Systemrettet arbeid i PP-tjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Hva kjennetegner god klasseledelse?
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Spesialundervisning under Kunnskapsløftet
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Fra prøving og feiling til
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
LP-modellen SePU, Lars Arild Myhr
Hvordan forstår jeg årets opplegg innen LMH ?
Pedagogisk psykologisk tjeneste
PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis
KLASSELEDELSE.
Ulikheter og variasjoner
Presentasjon av LP-modellen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Pedagogisk analyse FoU relasjonsbasert klasseledelse
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Professor Thomas Nordahl
1. Innledende påstander om organisasjoner
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Læringsmiljø og klasseledelse
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Klassemiljø, forskning og praksis Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Fra kunnskap til handling
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Systemrettet arbeid i PP-tjenesten Ellen Nesset Mælan & Lars Arild Myhr www.sepu.no

www.sepu.no www.sepu.no

Økt kunnskap om systemteori og systemarbeid. Mål for kurset Økt kunnskap om systemteori og systemarbeid. Økt kunnskap om utviklingsarbeid og prinsipper for god pedagogisk praksis. Forbedre ferdigheter i arbeid med utvikling av pedagogisk praksis i barnehage og skole. www.sepu.no

Sosial systemteori, organisasjonslæring og elevers læring Haugesund 21.10.13

Det situasjonsbestemte i undervisning og skole Utgangspunktet for systemteori er at det er i komplekse pedagogiske situasjoner at det skjer interaksjon og læring. Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling Videre er det godt dokumentert at dårlig sosial og faglig læring og utvikling ikke kan knyttes alene til individuelle forutsetninger, vansker eller dårlige hjemmeforhold. www.sepu.no

Kompleksitet og sosial systemteori Sosial systemteori innebærer et brudd med tovariabelsforklaringer (årsak – virkning). Den som blir kontrollert kontrollerer samtidig den som kontrollerer (kybernetikk) Vi er vant til å tenke i enkelthet, men denne tenkningen utfordres av kompleksitet Antall mulige relasjoner i et sosialt system vokser etter formelen: n² - n 2 En gruppe på 4 individer gir 6 relasjoner En gruppe på 10 individer gir 45 relasjoner En gruppe på 25 individer gir 300 relasjoner www.sepu.no

Kompleksitet og sosial systemteori Læring og undervisning som kommunikativ aktivitet innenfor en gruppe med elever, tilhører kategorien komplekse systemer Kompleksitet er kjennetegnet ved at et stort antall variabler er knyttet sammen til en organisk enhet Handlinger må alltid forstås innenfor de systemsammenhenger de framkommer i. www.sepu.no

Refleksjonsoppgave Hvilke variabler / faktorer har barnehage, skole og PP-tjeneste oppmerksomhet på i pedagogisk utviklingsarbeid? Hvilke variabler / faktorer har barnehage, skole og PP-tjeneste oppmerksomhet på i kartleggings- og utredningsarbeid? www.sepu.no

Sosial systemteori Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap (elevgrupper) framstår som forskjellige sosiale systemer. Enhver elevgruppe, klasse, dagtilbud eller skole kan betraktes som et sosialt system Sosial systemteori har god støtte i empirisk basert pedagogisk kunnskap www.sepu.no

Forståelse av systemteori Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. I sosiale systemer er vi aktører som både kan påvirke og bli påvirket av systemene. Sosial systemer består av aktører med ulike roller og relasjoner (posisjoner) som til sammen utgjør en helhet Sosiale systemer reguleres blant annet av normer og ledelse. I sosiale systemer vil det alltid arbeides for å etablere en form for balanse Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom et systemperspektiv og et individperspektiv. www.sepu.no

Opprettholdende faktorer og systemanalyse Utfordring/ problem Opprett- holdende faktor www.sepu.no

Forståelse av læringsmiljø Undervisning Lærings- utbytte Ytre ramme-faktorer Elevforut-setninger www.sepu.no

Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole www.sepu.no

Lukkede sosiale systemer (Luhmann) Lukkede sosiale systemer kjennetegnes ved at de er selvreferende og selvskapende. De dannes for seg selv og av seg selv. I det sosiale systemet vil de viktigste operasjonene foregå i form av kommunikasjon. Denne kommunikasjonen foregår kun i det sosiale systemet og er i prinsippet lukket for omgivelsene. Sosiale systemer kan forstås som form og ikke substans, når kommunikasjonen i sosiale systemer opphører så opphører det sosiale systemet. Det er formen dvs. mønstrene og kommunikasjonen i det sosiale systemet som er av særlig interesse. www.sepu.no

Lukkede sosiale systemer Sosiale systemer lukkethet er en forutsetning for deres åpenhet. Det kan sammenlignes med membran i en celle. Sosiale systemer kan irriteres av innflytelse fra omgivelsene, men påvirkningen bestemmes av systemet selv. Det foretas systeminterne konstruksjoner Alt som foregår av hensiktsmessige og uhensiktsmessige aktiviteter i dagtilbud og skole vil være et uttrykk for kommunikasjon i det sosiale systemet. Den pedagogiske konsekvensen innebærer at om vi endrer strukturene, mønstrene og kommunikasjonen i en klasse/elevgruppe vil vi også kunne ende arbeidsinnsats, læringsstrategier og atferd hos barn og unge. www.sepu.no

Valg i det sosiale systemet Ut fra lukket sosial systemteori må de ansatte i barnehage og skole ta stilling til og velge i forhold til en svært kompleks omverden Når omverden er kompleks vil valgene i stor grad dreie seg om å redusere kompleksiteten og dermed skape en viss oversikt, f.eks. bruke enkle individforklaringer. Lærerens/den ansattes muligheter til å endre sine iakttakelser og valgene ligger ut fra systemteori i at kompleksiteten kan reduseres ved kompleksitet. Ved å øke sine kunnskaper og bruke ulik type kunnskap kan læreren og den ansatte i dagtilbud redusere kompleksiteten Til dette er det behov for redskaper og veiledning www.sepu.no

Referanser Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Luhmann, N. (2000): Sociale systemer. Grundris til en almen teori. København: Hans Reitzel forlag Nordahl, T. (2005): Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen. Rapport 19/05. Oslo: NOVA Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Nordenbo, S-E. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. København Rasmussen, J. (2004): Undervisning i det refleksivt moderne. København: Hans Reitzels forlag Rasmussen, I., Dyb, V., Heldal, N og Strøm, S. (2009): Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering av ungdom. Oslo: Vista Analyse www.sepu.no