P1824 En orientering om status og om prosjektets avslutningsfase

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Advertisements

PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
KARRIEREPLAN SVOLVÆR BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 2006/07

Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Startkurs rådgivere 30 min. om Karrieresenter Telemark:
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
GLIS Glimrende Læringsutbytte I Skolen
P1824 En orientering om status og om prosjektets avslutningsfase.
Tillitspersonforsøket i Drammen Kommune. Formål med tillitspersonforsøket Prøve ulike modeller og metoder for oppfølging Fremme sosial inkludering og.
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
HOVEDMÅL  Redusere den 428 mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år med 50 % eller 214 personer innen STRATEGIER 1.Forebygge.
Joachim Bjerkvik
Skoleringssamlinger Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
IA-SEMINAR NHO-LO 8. Mars 2011 Groruddalsprosjekt innen lager, logistikk og transport Samarbeid NAV, NHO (LTL) og LO (OTF) v/Hilde J. Skjærmoen, Heidi.
Karriereveiledning Samhandling mellom NAV og Vest Agder Fylkeskommune.
Nettverkssamling om barnefattigdom
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Overgangsprosjektet NY GIV
Budsjettdrøfting i bystyrekomite for oppvekst og utdanning 12. oktober.
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Flyktningkonferansen 2008
Trondheim 23.august 2007 Å kunne velge å bo hjemme lengst mulig – en sentral verdi for de fleste.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Tidlig innsats HS styret 7. desember 2010 Svein Ove Ueland
Prosjekt tidlig innsats
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd - intervensjonsprogram og motivasjonssamtale Arbeidsgrupperapport skrevet etter oppdrag.
Overgangsprosjektet – NY GIV
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Lokal arbeidstidsavtale
Om barne- og familievernet
Gutter som lekeressurser HOSLE BARNEHAGE
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Rådgiverkoordinatorforum i Bodø 27.januar 2015
Talenter for fremtida, Midt Telemark
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Kristin Sofie Waldum Helsesøsterkongress Effektiviseringsnettverk helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Nasjonalt råd for lærerutdanning Frafall fra videregående skole Hva gjør Drammen kommune? Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen 22. sept
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
Utdanningsvalg for skoleåret 2015 –
P 1824 Systematisk arbeid med unge sosialhjelpsmottakere Hvordan gjør vi det? v/ Glenny Jelstad, Drammen kommune
«Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Alle skal med… Et 3 årig prosjekt i Hasvik kommune
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere
Nettverksmøte den
God praksis i trondheim kommune
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
NAV mulighetenes marked
Resultater 2016…. og noen refleksjoner
Utskrift av presentasjonen:

P1824 En orientering om status og om prosjektets avslutningsfase

HOVEDMÅL Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år med 50 % eller 214 personer innen 31.12.10. STRATEGIER Formidle unge sosialhjelpsmottakere inn i arbeid, aktivitet eller utdanning. Forebygge rekruttering med særlig fokus på de to yngste årsklassene. Være ledende i landet i forhold til målrettet arbeid og utvikling av ny kompetanse – sikre erfaringsoverføring til andre kommuner.

Faglig plattform Tro på ungdommene Medvirkning – ” å ha egne hender på rattet” Løft og anerkjennelse Fasthet og konsekvens Nødvendig oppfølging Rask handling når motivasjonen er til stede Felles innsats – høy terskel for ikke å iverksette kvalifisering – ” et rusproblem behøver ikke medføre at tiltak for kvalifisering til arbeid settes i stopp”

Strategi 1: arbeidet med sosialhjelps- mottakerne - primær målgruppe Mottaksfasen Avklaringsfase - Ressurskartlegging og motivasjon Oppfølgingsfase Vi har under utprøving et ”Ungdomsmottak”: En fra Ungteam har fast, daglig tid i mottaket Alle ungdommer som henvender seg til NAV (og som ikke går direkte til jobbsenteret) skal ha avklaringssamtale med Ungteam Etter avklaringssamtalen vurderes alle av det tverrfaglige henvisningsutvalget, som har ukentlige møter Videre arbeid / tilbud/ oppfølging av den enkelte ungdom avtales i Henvisningsutvalget Ungdom som skal følges opp av Ungteam skal raskt i prosess Avklaringsfase: OVERORDNET MÅL MED PROGRAMMET   Øke deltagernes evne til å identifisere egne ressurser, og ankre disse på vei mot hensiktsmessig endring. DELMÅL * Bryte sosial isolasjon * Øke bevisstheten i forhold til egne ressurser * Skape mestringsfølelse, spesifikk selvtillit og styrke selvfølelsen * Trening på LØFT (løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon) * Skape/utvide nettverk * Identifisere resultat – og utviklingsmål ut fra motivasjonsfaktorer Utarbeidelse av handlingsplan med mål og tiltak Oppfølgingsfase: Prioritering og kvalitetssikring av prioriteringen ”Kategorisering” i 4 hovedgrupper: Bruker med gode nok forutsetninger og motivasjon til å komme i/ fortsette i aktive tiltak Bruker med gode nok forutsetninger, men uten vilje og motivasjon for å komme i aktive tiltak Klient med begrensede forutsetninger, men med vilje og motivasjon for å komme i/ fortsette i aktive tiltak Bruker med store begrensninger, og med begrensede forutsetninger, vilje og/ eller motivasjon for å komme i aktive tiltak Gjennomgang med faglige veiledere, for å sikre helhetlig vurdering basert på felles holdninger

Mottaksfasen Eget ungdomsmottak Samtykkeerklæring Kartleggingsskjema Informasjon ut til tverrfaglig samarbeidsteam (Henvisningsutvalget) Drøfting i Henvisningsutvalget – ukentlige møter

Avklaringsfasen Innkalling til informasjonsmøte og ”Klart jeg kan” – kurs (metodisk bærebjelke) Frekvens : nytt kurs hver 4. uke Økonomisk sanksjonering Klart jeg kan kurs 4 ukers kurs – to dager i uken a fire timer – 8 tema Gruppebasert 10 – 12 deltakere i gruppen og 2 veiledere Individuelle samtaler Etablering av primærkontakter

Klart jeg kan OVERORDNET MÅL MED PROGRAMMET   Øke deltagernes evne til å identifisere egne ressurser, og ankre disse på vei mot hensiktsmessig endring. DELMÅL * Bryte sosial isolasjon * Øke bevisstheten i forhold til egne ressurser * Skape mestringsfølelse, spesifikk selvtillit og styrke selvfølelsen * Trening på LØFT (løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon) * Skape/utvide nettverk * Identifisere resultat – og utviklingsmål utfra motivasjonsfaktorer * Utarbeidelse av handlingsplan med mål og tiltak

Oppfølging Strukturen på oppfølging ble utviklet i februar 2010 og gjort operativt i mars. Hvorfor? Mange ungdommer i prosess – nødvendig med skreddersydd oppfølging

Kategorier for oppfølging KLIENT MED GODE NOK FORUTSETNINGER, OG VILJE TIL Å KOMME I/FORTSETTE I AKTIVE TILTAK KLIENT MED GODE NOK FORUSETNINGER, MEN UTEN VILJE TIL OG INTERESSE FOR Å KOMME I AKTIVE TILTAK  KLIENT MED BEGRENSEDE FORUTSETNINGER, MEN MED VILJE TIL Å KOMME I/FORTSETTE I AKTIVE TILTAK  KLIENT MED BEGRENSEDE FORUTSETINGER, OG UTEN VILJE TIL OG INTERESSE FOR Å KOMME I AKTIVE TILTAK   Definisjoner og forklaringer : Alle klientene skal plasseres inn i en av de fire kategoriene. Ungteam begrunner ”plassering” Individuell veiledning (Ungteam) etter at kategorisering er gjort Der handlingsplan foreligger anføres mål og tiltak Som en ”plan b” skriver primærkontakt inn sin vurdering alternativ plan hvis plan a ikke kan realiseres (feks. nå, men på sikt)

Erfaringer Ungteam har i grupperefleksjon oppgitt at strukturering av oppfølgingsarbeidet har hatt stor betydning Resultatmål : mer enn 50% av brukerne skal innen 1.7. 2010 kun ha supplerende sosialhjelp ( ikke sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold) Dette målet ble nådd i mai 2010!

Psykisk helse Hvilke grep gjør vi og hva er erfaringene? ”Funn” – erfaringer.. Det var en opplevelse blant fagutøvere at mange i målgruppen hadde store psykiske utfordringer Svært få ( 1 – 2) var registrert ved Omsorgstiltakene (behov for psykiatri) Vi ansatte en psykiatrisk sykepleier for å dypdykke i problematikken, for å avdekke systemsvakheter i hjelpeapparatet og for å foreslå tiltak Oppfatningen på forhånd var at veldig mange brukere slet tungt psykisk, og at det derfor var    vanskelig å få dem ut i aktivitet.     Erfaringen hittil viser at det ikke er mange av ungdommene jeg har hatt kontakt med, som     kan defineres til å slite tungt psykisk. Det vi imidlertid ser, er at endel - på dette stadiet -    har kommet inn i litt uhensiktsmessig tanke - og handlingsmønster:    "Noe" gjør at endel ungdommer serseg tjent med å bruke "unngåelses - og flukt - taktikk".     Dette har muligens vært en taktikk (bevisst/ubevisst?) som har fungert på en måte opp     gjennom ungdomsskolen, men som gjerne får en bråstopp når ungdommen møter kravene     på videregående skole.     Gjennom samtaler med mange av de jeg har vært i kontakt med, har dette vært et sentralt     emne - og ungdommene opplever det gjerne "vanskelig, men godt" å få satt ord på dette.     Det store spørsmålet er da hva som kan erstatte "unngåelses - og flukt - taktikken" - og her     opplever jeg igjen at de er svært kreative og åpne - hovedønsket er som regel at det skal være     en trygg voksen - person de kan snakke med, speile tanker og usikkerhet, og som kan      utfordre dem i trygge rammer uten at de blir blottstilt eller latterliggjort.     Forbausende ( eller ikke??) mange snakker om frykten for å bli latterligjort - at andre skal     synes de er dumme/teite.     Av disse svarer noen at de har erfaring med å bli mobbet på skolen - langt flere av de som      svarer at de er redd for å bli latterligjort, svarer at de har vært med på å mobbe andre......     En god del forteller om bråk i hjemmet, om følelsen av å ikke klare å passe på mor eller     yngre søsken, om ikke å få tid/mulighet til å få gjort skolearbeidet slik de ønsker, at de har     opplevd å "bli hengt ut" som dumme av foreldrene/eldre søsken når de har bedt om hjelp når     det var noe de ikke forstod av skolearbeidet.     En del forteller at de har vært bråkete og "urokråker" på skolen, andre sier at de prøvde å     være usynlige.....

Lærdom – i forhold til fagfeltet psykisk helse Erfaringene tilsier at forebygging bør være et satsningsområde for psykisk helse. Det viktigste har vært å styrke kompetansen hos fagutøverne slik at de har trygghet nok til å ta samtaler med ungdom som har svak psykisk helse

Strategi 2: Forebyggende arbeid – sekundær målgruppe Delprosjekt Under 18 Delprosjekt Ny retning NAV i samarbeid med NHO og Karrieresenteret ”Arbeidsplass uten merkelapp” Vurdering av risikoutsatte i Henvisningsutvalget – utvide målgruppen som behandles av HU Årsak til sekundær målgruppe: etter ett år – rekrutteringen er på 75 % !

”Under 18” GALTERUD Skole våren 2010

To opplegg - To målgrupper Alternativ opplæringsarena Engelsk fordypning - Sport Lete etter potentiale for å gå på altopp. Ikke bare bråkete.

Alternativ opplæringsarena - Altopp 5 elever Samtykke fra foresatte Minimum 3 uker Starter med frokost Følger klassens ukeplan M&H en gang/uke – selger i kantinen Egen timeplan men følger klassen i praktisk-estetiske fag Deltar på prøver / tilrettelagt prøve

Fordypning i engelsk - sport Startet 5. januar 2010 Samtykke fra foresatte pga 6. og 7. time Følger læreplanen i faget Egen halvårsplan Oppfyller grunnleggende ferdigheter i faget

Evaluering Kvanitativ: Kvalitativ: Fravær/ skulk Karakterer – fag/ orden/ oppførsel Kvalitativ: Motivasjon Trivsel Innsats Karriereveiledning Kjennskap til yrkesvalg Kjennskap til arbeidslivet

Særskilt oppfølging august 2010 Kontakt med oppfølgingstjenesten før skolestart høsten 2010 Elever kontaktes i forbindelse med skolestart vg Kontakt med rådgiver/karriereveileder på vg Foreldreintervju høsten 2010 Elevsamtaler – i videregående skole høsten

