Behandlingshjelpemidler - opplæring Odd Kaland Seksjonsleder Seksjon for Behandlingshjelpemidler Medisinsk-teknisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen HF

Hvem er ansvarlig for opplæringen Legespesialist som rekvirerer utstyr er ansvarlig for at den nødvendig opplæring blir gitt til: Pasient Pårørende Ansvarlig helsepersonell i hjemkommunen (Spesialisthelsetjenestelovens §2-1a og pasientrettighetsloven §2-1) Den som leverer ut utstyr til pasient. (Forskrift om bruk av vedlikehold av elektromedisinsk utstyr) Vi driver opplæring av 1. linje tjenesten, og dette gjøres i samarbeid med gassleverandør og lunge rehab. Vi har hatt opplæringsseminar av 1 linjetjenesten i de forskjellige kommunene, hvor også det ble gitt tilbud til sykehjem. Holdt seinest ett seminar på Askøy hvor det var så stor oppslutning, at det blir holdt et nytt seminar i slutten av mai.

Hvilke forskrifter må vi som leverer ut utstyr forholde oss til Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. §2 Virkeområde §9 Ansvar – Hvem forskriften gjelder for §13 Opplæring Fortelle kort at det tre viktige avsnitt som regulerer utleveringen til pasient.

§2 Virkeområde Forskriften omfatter offentlige og private virksomheter som bruker elektromedisinsk utstyr, tilbehør og systemløsninger. Forskriften gjelder også for virksomheter som stiller elektromedisinsk utstyr til disposisjon for privatpersoner i private hjem. Forskriften gjelder uten hensyn til om det elektromedisinske utstyret er kjøpt, leiet, lånt eller skaffet til veie på annen måte. Mesteparten av det elektromedisinsk utstyret er i bruk i offentlige og private virksomheter som sykehus, men også i økende grad utenfor sykehus, f.eks. i andre helseinstitusjoner, jf § 3, til behandling av pasienter hjemme, bl.a. opprettholdelse av livsfunksjoner, i ambulanser, ambulanseluftfartøyer og andre transportmidler, hjelpemidler for kompensasjon av skade eller handikap. I tillegg til denne forskriften er det fastsatt bestemmelser som gjelder for elektromedisinsk utstyr, men som håndheves av andre myndigheter bl.a. vedrørende helseskadelig stråling, radiosendere (f.eks. telemetri) m.v. For medisinsk utstyr som ikke er elektrisk, gjelder forskrift om medisinsk utstyr. For utstyr som benyttes i luftfartøyer har Luftfartsverket fastsatt tilleggsbestemmelser. Forskriften gjelder bruk av egenutviklet utstyr som kun skal brukes innen egen virksomhet. Forskriften gjelder både for elektromedisinsk utstyr som tilkoples eksternt forsyningsnett (f.eks. lysnettet) og for utstyr med egen strømkilde. Egen strømkilde er for eksempel tørrelement, akkumulator (batterier) og batterieliminator. Klinisk utprøving av utstyr omfattes ikke av denne forskriften, jf forskrift om elektrisk utstyr. Vurdering av utstyr i forbindelse med anskaffelser anses ikke som klinisk utprøving. Dette utstyret vil normalt være utstyr som allerede er markedsført og skal oppfylle de relevante kravene i forskrift om elektrisk utstyr.

§9 Ansvar – Hvem forskriften gjelder for Virksomheter som bruker elektromedisinsk utstyr er ansvarlig for at forskriftens krav etterleves. Dersom virksomheten stiller elektromedisinsk utstyr til disposisjon for privatpersoner i private hjem, er virksomheten ansvarlig for at forskriften er oppfylt Veiledning til § 9 Virksomhetsbegrepet i denne forskrift sammenfaller med virksomhetsbegrepet i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Virksomhetene skal oppfylle forskriftens krav også om den ikke selv er eier, men låner eller leier det elektromedisinske utstyret, jf § 2. Ansvaret for elektriske hjelpemidler for de enkelte virksomhetene (som hjelpemiddelsentraler, kommuner) kan være regulert av annet lovverk. Denne forskrift griper ikke inn i en eventuell fordeling av ansvar som er fastsatt i annen lov eller forskrift. "Stille til disposisjon for privatpersoner" innebærer alle former for lån, leie, leasing og lignende og uavhengig om det kreves egenandel eller annen økonomisk kompensasjon.

§13 Opplæring De som skal bruke elektromedisinsk utstyr må ha opplæring og instruksjon om sikker bruk av utstyret. De skal ha informasjon om de farer som knytter seg til bruk av elektromedisinsk utstyr og hvilke forholdsregler som må tas for å hindre fare for skade på liv, helse og omgivelser. Opplæring av de som skal bruke utstyr skal være systematisk og dokumentert. Veiledning til § 13 Systematisk opplæring av de som skal betjene utstyret innebærer bl.a. opplæring ved nyanskaffelser opplæring av nyansatte/vikarer vedlikehold av den opplæring som allerede er gitt. -Vi kan ikke levere ut utstyr uten at det er dokumentert at opplæring er gitt.

Hvem gir opplæring Sykehusene (ulike avdelinger) Hjemmesykepleien Medisinsk Teknisk Avdeling Leverandører Hvem bør kunne ta opplæring: Superbrukere som kjenner utstyret godt Fast kontaktsykepleier og som foretar oppfølgings besøk

Når bør opplæring gies Så ofte som mulig Når pasienten får utstyret Oppfølging fra hjemmesykepleien Ved kontroll på sykehuset eller ved hjemmebesøk etter noen uker Eventuelt ved kontroll av utstyret Minst en gang per år bør en få ny gjennomgang av bruken

Hvordan gi opplæring Gi opplæring på ett apparat om gangen og bare til en pasient Gjennomgå bruksanvisning Vis og forklar hvordan det skal gjøres La pasienten prøve selv Gi noen kontrollspørsmål for å finne ut om pasienten har forstått Om nødvendig repeter

Hvorfor gi opplæring Pasienten skal vite hvordan en bruker apparatet Gir trygghet Mulighet til å oppdage feil Redusere muligheten for pasientskade Smittereduksjon (opplæring i god hygiene) Brukere som har fått god opplæring får i større grad nytte av den behandling de har bruk for Her er noen momenter for hvorfor det er viktig Brukerundersøkelser viser at tiden rett etter utskriving (0 – 2 år) er de utrygge på bruk, dette gjelder særlig ernæring

Fra utstyrsansvarligs synspunkt God opplæring gir: Mindre bruker feil Færre uttrykninger til pasient Færre henvendelser fra pasienter og pårørende om ”bagatellmessige” ting Apparatene blir brukt Feil blir rapportert inn

Hvordan bli bedre Gi bedre opplæring til 1. og 2. linje Skape flere ”superbrukere” på sykehusene. Ha systemer som følger opp hver enkel pasient, og eventuelt gi den opplæring som det er behov for Ta seg tid til tilpasning av utstyr Masker, nesekateter etc. Lage kortfattede bruksanvisninger, ment som en huskeliste