Biogass – landbrukets kinderegg ved Per Harald Agerup Seniorrådgiver Norges Bondelag

Bonden er i hele verdikjeden Energi er verdiskaping

Den fornybare energikilden biogass. Sammen med substrater fra husholdningsavfallet representerer biogass en energimengde på 5 TWh. Til sammenligning – vannkraft 135 Twh Tyskland har 6000 anlegg i gang. Sverige har delt opp landet i 16 biogass regioner og understøtter prosessen med avansert forskning. Norge har 7 gårdsanlegg hvorav to piloter. Innovasjon Norge har 30 anlegg i søknadsbunken.

Hvorfor!!!! Biogass i energikretsløpet fjerner lystgass og metanproblemene i jordbruket. Biogass som drivstoff får motoren til å gå stillere og partikkelutslippet reduseres betydelig. Biogassproduksjon kan gjøre det mulig å fraksjonere husdyrgjødselen i en fast og flytende fraksjon. Fosforet blir i den faste delen. Nitrogenet som ammonium i den flytende. Bioresten kan inngå i en gjødselplan og bli viktig i utvikling av en ny gjødselforskrift og nye vannrammeplaner.

Mål Regjeringen har lansert en ambisjon om at 30 % av husdyrgjødsla skal gjennom en biogassreaktor innen 2020. Biogass gjør det mulig å nå NB sin ambisjon om et landbruk uten fossil energi i 2030. Biogass avgjørende for klimamål

Mat - Klima – energi - miljø

Bondelaget arbeider med: Kostnadsreduserende tiltak for produksjon. Reaktorteknologien må bli billigere Logistikk som må tilpasses dagens struktur på gårdene. Anvendelse av energien i traktor og transportapparat. Rammebetingelser Herunder jordbruksforhandlingene BIOREST Forskning og anvendelse av biorest

Biogass Gårdsanlegg: Utfordringer i dette Husdyrgjødsel – plantemateriale Industrianlegg Matavfall Næringsmiddelavfall Husdyrgjødsel Slam Utfordringer i dette

Rammebetingelser Hva skal gassen brukes til? Type Finansieringskilder Varme El drivstoff Type Finansieringskilder

Kontakter - deltagelse ”Biogassforum” Landbrukets energi- og klimautvalg Norsk energigassforening Bellonas ressursforum Bioenergiprogrammet Klimaprogrammet

Biogass som del av landbrukets verdikjede (2008 – 2011) Prosjektets hovedmål er: Å innarbeide biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og organisk avfall i landbrukets verdikjede. Prosjektdeltakere: Norges Bondelag (Prosjektansvarlig) Oslo kommune – Energigjenvinningsetaten Tine BA Follo Ren IKS Biowaz Bioforsk (Prosjektleder) UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Prosjektet delfinansieres av Norges forskningsråd. Total økonomisk ramme er 8,6 millioner kroner fordelt på 4 år.

Delmål Dokumentere og optimalisere drift og biogass-produksjon i gårdsbaserte biogassanlegg Bestemme gjødseleffekt av biorest fra matavfall og husdyrgjødsel Sette opp regnskap for nitrogen, fosfor og tungmetaller ved bruk av biorest som gjødsel Vurdere nødvendige rammebetingelser Å beskrive logistikkløsninger, økonomi- og avtaleforhold som gjør at landbruket kan ta hånd om matavfallsbasert biorest fra produsenter utenfor landbruket.

Robuste prosesser for produksjon av biogass fra gjødsel og biprodukter fra landbruk og tilhørende næringsmiddel-industri Universitet for Miljø- og Biovitenskap Bioforsk Tine Cambi Bondelaget Norges Geotekniske Institutt Sveriges lantbruksuniversitet

Hva skal vi oppnå? Budsjett 11 mill kroner fordelt over 3,5 år Hovedmål: Å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket ved å utvikle robuste, lønnsomme og miljøvennlige prosesser for produksjon av biogass fra gjødsel og biprodukter fra næringsmiddelindustrien. Delmål: Utvikle protokoller for optimal produksjon av biogass fra gjødsel, biprodukter fra næringsmiddelindustri og lignocellulose-rike materialer. Utvide kunnskapsbasen for rasjonell prosessutvikling ved å generere mer innsikt i prosessens mikrobiologiske aspekter. Utvikle robuste startkulturer med forutsigbar oppførsel under fermenteringen. Utvikle protokoller for robust produksjon av biogass som kan anvendes i hele Norge. Publisere 6 – 10 vitenskapelige artikler. Budsjett 11 mill kroner fordelt over 3,5 år Formell oppstart 10 januar.

Biogas Reactor Technology for Norwegian Agriculture Bioforsk Universitet for Miljø- og Biovitenskap Høgskolen i Telemark Sveriges Landbruksuniversitet Institutt for jordbrugs- og miljøteknologi (S) Universitetet i Ålborg Bondelaget Bioplan SINTEF

Hva skal vi oppnå? Hovedmål: Å gjøre biogassreaktorteknologien kostnadseffektiv, robust og tilpasset bruk i norsk landbruk Delmål: Utvikle og tilpasse biogassteknologi med mikroorganismer som tåler høy ammoniumskonsentrasjon Beskrive prosessoptimalisering ved utvikling av sensor – og kontrollteknologi Forbedre biogassreaktorer av UASB-type tilpasset eksisterende bruksstruktur. Budsjett : 17,3 mill. kroner fordelt over 3 år. Oppstart 25 januar

Samhandling og synergi Det foregår mye biogass forskning på Ås: FME Bioenergy Innovation Centre, CenBio, 2009-2017 & KMB From biomass to biogas, 2009 -2013, UMB BIP Biogass som en del landbrukets verdikjede, 2006-2010, Bioforsk KMB, Effect of farmyard manure biogas digestion on important soil characteristics, 2010 – 2013, Bioforsk KMB, Biogas reactor technology for Norwegian agriculture, 2011- 2014, Bioforsk

Andre prosjekter Oslo EGE Vestfoldprosjektet Synergier gassbransjen – landbruket Rogaland Trøndelag – Mære Ørlandet osv

Konklusjon Biogass er et kinderegg for regjeringen, samfunnet og landbruket En rekke positive klimamålsettinger oppnås Biogass blir et viktig element i “ Hvilken energiform hvor i det postfossile jordbruket” Landbruket vil ta styring og skaffe verdiskaping i landbruket Rammebetingelser må til

Takk for oppmerksomheten