E-læring over landegrenser Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt Hanne Tuntland og Margunn Rommetveit Vernepleierutdanningen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen NVU-konferansen 2006 Ny hverdag - nye utfordringer Ny hverdag - nye utfordringer HØGSKOLEN I BERGEN
Rehabiliteringsprosjektet Tre likeverdige partnere fra Tyskland, Nederland og Norge. 12 studenter fra Nederland, 12 studenter fra Norge, 6 studenter fra Tyskland. 6 internasjonale grupper. Oppgaven var gruppevis å skrive en artikkel om rehabilitering til et fiktivt magasin.
E-læring foregikk via… Videokonferanser Telefon og tekstmeldinger Messenger MSN E-post Studiestøttessystemene Blackboard (for alle) og It`s Learning (internt for de norske)
Videokonferansene Foregikk gruppevis og i plenumForegikk gruppevis og i plenum Her fra en plenums- konferanse
Intensivt kurs i Nederland Muntlig fremlegg av innhold fra artikkelen
Problemstilling Hva er læringsutbyttet ved å være deltager i et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt basert på e-læring og intensivkurs?
Læring gjennom internasjonalt arbeid Uttalt politisk målsetting at andelen norske studenter som studerer eller tar delstudier i utlandet skal økes (Stortingsmelding. nr ). Formål: Å gi studentene en akademisk og ikke- akademisk merverdi sammenlignet med normalt studieforløp i hjemlandet. Utveksling av kunnskap på tvers av landegrensene.
Læring gjennom internasjonalt samarbeid forts. Studenter kan være i en familie- og livssituasjon som umuliggjør en utveksling i 3-12 måneder. Lærerne ønsker internasjonalisering for å tilegne seg internasjonal erfaring, utvikle internasjonalt nettverk og bli inspirert av drøfting med fagkolleger fra andre land. Teknologisk utvikling med videokonferanser og e-læringsprogram gjør det lettere med kunnskapsutveksling over landegrenser. Er det mulig å oppnå ikke-akademisk merverdi uten å møtes fysisk og oppleve andre lands kulturer?
Læring som sosial praksis Læring er i følge George Herbert Mead og John Dewey en prosess som må forstås som en del av den sosiale handlingen. Utgangspunktet er ikke det enkelte individ, men den sosiale gruppen og det sosiale fellesskapet som individet er en del av. Læringen er i sin natur relasjonell. Den læring som skjer er avhengig av de omgivelser og situasjoner som er gitt (kontekstuell). Gjennom vår evne til å ta andres og tingenes perspektiv, vil vi også ha evne til å utvikle refleksjon og nyansere erfaringene våre ut fra det mangfold og den kompleksitet vi støter på i vår hverdag.
Læring som sosial praksis forts. Vi kan med andre ord gjenkalle situasjoner, snakke om og rekonstruere hendinger og opplevelser (Vaage, 2001). Kunnskapen er ikke i menneskene, men mellom mennesker og mellom mennesker og gjenstander. Redskaper som bøker, datamaskiner og for den slags skyld videokonferanser fungerer som hjelpemidler og fremmer menneskets evne til å sanse og oppfatte utover seg selv (Mcluhan, 1968). Innlæringssituasjonen har langt større betydning for det vi lærer, enn tidligere antatt (Lave & Wenger 1991). Hvordan påvirker bruk av videokonferanser og informasjonsteknologi læreprosessene?
Metode Spørreskjema til de 12 norske studentene. Både åpne og lukkete spørsmål. 10 av 12 studenter svarte på undersøkelsen, svarprosent 83.3 prosent
Læringsutbytte Vi ønsket å få svar på om de norske studentene hadde hatt læringsutbytte innen de seks delområdene: Pedagogikk Faglig Teknologi Kultur Samhandling og samarbeid Språklig
Resultat Kan videokonferanser erstatte fysisk nærvær når studenter fra ulike land skal samarbeide? 6 av 10 studenter syntes at det gikk greit å bli kjent med hverandre via videokonferanser. 7 av 10 syntes at de ble bedre kjent med hverandre via annen elektronisk kommunikasjon. 9 av 10 studenter synes at de først ble skikkelig kjent med hverandre da de møttes ansikt til ansikt i Nederland.
Resultat forts. Den internasjonale erfaringen har medført økt innsikt i de tre landenes rehabiliteringstilbud: Noe av det mest interessante med prosjektet var å lære om hvordan andre land drev sin rehabilitering…. Økt kulturell forståelse når det gjelder andre europeiske kulturer: Ved å bo hjemme hos en vertsfamilie, fikk jeg en fantastisk mulighet til å se hvordan en vanlig familie lever. Dette med tanke på bosituasjon, nabolag, matvaner, jobbmuligheter og lignende
Filmsnutter fra videokonferansene Fra plenumsbasert videokonferanse plenumsbasert videokonferanseplenumsbasert videokonferanse Fra gruppebasert videokonferanse gruppebasert videokonferansegruppebasert videokonferanse
Resultat forts. Forbedrete språkkunnskaper: Det å måtte snakke engelsk var ikke lenger et stort problem da jeg oppdaget at studentene i de andre landene hadde like store problemer med å utrykke seg som jeg selv hadde. Vi kunne gjøre oss forstått og det var det viktigste etter hvert som vi ble trygge på hverandre i gruppen. Da slappet vi mer av og engelsken var ikke lenger noe problem. 8 av 10 studenter opplevde å ha økt sine engelskkunnskaper i muntlig engelsk og 9 av 10 studenter økte sine kunnskaper i skriftlig engelsk Utvikling av vennskap: 8 av 10 studenter hevder at de har utviklet vennskap på tvers av landegrenser som følge av prosjektet:
Resultat forts. Jeg sitter igjen med rik erfaring etter prosjektet. Det har vært mye jobbing, slit og strev, men i ettertid er jeg glad jeg var med. Jeg lærte mye i møte med to andre kulturer, der jeg merket tydelige forskjeller. Min engelsk er blitt bedre. Og jeg har blitt flinkere til å utrykke meg både muntlig og skriftlig på engelsk. Det å bo hjemme hos en i gruppa var veldig kjekt. Spennende å se hvordan noen har det i et annet land. Det blir mer personlig enn å bo på hotell og viser landet fra en annen side enn vi hadde fått ved å være turister.
Oppsummering Videokonferansene og IKT-kommunikasjonen forut var en viktig forutsetning for effektiv utnyttelse av tiden under intensivkurset. Videokonferansene og IKT-kommunikasjonen forut la grunnlag for en personlig relasjon studentene og lærerne imellom. Det fysiske møtet avslutningsvis under intensivkurset i Nederland var avgjørende for prosjektets suksess. Det fysiske møtet er uunnværlig, men videokonferanser og IKT er viktige bidragsytere i å bygge relasjoner som bereder grunnen for læring over landegrenser!
Benyttete kilder St. meld. nr. 27 ( ). Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreformen om høyere utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Lave J. og Wenger, E. (1991): Situated learning. Cambridge, Cambridge University Press. Mcluhan, M. (1968): Mennesket og media. Oslo, Gyldendal. Vaage, Sveinung (2001): Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: George Herbert Mead og John Dewey om læring. I Dysthe (red.) Dialog, Samspel og Læring. Oslo, Abstrakt forlag. __________________________________________________ Publikasjon for interesserte: Rommetveit, Margunn & Hanne Tuntland. Læring over landegrenser. Erfaringer fra et europeisk, pedagogisk rehabiliteringsprosjekt. Uniped, årgang 29, 1/2006, side