Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
System for kompetansekrav NRHS – møte
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
RFF årskonferansen 2012 Henvisningen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Etikkutvalg for fagskolen
NOKUTs fagskoledager mars Lektor Rita jakobsen
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Ph.d. bare til forskning? Kjersti Fløttum Romansk institutt, Fransk Tema: Forskarutdanning – utfordringar og muligheter 23. og 24. oktober 2006, Geilo.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h Førsteamanuensis Marit Allern, ILP, HSL-FAK.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
Veiledning av studenter
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Utdanning & Forskning i Norge - Gullslottet som henger i luften? Betyr veivalgene for norsk utdanning & forskning egentlig så mye.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
EQF- hvor står vi nå Terje Bogen. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Kunnskapsdepartementet har nå sendt et forslag til et nasjonalt kvalifikasjons-
NASJONALT FAGSKOLERÅD
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk.
MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Møte i referansegruppa Sverre Rustad
Hovedpunkter høringsuttalelsene kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm.
Forslag til felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Universitetet i Oslo, Etelka Tamminen Dahl.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram: Hva vil vi egentlig med mobilitet på ph.d.- nivået? Internasjonaliseringskonferansen Anna.
Gründerskolen Sørmarka. Gründerskolen This award winning Norwegian entrepreneurship programme aims to develop students’ theoretical and practical.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Refleksjoner og reaksjoner rundt forslaget til et felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Berit Karseth Foredrag seminar om læringsutbytte.
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
UiOa Build a Ladder to the Stars Solveig Kristensen Prodekan studier SAB
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Velkommen til Gå-hjem-møte Effektevalueringer av forskning og innovasjon 25. Mai 2016.
1 Hva er kvalifikasjonsrammeverket Presentasjon for programrådsledere HF
Kvalifikasjonsrammeverk
Kvalifikasjonsrammeverket
Relevant questions for the Reference Group
Læringsutbytte frå eit studentperspektiv
Gjennomføring av tilsynet
Centre for Engaged Education through Entrepreneurship
Samarbeid mellom institusjoner
PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Rettskilder til fots - Innledning
Høyere utdanning på EUs politiske agenda:
Fra valg til læring.
Oslo Teknopol IKS Knut Halvorsen Manager
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Et nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk for høyere utdanning: Mellom globale trender og faglige tradisjoner Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Ministermøtet i Bergen 2005 We commit ourselves to elaborating national frameworks for qualifications compatible with the overarching framework for qualifications in the EHEA by 2010, and to having started work on this by 2007. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Kommunikeet fra ministermøtet i Leuven 28.-29.april 2009 The development of national qualifications frameworks is an important step towards the implementation of lifelong learning. We aim at having them implemented and prepared for self-certification against the overarching Qualifications Framework or the European Higher Education Area by 2012. This will require continued coordination at the level of the EHEA and with the European Qualifications Framework for Lifelong Learning. Within national contexts, intermediate qualifications within the first cycle can be a means of widening access to higher education (min understreking) Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Statsråd Tora Aasland ”Der Norge ikke får full uttelling er områder som henger sammen med utviklingen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og bruken av læringsutbytte når man beskriver studieprogrammene ved norske institusjoner. Her har Norge i likhet med de fleste andre land i Bologna-området ikke kommet fullt så langt som en hadde tenkt seg”. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2009/norge-fortsatt-blant-de-beste-i-klassen-.html?id=557791 Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Ny ”arkitektur” for høyere utdanning i Europa Tre sykluser (samt mulighet for å innlemme kortere utdanninger innenfor første syklus) Læringsutbytte Kvalitetssikring Europeisk system for akkumulasjon og overføring av studiepoeng (ECTS) Vitnemålstillegg (Diploma supplement) Kvalifikasjonsrammeverk ses på som et viktig instrument for å knytte disse elementene sammen –byggverkets bærebjelke? Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Kvalifikasjonsrammeverk: Et instrumentalistisk grep Læreplanspørsmål i høyere utdanning er satt på en nasjonal og internasjonal dagsorden – nye aktører og nye arenaer for læreplanbeslutninger Sterk vektlegging på læringsutbytte ønske om forutsigbarhet, gjennomsiktighet og målbarhet Kritikk av en innholdsbasert læreplantilnærming Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Clifford Adelman (2008) ”The Bologna Club” The development of national qualifications framework will provide students with clear indications of what their paths through higher education look like, what levels of knowledge and skills will qualify them for degree awards, and what their degrees mean Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Kvalifikasjonsrammeverk representerer en bevegelse fra.. En disiplin- eller innholdsorientering til en orientering mot læringsutbytte En kunnskapsintern legitimering til en kunnskapsekstern og kunnskapsøkonomisk legitimering Fagbundne og institusjonsbundne beskrivelser til standardbeskrivelser Fra profesjonsbaserte beslutninger til teknokratibaserte beslutninger Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