Totalt 115 elever på 10 trinn våren 2010 75 kom inn på 1. valget 11 sto uten studieplass en uke før skolestart

Har ikke svart på tilbud = 4 elever har svart ” nei” = 5 elever Tilbud om studieplass langt fra hjemmet = 2 elever

Hva har skolen lært? Tidlig kontakt med OT Krysse for forhåndssvar Lokale ventelister Jobbe mer med å realitetsorientere elevene i søknadsprosessen Jobbe for å få flere foreldre med i prosessen

Strategi 3:Systemarbeid Dokumentasjon og statistikkinnsamling – systematisk bruk av dette Bruk av virkemidler (økonomisk sanksjonering) Systematisk bruk av samtykke Bruk av individstønad som virkemiddel Kommunale arbeidstreningsplasser Økt volum på kommunale lærlingplasser Kompetanseutvikling og veiledning Tverrfaglig samhandling – fra øverste styringsnivå til arbeidsgrupper

Etablerte arenaer for samhandling Henvisningsutvalget Tverretatllig samhandlingsgruppe (Tesag) Vil komme med sine forslag til organisering av samarbeid i november – lederforankring i alle virksomheter Samarbeidsavtalene Lister i forkant – forberedelse til møtet

Resultater

De opprinnelige 428 ungdommene som mottok sosialhjelp i 2007 er nå redusert til ca 50 personer ( utgangen av 2009)

Resultater målt mot andre kommuner

Endring i årlig utbetaling per mottaker 1824 år - 2007 - 2009 Snitt ASSS : 22 % - en økning som snittet ville medført sosialhjelp utgifter på 3,1 mill høyere i Drammen

Endring i andel mottakere 1824 av alle mottakere Snitt ASSS : 5,95 %

Endring – andel mottakere 1824 som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Snitt ASSS : - 4,94%

Utvikling – 2007 – 2009- ASSS

Status Fremdeles stor entusiasme og aktivitet! Ca 35 prosjektmedarbeidere er aktive i prosjektet Ungdomsmottaket er etablert som fast ordning i NAV Drammen Systemer for tverrfaglig samarbeid er fremdeles under utvikling og skal være besluttet av styringsgruppen den 17. desember Ungdomsskoleprosjektet prøver fortsatt ut nye, spennende tiltak Gjennomføring av Implementeringsplanen har hovedfokus!

Nye innsatser! Ekstern sluttevaluering av Rambøl management. Rapport skal være ferdig 1. 12.2010 Metoder: Intervju, dokumentstudier, resultatvurderinger Kvalifiseringsprogram som virkemiddel for ungdom – bør det gjøres særskilte grep for denne målgruppen? Utviklingsarbeidet er støttet av FARVE sekretariatet i Arbeids- og velferdsdirektoratet Filmproduksjon Finansiert av Arbeids- og velferdsetaten/ Levekår produseres det nå en film som skal dokumentere arbeidsmetode og tverrfaglig samarbeid. Filmen skal, sammen med en skriftlig ”manual”, bidra til at tjenesteutøvere får lett tilgang til kunnskap om hvordan vi i Drammen har valgt å jobbe for risikoutsatt ungdom

Implementeringsplan Mål for implementeringen Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier er innarbeidet som praksis i virksomhetene som er partnere i prosjektet. Suksessfaktorene skal formuleres som mål og ansvarssettes. Prosjektets primære styringsindikatorer (antall med sosialhjelp, utbetalt stønad og andel med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold) skal være inkludert i målekort for NAV Drammen Prosjektets faglige metodikk skal dokumenteres, digitalt (film) og verbalt (skriftlig rapport) og legges tilgjengelig på internett

Strategi 1: de unge mottakerne…. Utdrag:

Strategi 2 : forebyggende …. Utdrag:

Strategi 3 : systemer og rutiner… Utdrag:

Avslutningskonferanse den 27. januar 2011 – 09.00 – 15.00 Sluttfase: Sluttrapport legges frem som bystyresak den 15. februar Sluttevaluering fra Rambøl management blir vedlegg Film skal være ferdig innen utgangen av året, og blir lagt på kommunens nettsider etter Bystyrets møte Avslutningskonferanse den 27. januar 2011 – 09.00 – 15.00