34) Gj.snitt alle skoler3,13 (175)

Mye på en gang…!?  Elevens rolle - ulik bakgrunn: Metode, IKT ferdigheter, ønsker, forventninger  Lærerens rolle: - Veileder, mentor, tilrettelegger, spesialpedagog, teamarbeider, omsorgsarbeider, ”IT- spesialist”, ”alltid” tilgjengelig…

Refleksjoner ”Å lære engelsk med utgangspunkt i Internett er ikke nødvendigvis moro, men den klare fordelen er at stoff kan gjøres dagsaktuelt. For å ta et opplagt eksempel: 12 september 2001 kunne vi lese ikke bare amerikanske aviser, men også (engelskspråklige) aviser fra andre land. Dessuten føler vel elevene at de finner opplysninger selv, til tross for at jeg har valgt ut hvilke lenker de skal basere sitt arbeid på. Ulempene ligger også klart i dagen, Internetts iboende dragning mot emner langt fra utgangspunktet er alltid til stede, og språket kan fort bli vanskelig. Det er jo IKKE tilrettelagt, men autentisk – og ikke nødvendigvis elevvennlig. Da er det viktig å ha klart for seg at dette opplegget er med lærer, det er altså et samspill mellom Internett, tilstedeværende lærer og elev, og må ikke blandes med nettundervisning.” Nils Solberg, Lektor i engelsk

” Kontorlandskapet er en smart løsning! At vi får jobbe i et så åpent landskap, gjør at vi mye lettere kan få kontakt med andre elever. Det er riktig at det er lettere å bli ukonsentrert, men det er også lettere å få hjelp av medelever. Det er denne kontakten, denne hjelpen, som er positiv, vi lærer å bruke den friheten vi har på en positiv måte. Etter det jeg erfarer hjelper elever hverandre mer enn de får hjelp av lærer. Dette skyldes ikke at lærerne ikke har tid, men at vi elever synes dette er den greieste måten og løse problemet på. Står jeg fast på et mattestykke, så spør jeg en medelev som har gjort oppgaven om hjelp. På denne måten lærer vi ikke bare det vi skal lære, men også hvordan vi kan lære stoffet videre.” En elevs refleksjoner Refleksjoner…

Effektivisering… og hindringer  Igangsatte ”paradigmeskifte” stiller store krav til kostnadskrevende endringer  Men skolen kan greie seg med de pengene vi får: En forutsetting er endret lesepliktavtale… 87% av ressursene går i dag til lønn. Denne ressursen kan justeres slik at det frigjøres midler til ombygging, tilrettelegging og kompetanseheving for lærere.  Elever bør møte med egne skoledefinerte PC’er – utgiften kompenseres med reduserte bokutgifter.  Utvikle lærere med høy ”total kompetanse”; etterutdanning, økt status gjennom økt lønn, høyere opptakskrav til utdanningsinstitusjonene.  Tettere samarbeid med næringsliv – utplassering  Jobbe hjemme-/bortefra i perioder frigjør dyrekjøpt plass

Sluttrapport  Sluttrapporten for PILOTprosjektet ved Dalane vgs finner du på skolens hjemmeside: (Se under mappen PILOTprosjekt) Direkte lenke til rapporten: