Utforskeren

Hva er sant? Norge bør stenge grensen for flyktninger fra fjerne land – er du enig eller uenig? Hva kan vi lære av denne historien? At det er vanskelig å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnet At svarene vi får svært ofte er avhengig av de metodene vi bruker At ikke alt som blir framstilt som fakta er sant At det er viktig å tolke kilder med et kritisk blikk TV2 Holmgang april 1999

«Den forskende elev» Eleven som er i stand til å: stille interessante spørsmål heller enn å være skråsikker på svaret finne og bruke kilder for å finne svar på disse spørsmålene vurdere holdbarheten til ulike kilder (kildekritikk) trekke fornuftige konklusjoner på grunnlag av disse kildene og argumentere analytisk for de konklusjonene en har trukket Noen ganger handler dette om å samle egne data, men like ofte om å forstå hva kunnskap om samfunnet bygger på.

Våre utgangspunkt: Forskning er spennende Å forstå metodene er også et redskap for å forstå faget (et pedagogisk grep) Å lære om metode løsrevet fra faget gir lite mening (integrasjon)

Våre grep en tekst som ikke bare er faktaorientert, men problematiserende og spørrende oppgaver som oppfordrer til kildebruk, analyse og argumentasjon et kort innledningskapittel som handler om «å studere samfunnet» utforsk-rammer i nesten alle kapitler som formidler relevant forskning eller utfordrer eleven som forsker

Å studere samfunnet Om de to viktigste egenskapene til en samfunnsforsker og til en elev i den videregående skolen: nysgjerrighet et kritisk blikk Samfunnsforskernes verktøykasse: spørreundersøkelser intervjuer (deltagende) observasjon eksperimenter tall og statistikk Når du er forsker

Utforsk-rammer Del 3: Arbeidsliv og økonomi Del 4: Verdenssamfunnet Del 1: Kultur og samfunn Kjønnsnøytral oppvekst (om arv og miljø debatten med referanse til Hjernevask) Mamma, pappa og Obama (om «generasjon alvor») Skaper dataspill aggresjon? (om hvorfor forskere ofte kommer til ulike konklusjoner) Del 2: Politikk og demokrati Demokrati-indeksen (litt om å måle komplekse begrep, men mest om hva som ligger i demokrati-begrepet) Skolevalgsundersøkelsene (om å resonnere kvantitativt) Ungdom og organisasjonsdeltagelse (fra forskningen, m.a. Ungdommens maktutredning) Å måle fattigdom (om begrepene absolutt og relativ fattigdom, men mest om å forstå konsekvensene av å bruke ulike begrep) Del 3: Arbeidsliv og økonomi Rettferdig lønn (om begrepet rettferdighet basert på et reelt sosialt eksperiment blant ungdomsskoleelever ved NHH) Del 4: Verdenssamfunnet Beskriv en konflikt (mest om kildebruk, kildekritikk og analytiske evner)

Dataspill og aggresjon Forskningen strides: Dataspilling fører til mer aggressiv atferd Dataspill fører til mindre aggressiv adferd Både overdreven dataspilling og aggressiv adferd skyldes andre (bakenforliggende) årsaker Hvorfor strides forskerne: Uenighet om begrepsbruk, for eksempel hvordan begrepet aggressiv adferd skal defineres og måles Vanskelig å avgjøre hva som påvirker hva Om vi bare kunne gjort et eksperiment

Demokrati-indeksen Hva betyr det at The Economist finner at Norge er verdens beste demokrati Basert på 60 ulike kjennetegn

Absolutt og relativ fattigdom Absolutt fattigdom: F.eks. under 1,25 dollar per dag, slik Verdensbanken definerer det. Relativ fattigdom: F.eks. under halvparten av medianinntekten der du bor, slik SSB måler det i Norge. Ingen er absolutt fattige i Norge, men i følge SSB er 4,5 % fattige i følge den relative definisjonen.

En rettferdig lønn Denne ruten handler litt om ulike syn på rettferdighet (til «enhver etter innsats» eller «til enhver etter behov») Men den handler også om et svært spennende storskala sosialt eksperiment gjennomført ved NHH elever gjør en jobb (i par) som de får betalt for lønnen fordeles på de to etter ulike modeller de svarer på et spørreskjema om hva de synes om fordelingen Resultater: 10-åringene opptatt av absolutt likhet (alle skal få like mye) de eldste elevene mente at det var mest rettferdige å fordele etter innsats og evner det skjer med andre ord noe med elevenes rettferdighetsoppfatning i tidlige tenår Hvorfor?

Kjønn og yrke Finn en stillingsannonse for et typisk «jenteyrke» En elevgruppe skriver søknader til disse stillingene der de beskriver sine kvalifikasjoner for jobben Hver søknad kopieres i to eksemplar hvor den ene underskrives med et jentenavn, den andre med et guttenavn En eller flere (intetanende) grupper av elever får rollen som arbeidsgivere og skal avgjøre hvem som skal få jobben. Gruppene får ulike kombinasjoner av søknader Analyser resultatene og sjekk om de fiktive jentene har fått jobben oftere enn de fiktive guttene. Til slutt: intervju arbeidsgiverne for å få vite mer om begrunnelsene for de valgene de har gjort.