Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik

2 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning =Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to års utdanning, modulbasert, hel- og deltid Utdanningene skal være yrkesrettet tertiærutdanning Kompetansen skal kunne tas i bruk direkte i arbeidslivet Skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse (inkl. sertifiseringer som mesterbrev og installasjonsprøve) Fokus på samarbeid og kreativitet Godkjennes av NOKUT (samme som høgskolene) Loven ble revidert i 2007, skoler kan gis akkreditering, skal ha system for kvalitetssikring. Fagskolebegrepet lovbeskyttet. Fagskoleutdanning er en tertiærudanning (Enstemmig KUF-komite V-07)

NOKUTs vurdering Fagskoleutdanning = yrkesrettet høyere utdanning Vurdering av administrative forhold, herunder styringsordning, reglement og klagebehandling Faglig vurdering av utdanningstilbudet. Vurderes av en sakkyndig komité Vurdering av utdanningens –Innsatskvalitet –Prosesskvalitet –resultatkvalitet 3

Opptakskrav Fullført og bestått videregående opplæring, elev eller lærling etter reform 94, yrkesfaglig studieretning og for helsefagene minimum ett års relevant praksis etter endt grunnutdanning. Inntak på bakgrunn av realkompetanse –omfang og relevans av yrkespraksis –relevans av utdanning (teori tilsv. vk1, R-94) –søkerens egenvurdering 4

Dagens situasjon: Struktur 5 GenereltUtfordringer God skolestruktur- lokalt tilpassede utdanninger God faglig bredde - nasjonal standard (NUTF og NUFHS) Næringstilpasset opplæringstilbud, tekniske fag – toårig Tilbakefører folk til arbeidslivet Fagmiljøer v/videregående skoler kan bli små Mange private fagskoler Ettårige utdanninger i helsefag

Dagens situasjon: kvalitetssikring 6 GenereltUtfordringer Maritimt underlagt STCW- konvensjonen Samarbeid med Mesterbrevnemda om Mesterutdanning Samarbeid med NELFO om El-Installatør Tett kontakt med arbeidslivet Liten erfaring med kvalitetssikringssystemer, rutiner og dokumentasjonsordninger Interne kvalitetssikrings- systemer må på plass før Gis anledning til å opprette og nedlegge utdanninger

Internasjonalisering 7 GenereltUtfordringer Store muligheter innen flere fagområder Studenter fra fagskoler tas rett inn ved høyskoler og universiteter i andre land Studenter kan avslutte utdanningen i andre land Liten erfaring ved flere fylkeskommunale fagskoler Mange studenter er voksne og har omsorgsansvar

Forvaltningsreformen 8 GenereltUtfordringer Tett kobling mellom næringsliv og fagskoler i regionene Ivaretar næringsutvikling og innovasjon Både lederutdanning og teknisk teoretisk utdanning NYTT: Regionalt forskningsfond Regioner er lik fylker – lite fokus på fagskoleutdanning Økonomi: Bør fortsette som nå, tildeling over Statsbudsjettet, men med en mer forutsigbar modell Skolene ønsker at all tertiærutdanning sees i sammenheng

Sett under ett - NOU 2008:3 9 MuligheterUtfordringer Høyskoler blir universitet – større plass for fagskoler Naturlig karrierevei for de som velger yrkesfag i vgs Et helhetlig skolesystem må være målet Fagskoleutdannede er etterspurte i arbeidslivet Utredingen burde omfattet all tertiærutdanning ”Alle” skal ha ”høyere utdanning” – hva med tertiærutdanningene?

Kvalifikasjonsrammeverk Fagskolene må på plass i et norsk rammeverk Et rammeverk må omfatte all tertiærutdanning Fagskolene er den naturlig karrierevei for de som velger yrkesfag i vgs (ca 50 % av undomskullet) Studenter fra fagskoler tas rett inn ved høyskoler og universiteter i andre land Studenter kan avslutte utdanningen i andre land Fullført og bestått toårig teknisk fagskoleutdanning samt praksis vil naturlig havne mellom nivå 5 og nivå 6, avhengig av omfang og læringsutbytte. 10

Dagens situasjon: Forholdet til næringslivet 11 GenereltUtfordringer Godt samarbeid med arbeidslivet. Gir mye bedriftsintern opplæring Arbeidslivet foretrekker ofte studenter fra fagskolene Sort behov for kvalifisert arbeidskraft i alle bransjer Synlighet i media og den politiske hverdag Bevisstgjøring i arbeidslivet, gjelder de som ikke er kjent med fagskolene

Det helhetlige utdanningsystem FagskoleHøyskole Ut i arbeid, eller fortsatt studier Videregående opplæring Master PhDUt i arbeid 12

Oppsummering 1 God skolestruktur- lokalt tilpassede utdanninger God faglig bredde - nasjonal standard (NUTF og NUFHS) Næringstilpasset opplæringstilbud, tekniske fag – toårig, helsefag ettårig Både lederutdanning og teoretisk utdanning Fagskoleutdannede er etterspurte i arbeidslivet Maritimt underlagt STCW-konvensjonen Samarbeid med Mesterbrevnemda om Mesterutdanning Samarbeid med NELFO om El-Installatør Tett kobling mellom næringsliv og fagskoler i regionene Naturlig karriereveier for de som velger yrkesfag i vgs Tilbakefører folk til arbeidslivet Høyskoler blir universitet – større plass for fagskoler Et helhetlig skolesystem må være målet 13

Oppsummering 2 Markedsføring. Den største utfordringen for fagskolene er å gjøre skoleslaget kjent for de aktuelle gruppene: Søkere, arbeidsgivere, arbeidslivet, beslutningstakere (private og offentlige), og andre utd.institusjoner Rekruttering til de utdanningene fagskolene gir. Mange søker seg i dag til andre utdanninger, og møter kanskje et skoleslag som ikke er i tråd med deres forventninger. Finansiering. I dag er kun de ”gamle” tekniske fagskolene finansiert, annen fagskoleutdanning er ikke finansiert. Dette skaper usikkerhet og fører til liten søkning innen fagområder som det er stort behov for i arbeidslivet, f.eks innen helse og sosialfag. Opptaksreglene til høyere utdanning diskrediterer fagskoleutdanning! Helhet i utdanningssystemet er lettere i utlandet enn i Norge! 14

KONKLUSJON FAGSKOLEN PÅ SELVSTENDIG PLASS I ET HELHETLIG UTDANNINGSYSTEM 15