…eller ”stor ståhei for ingenting”? Vanskelig å konkretisere Bologna-dokumentene er på et abstrakt nivå Fare for trivialisering Symbolverdi mer enn reelle endringer Tvetydige sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser, progresjon og faglig innhold To forskjellige europeiske rammeverk Nasjonale forskjeller Svakt nasjonalt engasjement? Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Uttalelse fra høgskolen i Oslo, høringsrunden 2007 Kvalifikasjonskravene på hvert av de tre nivåene skal gjelde for alle bachelor-, master- og doktorgradsstudier på respektive nivå, og de må nødvendigvis bli generelle. Spørsmålet er om de blir så generelle at intensjonen, nemlig å gjøre de ferdige kandidatenes kvalifikasjoner mer forståelige for bl.a. yrkeslivet og samfunnet ellers, ikke blir oppfylt. På den annen side må vi unngå at kvalifikasjonskravene slik de framkommer i deskriptorene for de tre nivåene, legger begrensninger på institusjonenes faglige autonomi i forhold til utforming av egne studier. I rapporten omtales kvalifikasjonsrammeverk i hovedsak som et nøytralt informasjonsverktøy. Men samtidig blir det pekt på at beskrivelsene i forslaget til nasjonalt rammeverk er utformet på måter som "vil legge føringer for de høyere utdanningsinstitusjonenes beskrivelser av læringsutbytte på studieprogramsnivå

Generell kompetanse (utdrag) Bachelor (1.syklus) Master (2. syklus) Ph.D. (3. syklus) Kandidaten.. Kandidaten… - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser - kan bidra til nytenkning og i innovasjons-prosesser - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Læringsutbytte … is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification. Den virkelig utfordrende oppgaven er å lage ”vurderingssituasjoner” som viser om kandidaten har kunnskapene, forståelsen og evnen til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere disse i ulike sammenhenger (jf. for eksempel Blooms taksonomi). Fagpersonale som skal lage gode og relevante vurderingssituasjoner som skal dekke alle disse nivåene, må derfor selv ha et høyt kunnskapsnivå, en grunnleggende forståelse og gode evner til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere. (Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning april 2007) Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å (eksempler fra rammeplanen for sykepleierutdanning): Pleie, omsorg og behandling møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet ivareta pasientens grunnleggende behov observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår håndtere legemidler forsvarlig Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Sosiologi (master-2 år, UiO) : Hva lærer du? Kunnskapsmål Teoretiske perspektiver, metodekunnskap og empirisk kunnskap som du har tilegnet deg på bachelorprogrammet i sosiologi utdypes på masternivå. Masterprogrammet bygger på at sosiologi som faglig disiplin søker en helhetlig forståelse av ulike samfunnsfenomener. Dette betyr at du skal lære hvordan ett og samme samfunnsfenomen kan beskrives og tolkes på ulike måter, avhengig av teoretiske og metodiske forutsetninger. Det legges også vekt på å lære hvordan avgrensede sosiale fenomener må kontekstualiseres når de beskrives og fortolkes. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Ferdighetsmål Masterprogrammet tar sikte på å gi deg analytisk kompetanse, metodekompetanse, formidlingskompetanse og arbeidskompetanse på et høyt nivå … Den analytiske kompetansen innebærer evne til å beskrive og fortolke sosiale prosesser og sosial handling. I arbeidet med masteroppgaven betyr det at du skal lære å formulere problemstillinger presist, og analysere innsamlet empiri på en måte som er hensiktsmessig. Metodekompetansen omfatter ferdigheter i både kvalitativ og kvantitativ metode. Du skal kunne lage forskningsopplegg, begrunne metodevalgene og velge data. Videre skal du kunne prinsippene for variabelorienterte analyser og case-orienterte analyser, og også gå i dybden med hensyn til de teknikker som finnes for å gjøre slike analyser. Du skal lære å bruke egnet teori og anvende de relevante metodene i masteroppgaven Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Holdningsmål Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil du få mulighet til å se i praksis hvordan vitenskaplige verdier skal fungere, og hvordan de ofte settes på prøve. Disse verdiene omfatter blant annet: åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom dokumenterbar kunnskap og meningsytringer. Du skal utvikle den etiske bevisstheten om problemer som kan oppstå i forskning ved formuleringen av problemstillinger og også ved bruk av forskningsresultater. Endelig skal du tilegne deg grunnregler for redelighet i forskning og faglige fremstillinger. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Student-centred learning and the teaching mission of higher education We reassert the importance of the teaching mission of higher education institutions and the necessity for ongoing curricular reform geared toward the development of learning outcomes. Student-centred learning requires empowering individual learners, new approaches to teaching and learning, effective support and guidance structures and a curriculum focused more clearly on the learner in all three cycles. Curricular reform will thus be an ongoing process leading to high quality, flexible and more individually tailored education paths. Academics, in close cooperation with student and employer representatives, will continue to develop learning outcomes and international reference points for a growing number of subject areas (Leuven Communiqué 2009) . http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs/bologna/conference/documents.htm Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen Referanser Adelman, C. (2008 a): The Bologna Club: What U.S. Higher Education Can Learn from a Decade of European Reconstruction. Institute for Higher Education Policy, May 2008, Washington. Adelman, C. (2008 b): Learning Accountability from Bologna: A Higher Education Policy Primer. Issue Brief. Institute for Higher Education Policy, July 2008, Washington. Coordination Group for Qualifications Framework (2009): Report on Qualifications Frameworks. Submitted to Bologna Follow-up Group, Strasbourg. Høringsuttalelser til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2007. Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/Horing-av-forslag-til-nasjonalt-kvalifik/Horingsuttalelser/Horingsutalelser-med-merknader.html?id=476443  Karseth, Berit (2008): Qualifications frameworks for the European Higher Education Aera: an new instrumentalism or 'Much Ado about Nothing'? Learning and Teaching; Vol. 1.(2) s. 77-101 Leuven/Louvain-la-Neuve Communiqué (2009): The Bologna Process 2020 – The European Higher Education Area in the new decade. Leuven. Rapport fra en arbeidsgruppe 2007 Forslag til Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Kunnskapsdepartmentet. http://www.regjeringen.no/Upload/KD/Hoeringsdok/2007/200703620/Rapport_Forslag_til_nasjonalt_rammeverk_for_kvalifikasjoner_i_hoeyere_utdanning Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen