Atferdsanalyse Sosial læringsteori

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Program-fagene: Psykologi 1 og 2
Advertisements

Sosialpsykologi Frode Svartdal UiT 2012.
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Slagsider (bias) i tenkning og oppfatninger
Læringspsykologi: Klassikerne
Læringspsykologi: Klassikerne
Øystein, Susana og Anita
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
PSY-1002, H05 Metode, anvendelse og behaviorisme Kap. 11, 10 og 9
Albert Bandura (f. 1925)
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Avoidance Frode Svartdal Okt
Proseminar H-2011 Frode Svartdal
Ulike psykologiske retninger og deres historie.
Etikk HiAk høst - 06.
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo
Forklaringsmodeller i det sosiale feltet
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
(Barne-og ungdomspsykologi)
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet
Frode Svartdal UiTø April 2009
Palmer 2003.
Model of Human Occupation og Arbeid
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Motorisk læring Bevegelse er for de fleste av oss en selvfølgelighet, noe vi i hverdagen ikke tenker noe særlig over. Vi er i større og mindre grad i en.
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Sosialpsykologi Frode Svartdal UiT 2012.
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Personlighet og konflikt kap
PSY2405: Kap. 9 Læring og trening på arbeidsplassen
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Læring Forelesning i A1ab 2008
Daniel Stern`s Teori.
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Lærerutdanning for barnetrinnet/LUB 1
Allmennlærerutdanningen/ 1
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Psykologi: Intro Frode Svartdal UiTø V FRODE SVARTDAL.
Psykologi: Intro Frode Svartdal UiTø V FRODE SVARTDAL.
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
Frode Svartdal UiTø Okt. 09
Hva er psykologi? Frode Svartdal
ART: Teoretisk bakgrunn
ART: Teoretisk grunnlag
Læringspsykologi – PSY-1001
Behaviorisme og kognitiv psykologi
Kognitiv psykologi, kognitiv atferdsterapi (CBT)
Cognitive Behavioral Therapy (CBT)
Kapittel 11 Læringsteori.
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
Frode Svartdal UiTø Sept. 2011
Cognitive Behavioral Therapy (CBT)
Utskrift av presentasjonen:

Atferdsanalyse Sosial læringsteori Frode Svartdal UiT Sept. 2011

Historie Læringspsykologi Kognitiv; sosial; utvikling Forløpere ”Demonstrasjoner”: Watson & Rayner; Jones; Mowrer 1920-30 Sosial læringsteori I ”Omskriving” av psykoanalytiske begreper til læringspsprinsipper: Miller & Dollard 1940-50 Læringspsykologi Atferdsterapi Intervensjonsteknikker basert på klassisk betinging: Wolpe; Eysenck 1950  Anvendt atferdsanalyse 1980  Atferdsanalyse Intervensjonsteknikker basert på operant betinging: Skinner 1950  Sosial læringsteori II Læring utvidet til ”sosial læring”: Observasjonslæring; stedfortredende Belønning: Bandura 1963  Kognitiv; sosial; utvikling Kognitiv atferdsterapi Sosialkognitive intervensjoner Sosial trening (eks. ART) … 1980 

Historie II Klassisk betinging: Pavlov 1900  Behaviorisme: Watson 1910  Trial & error: Thorndike 1910  Operant betinging: Skinner 1935 

Eksperimentell atferdsanalyse Funksjonell (eksperimentell) analyse for å avdekke årsaker til atferd Respondent betinging Operant betinging – 3-term-kontingensen Preferanse for n=1 (Sidman, 1960) Ett individ om gangen, repeterte målinger over tid Pavlov, Thorndike, Skinner  Filosofi om årsaker til atferd Følelser, tenkning forklarer ikke atferd, de er ”simply more behavior to be explained” ”Årsaker” finnes i funksjonelle relasjoner mellom atferd og miljøbetingelser

Historie Læringspsykologi Kognitiv; sosial; utvikling Forløpere ”Demonstrasjoner”: Watson & Rayner; Jones; Mowrer 1920-30 Sosial læringsteori I ”Omskriving” av psykoanalytiske begreper til læringspsprinsipper: Miller & Dollard 1940-50 Læringspsykologi Atferdsterapi Intervensjonsteknikker basert på klassisk betinging: Wolpe; Eysenck 1950  Anvendt atferdsanalyse 1980  Atferdsanalyse Intervensjonsteknikker basert på operant betinging: Skinner 1950  Sosial læringsteori II Læring utvidet til ”sosial læring”: Observasjonslæring; stedfortredende Belønning: Bandura 1963  Kognitiv; sosial; utvikling Kognitiv atferdsterapi Sosialkognitive intervensjoner Sosial trening (eks. ART) … 1980 

Sosial læringsteori: Historie I Forløpere Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer

Sosial læringsteori: Historie II Rotter (1954) Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet

Sosial læringsteori Integrasjon av klassiske læringsprinsipper kognisjon sosialpsykologi klinisk/anvendt fokus

Sosial læringsteori: Bandura Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv

Sosial læringsteori: Bandura Self-efficacy – ”mestringstro” Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …