Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag

Presentasjon om: "Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag
Digital kunnskapsbase i landbrukets foretaksøkonomi Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU 1

2 Nytt læreverk i landbrukets foretaksøkonomi
Samarbeidsprosjekt Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) HINT er prosjektansvarlig Samarbeidspartnere Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukerlag, Landbrukets Dataflyt SA, Hvam videregående skole, Mære Landbruksskole, Skjetlein grønt kompetansesenter, Tomb videregående skole, Handelshøyskolen NMBU og Steinkjer regnskap Faglige bidrag og deling av kostnader Finansiering Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) Prosjektperiode Januar 2015 til desember 2016

3 Bakgrunn Strukturendring Større krav og endret rolle
Større enheter med høyere risiko i produksjon og investeringer Større krav og endret rolle For bonde, regnskapsfører og rådgiver Endret landbruksutdanning Dårligere tilbud i produksjonsøkonomi i landbruket på alle utdanningsnivå Gevinstrealisering av dataflytprosjektet Få kunnskap om standarder og bedre beslutningsstøtte ut til brukerne Møter med utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, regnskapsførere og rådgivere Behov for bedre og oppdatert undervisningsmateriell i landbrukets foretaksøkonomi

4 Hovedmål Økt lønnsomhet og konkurranseevne for norsk landbruk ved å styrke nåværende og fremtidige gårdbrukeres økonomikompetanse. Økt kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom produksjon og økonomisk resultat Redusere den økonomiske risiko for bonden i forbindelse med utbygging og endring av produksjonen.  Optimalisere ressursutnyttelsen på den enkelte gård ved å kunne bruke regnskapstall som beslutningsstøtte Her vil også rådgivere og regnskapsførere være en målgruppe. Undervisning fra ulike kurs til bønder, videregående skoler, høyskoler og universitet.

5 Moduler Grunnmodulen Prototyp Grunnmodul
Gir en generell innføring i landbrukets foretaksøkonomi som de andre modellene bygger på. Modulene vil også operere med ulike nivåer når det gjelder fagstoff. Prototyp Langsiktig mål er en fullskala kunnskapsbase som utvides med nye moduler. Driftsregn- skap Produksjons- økonomi Drifts- planlegging Drifts- ledelse Jus Tilleggs- næringer Marked Bruk av moduler gjør at man kan ferdigstille en fagmodulfør du bygger videre på neste. Hver modul vil ha fagstoff på ulike nivåer slik at det kan settes sammen kurs etter forskjellige behov. Modulene vil kunne inneholde animasjoner, videosnutter og ulike måter og formidle stoffet på. Ulike prosjekter med relevans til modulen vil være kunne inngå. Det skal være mulig å hente ut og sette sammen skriftlig undervisningsmateriell. En digital løsning gjør vedlikehold og supplering av modulen mye enklere. Grunnmodul

6 Resultatløp Kunnskapsutvikling
Utvikling av digital publiseringsplattform Utvikling av fagmoduler Utprøving gjennom pilotstudie Kunnskapsutvikling vil skje i samarbeid med sentrale fagmiljøer. Gjenbruk av materiale fra Dataflytprosjektet i driftsregnskapsstandard og fra håndbok i driftsplanlegging (NILF) og arbeid fra Økonomiforum Sør-Trøndelag og Innovasjon Norge i driftsplanleggingsmodulen. Under utvikling av fagmodulene vil faglig bidrag fra Norsk Landbrukrådgiving, Tine, Nortura, sterke regnskapsmiljø, Bondelagets regnskaps- og juridiske avdeling inngå. Fagmodulene vil inneholde basisstoff, fordypningsdeler, eksempler, videosnutter. Praksisnære case og oppgaver samt opplæring i bruk av faglige verktøy. De ulike fagmodulene kan brukes uavhengig av hverandre og på forskjellige måter. Prosjektet er i startfasen – men dette er tanker vi har gjort oss gjennom arbeidet med prosjektskissen og møter vi har hatt i tidligfase av prosjektet. Kursene skal være kompetansegivende og vil derfor bli arrangert av undervisningsinstitusjoner. Det vil kunne kjøres pilot hos flere av våre samarbeidspartnere på ulike utdanningsnivå og kurs for nåværende bønder. Tilbakemeldinger fra piloter og brukerpanel .

7 Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleder
Arbeidsgruppe modul Referansegruppe Ulike fagmiljø Brukerpanel og pilot Samarbeidspartnere

8 Utfordringer Digital, modulbasert og kompetansegivende
Utvikle og organisere en prototype Forretningsmodell for drift, vedlikehold og utvikling Modell for redigering og oppdatering Hvis prosjektet er vellykket søke finansiering for utvikling av flere moduler og videreutvikling av 1. generasjon (prototypen)