Sivilingeniørstudiet i datateknikk Informasjon om Sivilingeniørstudiet i datateknikk Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU

”Hjelp… Hvor har jeg havnet…?” Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) er ett av NTNUs til sammen 7 fakulteter. De andre fakultetene er: Arkitektur og billedkunst Ingeniørvitenskap og teknologi Naturvitenskap og teknologi Samfunnsvitenskap og teknologiledelse Historisk-filosofisk fakultet Det medisinske fakultet. IKT-undervisningen ved NTNU gis i hovedsak av IME-fakultetet, men spesialiserte tilbud eksisterer også ved andre fakulteter.

IKT-instituttene ved IME-fakultetet Datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI): Generelt om systemutvikling (modellering og programmering), datamaskiner, databaser, operativsystemer, representasjon av informasjon og kunnskap, intelligente systemer... Anvendelser innen støtte for virksomhet i store organisasjoner, undervisning, medisin og helsetjenester, elektronisk handel… Telematikk (ITEM): Datakommunikasjon og -nettverk, protokoller og tjenester (web, e-post, chat, …), sikkerhet/kryptering, effektiv avvikling av trafikk, etc… Teknisk kybernetikk (ITK): Innebygde systemer for styring av prosesser i sann tid: Autopiloter, overvåkningsanlegg, industriroboter, maskinstyring, etc… Elektronikk og telekommunikasjon (IET): Transmisjon via radio, elektriske ledninger og optiske fibre, signalbehandling Fremstilling av elektroniske kretser

NTNU Du er her!

”Ehh… Hva blir jeg egentlig, etter 5 års sivilingeniørstudier?” Svar: Du blir en dyktig problemløser! En (høgskole)ingeniør løser (forholdsvis) kjente problemer ved hjelp av kjente løsninger. En sivilingeniør skal ha bredere og dypere kunnskap. Du kjenner ikke bare de vanligste løsningene, men har også den kunnskapen som er nødvendig for å vite når standardløsninger ikke fungerer (kunnskap om standardløsningenes iboende styrker og svakheter) hvor man skal begynne å lete etter løsninger når nye problemer skal løses (bred oversikt over et omfattende fagfelt).

”Jaha… Men hva slags problemer skal jeg løse???” Dataingeniører løser dataproblemer! Det betyr blant annet Hjelpe de som ”eier” et problem med å beskrive en ønsket funksjonalitet, i form av kravspesifikasjoner. Lage skisser og modeller. Være arkitekt. Spesifisere en indre struktur i et IT-system, i form av konstruksjonsspesifikasjoner. Lage detaljerte arbeidstegninger. Være konstruktør. Oppdage nye anvendelsesområder for datateknikken og ta disse fram til ferdige produkter eller prototyper. Være innovatør og oppfinner.

”Å...? Ikke noe programmering??” Joda - det også (hvis du vil): Realisere konkrete delløsninger basert på konstruksjonsspesifikasjoner. Programmere og teste ut løsningene. Være håndtverker. Utvikle nye teknikker for produksjon, videreutvikling og vedlikehold av programvare basert på egne og andres erfaringer. Være verktøymaker. Koordinere systemutviklingsprosjekter og ha kjennskap til hjelpemidler for å lette denne prosessen. Være byggeleder.

“Ehhh… Må jeg være interessert i data for å gå her?” Du må som et minimum være interessert i å lære data. Du må ha lyst til å jobbe med å utvikle datasystemer. Dette er ikke linjen for deg som bare har lyst til å bruke datasystemer i jobben Du må være innstillt på å jobbe hardt for å lære deg yrket. De færreste kan “flyte på flesket” fra VGS.

Generelt om siv.ing.studiet 5 års heltidsstudium - 60 studiepoeng pr. årskurs Delvis ferdigprogrammert studium, med flere rammebetingelser enn allmennvitenskapelige studier Fordeler: Gjennomtenkt komposisjon. Høy gjennomføringsprosent. Anerkjent utdannelse. Ulempe: Færre muligheter til å få utløp for ”kunstneriske” tendenser. Kverna maler jevnt og trutt...

Overordnet struktur - Sivilingeniørstudiet Alle sivilingeniørstudiene ved NTNU er sydd over samme lest: 4 emner à 2,5 vekttall hvert semester Mye basisemner første 2 år (Matematikk, grunnleggende IKT, fysikk/elektronikk, ex.phil.) Trang studieplan (få emner) kan gi tunge og/eller sammensatte emner

”Hmm… Er det vanskelig?” Sivilingeniørstudiet er basert på 48 timers arbeid pr uke. Dette skal gi gode karakterer. Du er kanskje vant til forholdsvis gode karakterer ved normal innsats i VGS. Sånn er det ikke ved NTNU. Du er dessuten vant til å være blant de beste i klassen. Det kan ikke alle være lenger. At du ikke er best betyr ikke at du ikke er god!

