Status for arbeidet mot tvangsekteskap i videregående skole – funn og erfaringer Samarbeidsseminar om tvangsekteskap 16. september Monica Five Aarset Institutt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
VELKOMMEN TIL KURS | |.
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
NETTVERK MOT TVANGSEKTESKAP Hvorfor ? •Forpliktende samarbeid •Kompetanseheving •Oversikt over saker.
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
TPO Noen mulige modeller angående hjelpetjenestene i videregående opplæring.
Norge universelt utformet 2025 Status i arbeidet med Handlingsplanen Einar Lund seniorrådgiver Miljøverndepartementet Ålesund, 20. mars 2013.
Velkommen til Erfaringsseminar november Gabelshus, Oslo
Strategiarbeid i praksis
Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO
PPT som ressurs i skolens utviklingsarbeid
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Lærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform – veien videre
Lærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Karriereveiledning Strukturen i Finnmark. Fylkespartnerskapet for karriereveiledning Formålet er å etablere forpliktende partnerskap på regionalt nivå.
Ny handlingsplan Bakgrunn Nye lover FN Konvensjonen.
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Arbeidet mot tvangsekteskap
Erfaringer med tverrfaglig samarbeid Bydel / IMDI / Skole/ Politi
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.
En virtuell organisasjon, tuftet på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB, finansiert av Kultur – og kirkedepartementet,
NYHETSBREV nr. 3 FRA HMS-AVDELINGEN-BEDRIFTSHELSETJENESTEN JULI 2011 Til våre kunder i private barnehager. Innhold: Hera-kurs Dialogmøter Nærværsarbeid.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Hva er et prosjekt? Nylen 2.. Hva er et prosjekt DefinisjonTrekk ved oppgaven Oppgaven er unik. Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan.
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
Ansattes perspektiv på endring & omstilling
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Mandat og engasjement Utforming av rammeverket Implementering av risikoledelse Kontinuerlig forbedring av rammeverket Overvåking og gjennomgang av rammeverket.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Arbeidsmåten i prosjekter Nylen : Noen mulige presiseringer av «planlegging» Presisering av «planlegging»Utdyping 1. Som planBeslutning om hva.
Kreativ planlegging for en kreativ region?. Evalueringen av Felles fylkesplan Startet rundt årsskiftet 2004/2005 Har fulgt planprosessen fram til høsten.
Side 1Navn på seminar / Botilbud til unge som er utsatte for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Handlingsplanen mot tvangsekteskap,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
Arbeidsgiverstrategi og ledelse i Elverum kommune v/Arbeidsgruppa for arbeidsgiverstrategi i Elverum kommune For KS-nettverkssamling
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
EIERSKAP politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene
Mobiliseringskonferanse Interreg
Evaluering av ”Fritt Fram”
Statpeds digitaliseringsprosjekt
Blikk på barnevernets arbeid med vold i minoritetsfamilier
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Valgfaget design og redesign
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Status for arbeidet mot tvangsekteskap i videregående skole – funn og erfaringer Samarbeidsseminar om tvangsekteskap 16. september Monica Five Aarset Institutt for Samfunnsforskning

Plan for innlegget uOm evalueringen – perspektiver uOm arbeidet mot tvangsekteskap i videregående skole: yFunn yUtfordringer yVeien videre

ISFs evaluering av handlingsplanen uFølgeevaluering – handlingsplansperioden u1.delrapport u2.delrapport u3.delrapport uPlanen som helhet og 7 deltiltak uSamarbeid, koordinering og kompetanseoppbygging

Perspektiv uInstitusjonelle logikker : ”normer, verdier og forestillinger som strukturerer tankesettet til aktører i organisasjoner og som gir kollektive forståelser av strategiske interesser og beslutninger” uUlike organisasjoner og deler av forvaltningen utvikler sine spesifikke måter å forstå sitt arbeidsfelt på, og sine vurderinger av hva som er viktig og riktig å gjøre knyttet til dette arbeidet u”Tvangsekteskapsfeltet” kan beskrives som et felt der flere ulike logikker møtes uEt viktig spørsmål er hvordan arbeidet forankres institusjonelt

Institusjonelle logikker forts. uTankesett er dypt forankret og forandres langsomt uMøtet mellom logikker kan være krevende: usikkerhet, motstand, uklare handlingsmuligheter uNye tankesett og arbeidsformer krever en institusjonell forankring uBetydning av makt og av felles forståelser

Arbeid mot tvangsekteskap i videregående skole Fokus for evalueringen: uTiltak 4: minoritetsrådgiverordningen uSe tiltak 4 i sammenheng med andre tiltak i planen som involverer skolen uSammenhengen mellom det individrettede og det systemrettede arbeidet uMøtet mellom ulike sektorområder uVidereføring av arbeidet etter at planperioden er over

Minoritetsrådgiverordningen og arbeidet mot tvangsekteskap i skolen uMR – ansatt av IMDi, arbeidsplass på skolene uMøte mellom pådriveransvar og sektoransvar ySkole: det skolefaglige er det primære yMR: det skolefaglige er et inntak uEtt av mange hensyn uSkolens ressurssituasjon uTvangsekteskapssaker vs skolens saker/forståelse

Sentrale funn Minoritetsrådgiverordningen har bidratt til: uLavterskeltilbud – treffer ungdommen der de er uHar synliggjort sammenheng mellom individ- og systemrettet arbeid uØkt kunnskap og kompetanse ved skolene uKunnskapsoppbygging på feltet

Sentrale funn -utfordringer uUtfordringer for forankring av arbeidet i skolen: yRessurssituasjon ved skolen yForankring i den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten yHva er skolens oppgaver: Foreldresamarbeid? yMangel på avklarte samarbeidsformer og erfaringsutveksling xRutiner og retningslinjer yMøte mellom ulike institusjonelle logikker

Anbefalinger uSikre et lavterskeltilbud etter handlingsplanens utløp uSamarbeid på skolen ySosialpedagogisk rådgivningstjeneste yHelsetjeneste yUtarbeide verktøy - Rutiner og retningslinjer uSamarbeid kommunalt yDet lokale hjelpeapparatet yUtarbeide verktøy: xDrammen: Ressursgrupper xRutiner og retningslinjer uSamarbeid regionalt yFylkeskommunen

Anbefalinger forts uViktig at skolemyndighetene involverer seg i arbeidet mot TVE uSkolemyndigheten må tydeliggjøre at det å rådgi og veilede elever som står i fare for å utsettes for TVE inngår i den sosialpedagogiske rådgivningstjenestens virkeområde. uRessurser må sikres

Veien videre uKompetanse: yViktig at skolesektorens kompetanse trekkes inn yViktig at IMDi videreutvikler og forvalter et perspektiv som setter TVE inn i en større ramme uInntil videre: behov for et engasjement fra IMDis side når det gjelder å være pådriver for det forebyggende arbeidet i skolen uUtredning av ulike modeller