Bioenergi på Kongsgården

Presentasjon om: "Bioenergi på Kongsgården"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bioenergi på Kongsgården
Divisjonsdirektør Fridtjof Unander Energi, ressurser og miljø Hyggelig å se så mange, dette er en viktig konferanse: Velkommen Med denne dagen ønsker vi å komme i tettere kontakt med dere som jobber med bioenergi. Vi ønsker å høre hva dere driver med, hvilke erfaringer dere har gjort dere så langt og innspill til vårt videre arbeid med bioenergi i Forskningsrådet. Dette er en spennende tid for oss som er opptatt av energiforskningen Internt: Omorganisert – samordning av aktiviteter og tydeligere faglig fokus, adm og DS Gjennomført en betydelig opptrapping de siste 2-3 årene Tidspunkt for gjennomgå status og trekke opp veien videre I full arbeid med å utarbeide grunnlag for ny satsing etter RENERGI og ny satsingen etter Natur og Næring Nettopp derfor er det viktig å ha denne konferansen Programstyrene RENERGI og Natur og næring har ønsket å samle alle verdikjedene i en felles møteplass.

2 Grunnlaget for en styrket satsing
Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et bredt spekter Behov for godt samarbeid forskning – næringsliv – forvaltning Energi21 (2008) Høyt ambisjonsnivå Behov for rask opptrapping av FoU-innsatsen Klimaforliket (2008) Fulgte opp med kraftig vekst i forskningsbudsjettene

3 Energiforskning i Forskningsrådet 2008
(Mill. kr) CCS Fornybar Energieffektivisering Energisystemer

4 Energiforskning i Forskningsrådet 2008 + klimaforliket 2009
(Mill. kr) CCS Fornybar Energieffektivisering Energisystemer

5 Energiforskning i Forskningsrådet 2008 + klimaforliket 2009 + klimaforliket 2010
(Mill. kr) CCS Fornybar Energieffektivisering Energisystemer

6 Klimaforliket Vekst 2008-2010 – aktiviteter
Muliggjorde en satsing som er: Strategisk Langsiktig Strukturerende Resultat: Massiv mobilisering i forskningsmiljøene Stor interesse fra næringsliv Stor internasjonal interesse Hva er oppnådd? Hvordan mulig? Klare politiske signaler Synlige langsiktige perspektiver Klynger med riktig kompetanse

7 Bioenergistrategien og Klimaforliket – Grunnlaget for styrket satsing på bioenergi
2008: 15 mill. kr 2011: 100 mill. kr Inkludert en SUP(UMB) på ca tre mill i 2011 har vi fått ett hundre mill kroner til å løse oppgaven.

8 Omfang og portefølje 2011: 100 mill. kr i støtte Virkemidler: RENERGI
Politikk, virkemidler, forbrukeradferd 2011: 100 mill. kr i støtte Virkemidler: RENERGI Natur og næring Cenbio SUP (UMB)

9 CENBIO Universitetet for miljø- og biovitenskap
Utvikler bærekraftig og kostnadseffektiv bioenergi for stasjonære formål i Norge Inkluderer hele verdikjeden fra høsting av råstoff og nye råstoffer til energiomvandling Stort konsortium Totalt budsjett: 265 mill. kr (120 mill. kr fra Forskningsrådet) Ambisiøse mål 150 internasjonale publikasjoner 20 Ph.D. og Post.doc. 50 masterstudenter Stort konsortium: Syv forskningspartnere 17 industripartnere Ambisiøse mål, eks: 150 internasjonale publikasjoner, hvorav 75 i journaler 20 PhD og Postdoc studenter 50 Masterstudenter 25 innovasjoner Totalt budsjett over hele perioden (8 år) er 265 mill. kroner (120 mill. kroner over FME bevilgningen fra Forskningsrådet)

10 Bioenergi i Natur og næring
Miljø og klima Økologi, karbonregnskap og LCA Høsting og produksjon Optimale leveranser i ulike verdikjeder (skog), halm, taredyrking i stor havbruksanlegg Biogass Forbehandling, reaktorteknologi, biorest Portefølje i 2011: 39 mill. kroner Prosjektene innen ressurser, miljø og klima tar opp skogskjøtselsmessige aspekter vedr økt produksjon av trevirke til bioenergiformål og økologiske effekter av meruttak av biomasse mtp bærekraft og eventuelt behov for økt gjødsling som følge av uttaket. ‘ I alt fire prosjekter analyserer verdikjedene trelast, papir og bioenergi fra skog i lys av CO2-regnskap og livssyklus. Innenfor natur og næring er det også prosjekter som ser på behovet for optimalisering av omsetningen – altså kjøp og salg - av skogbiomassee på internasjonalt nivå. I tillegg er det flere spennende prosjekter innen tang og tare der man ser på alger som et verdifullt råstoff for produksjon av biodrivstoff.

11 Bioenergi i RENERGI Biovarme Biodrivstoff Biogass
Forbrenningsteknologier i varmeanlegg, flis-, pellets- og vedfyring Biodrivstoff Fraksjonerer lignocellulose til cellulose, hemicellulose og lignin Cellulose og hemicellulose til sukker og videre til etanol Gassifisering av biomasse Synteseprosesser og katalysatormaterialer Biogass Anaerob fermentering av lignocellulose Prosessforbedring på slam- og avløpsvann Portefølje i 2011: 40 mill. kroner RENERGIs portefølje handler hovedsaklig om å finne frem til mer kostnadseffektive prosesser for å omforme lignocellulose (trevirke, halm og så videre) til flytende motordrivstoff. Et prosjekt hos Papir og Fiberinstituttet jobber med ulike former for forbehandling, der målet er å komme frem til prosesser som spalter lignocellulose til cellulose, hemicellulose og ligning. Et prosjekt hos Sintef Energi jobber med å utvikle effektive gassifiseringsprosjekter for lignocellulose som kan gi reneste mulig syntesegass som deretter kan konverteres til drivstoff. På NTNU er det også et prosjekt som ser på hvordan man kan omdanne syntesegass fra biomasse til drivstoff. Her er Statoil og Norske Skog inne som industripartnere.

12 Mye er oppnådd – hva nå? Opptrappingen er vel implementert
Betydelig styrket portefølje Styrket verdikjedeorientering Økt internasjonalt samarbeid Tett samarbeid med Innovasjon Norge, Enova og Transnova Veien videre… Veien videre: Mye er oppnådd – men dette er bare første steg på veien mot å høste potensialene for å bygge en sterk bioenerginæring i Norge Vi arbeider med å utvikle nye satsinger – Rune kommer tilbake til dette senere I dag håper vi å kunne samle trådene og dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer og vi håper på gode diskusjoner og innspill vi skal ta med oss videre.