”Men.... Er det sikkert at jeg får jobb etterpå da?” Arbeidsmarkedsundersøkelse blant avgangskullet ved linjen for datateknikk foretatt høsten 2004 (det vanskeligste året) viste: 80% av de som søkte jobb fikk relevant jobbtilbud innen 3 måneder 2 av 3 som har fått jobb hadde dette klart allerede da de leverte mastergradsoppgaven. Gjennomsnittlig ventetid før jobbtilbud forelå for de som ikke hadde jobb klar ved studieavslutning var 60 dager (inkl. sommerferie) Så å si alle i avgangskullet 2005 som har søkt har allerede mottatt jobbtilbud Hovedårsak: Arbeidslivet er inneforstått med kvaliteten ved NTNU: ”Ifølge Nævra rager sivilingeniører fra NTNU høyest. Har du lært systemutvikling i Trondheim, ligger du et hestehode foran konkurrentene” Rolf Nævra i rekrutteringsselskapet Galileo til Computerworld 11. august 2004

Overordnet struktur - Datateknikk Felles pensum for hele kullet første 3 år (men 2 valgbare emner 6. semester) Stor faglig bredde i bunn Gir godt grunnlag for senere valg av spesialisering Gir et godt beslutningsgrunnlag i yrkeslivet Er et prioritert ønske fra industrien Stor vekt på prosjekter – individuelt og i grupper

Studieplanen – Konseptuelt 5 Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Emne-komb. PS&IS Emne-komb. DIF Emne-komb. DIS Emne-komb. KDS 4 Studieprogram Datateknikk 3 2 1

1. - 3. årskurs

Liten ordbok (1) Data: Tall, bokstaver, symboler/tegn, etc. Datastruktur: En beskrivelse av hvordan data kan ordnes innbyrdes – f.eks. etter hverandre, i grupper, med forbindelser på kryss og tvers, … Algoritme: En beskrivelse av hvordan man kan flytte og/eller forandre data slik at man løser en oppgave. Maskinkode: Data som forteller datamaskinen hva den skal gjøre. Programmering: Å skrive setninger som uttrykker algoritmer, i et språk som dataprogrammer kan oversette til maskinkode. Eksempler på slike språk: Java, C, C++, Pascal, Basic, Lisp, Fortran, Python, Prolog... Database: Noe man lagrer data i – som konvolutter, kasser, reoler og lagerhus. Eksempler på digitale databasesystemer: MS Access, Oracle, mySQL.

Liten ordbok (2) Systemutvikling: En prosess som tar oss fra et ønske til et ferdig produkt. Operativsystem: Den programvaren som gjør at maskinen i det hele tatt “virker”. Eksempler: Windows, UNIX. Informasjon: Data som man kjenner meningen til. “174” er i utgangspunktet data, men dette blir til informasjon hvis man f.eks. vet at det er høyden i cm for en person. Informasjonssystem: System som brukes til å lagre, distribuere og fremhente informasjon. Omfatter både programvare, organisasjoner, metoder/prosedyrer og personer. Grafikk: Teknikker for å vise fram data - på skjerm eller papir, eller 3-dimensjonalt med spesialt utstyr.

Liten ordbok (3) Bildebehandling: Å gjøre noe med “tusenvis av fargede prikker” - vanligvis for å finne ut hva disse prikkene til sammen danner et bilde av. Menneske-maskin-interaksjon (MMI): Menneskets møte med maskinen. Organisering av vinduer, menyer, knapper, mus, tastatur osv. Omfatter både datamaskiner og brusautomater. Distribuerte systemer: Systemer der programmer og data som egentlig “hører sammen” er fordelt utover mange maskiner i et nettverk. Kunnskapssystemer: Systemer der man forsøker å lagre kunnskap, og som f.eks. kan hjelpe til med resonnementer.

Studentenes egne uttalelser Studenter i 4. årskurs: ”De første årene var jo egentlig ganske bra. Folk oppdager det etterpå”. Studenter i 5. årskurs: ”Fyllfag i starten, virker ikke så relevant, men de fleste ser etter hvert at de fleste fagene er nyttige”.

”Og senere, da?” 4. og 5. årskurs består av prosjektarbeider (mer enn 50%), samt valgfrie emner. Kundestyrt prosjekt er knyttet til reelle problemer hos virkelige kunder. Dette emnet er kanskje studiets viktigste. De valgbare emnene er valgt slik at de utgjør en helhet innenfor en emnekombinasjon, og delvis slik at de støtter opp om prosjektene Også rom for helt frie valg

4. og 5. årskurs

Emnekombinasjoner i 4. og 5. årskurs (1) Komplekse datasystemer: ”Lure løsninger på vanskelige databehandlingsproblemer” Datamaskiner Algoritmekonstruksjon Grafikk og visualisering Tungregning (”tallknusing”) Bioinformatikk Data- og informasjonsforvaltning: ”Relevant og oppdatert informasjon trygt og effektivt tilgjengelig” Databaseteknikk Drift av datasystemer Informasjonsforvaltning Sikkerhet og sårbarhet i data- og informasjonssystemer Helseinformatikk

Emnekombinasjoner i 4. og 5. årskurs (2) Program- og informasjonssystemer: ”Velfungerende systemer, utviklet raskt og kostnadseffektivt” Informasjonssystemer Menneske-maskin-interaksjon Systemutvikling Sikkerhet og sårbarhet i data- og informasjonssystemer IKT og læring Helseinformatikk Intelligente systemer: ”Systemer som kan analysere situasjoner, forstå kontekster og resonnere” Kunnskapssystemer Bildebehandling Bioinformatikk

”Og hvis noe skjærer seg - eller hvis jeg lurer på noe?” Da kontakter du studieveileder: Bård Kjos Kontor 222, IT-bygget Tlf: 73 59 14 58 E-post: Baard.Kjos@idi.ntnu.no Studieveileder hjelper til med rådgiving i alle typer saker: Opptak, fagvalg, bytte av linje, permisjoner, etc. Problemer med undervisning, eksamener, eksamensnerver, lærebøker, hjelpemidler osv. Generelle problemer med motivasjon, usikkerhet eller mistrivsel - både som student og mer generelt NB! Søknader sendes alltid til IME-fakultetet!!!

Velkommen til Trondheim! Velkommen til NTNU! Du er ønsket! Velkommen til Trondheim! Velkommen til NTNU!