1 Norsk Helsearkiv Hva, og hvorfor? Herbjørn Andresen prosjektrevisor, Norsk helsearkiv 27. oktober 2011.

Presentasjon om: "1 Norsk Helsearkiv Hva, og hvorfor? Herbjørn Andresen prosjektrevisor, Norsk helsearkiv 27. oktober 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Norsk Helsearkiv Hva, og hvorfor? Herbjørn Andresen prosjektrevisor, Norsk helsearkiv 27. oktober 2011

2 2 Et prosjektet - lokalisert i Riksarkivbygningen

3 3 En fremtidig institusjon – på Tynset

4 4 Hva skal Norsk helsearkiv bli?  Et arkivdepot for pasientjournaler  Arkivdepot: En institusjon som arkivskaperne kan/skal avlevere sine arkiver til, når de ikke lenger trengs i egen bruk 3Rettslig plikt, pålagt i arkivlova  Depotet overtar råderetten over det avleverte materialet 3Innebærer blant annet å gi tilgang til materialet for forskere  Norges statlige arkivdepoter: Riksarkivet, åtte statsarkiver (regionale), og samisk arkiv  Norsk helsearkiv er en kommende, ny arkivinstitusjon 3Operativ på Tynset fra 2015 (?)

5 5 Hva skal Norsk helsearkiv ta imot (1)?  Mors-journaler, for pasienter som har vært døde i 10 år  Til å begynne med (”fase I”): Kun arkiver fra spesialisthelsetjenesten (sykehus etc., også fra private)  Papirbasert materiale: Det er nærmere 200000 hyllemeter papirjournaler i sykehusene i dag 3Dette er faktisk omtrent like mye som hele Riksarkivets depoter, i sju etasjer under bakken ved Sognsvann…  Tar vi vare på alt? NEI, en god del kasseres – og ytterligere en del materiale kan kanskje kasseres etter skanning

6 6 Hva skal Norsk helsearkiv ta imot (2)?  Elektroniske pasientjournaler  Utgangspunktet er det juridiske – og temmelig vide – pasientjournalbegrepet 3Det som følger av helsepersonellets dokumentasjonsplikt 3EPJ 3Mange fagsystemer kan også være relevante  Hvordan avleveres elektroniske arkiver?  KITH + Norsk helsearkiv definerer en uttrekksstandard  Data fra ulike virksomheter samles i felles elektronisk magasin 3Tilsvarende opplegg som NOARK-standarden, for saksarkiver

7 7 Hvorfor skal vi ha et Norsk helsearkiv?  Etterleve plikt til bevaring av arkivmateriale  Betryggende håndtering for fremtidig bruk  Medisinsk og helsefaglig forskning 3Prosjekter som krever godkjenning av REK 3Kan være store prosjekter som omfatter både levende og døde pasienter  Samfunns- og institusjonsforskning 3Primært noe eldre materiale 3Egne regler (i forskrift) om kriterier for tilgang  Pårørende, pasientskadesaker etc.  Taushetsplikten heves etter 100 år – men kan forlenges

8 8 Deponering og ”tilleggstjenester” Arkivskapere, m. spes. behov

9 9 Hva betyr dette for spesialisthelsetjenesten?  ”Blir kvitt” gammelt materiale 3har jo ikke uten videre lov til å kaste det  Stort arbeid med å skille ut hvilke pasienter som er døde 3En del sykehus, men ikke alle, har allerede systemer for dette  Tilpasse IT-systemene til å kunne levere data etter nytt, standardformat for uttrekk  Oversending og kvitteringssystem, i Norsk helsenett  Det som kanskje er mest kontroversielt: Når data er avlevert, skal det også slettes fra sykehusenes IT-systemer 3Følger av eksisterende regler, helseregisterloven § 27