BAKGRUNN Regjeringens ”bredbåndsmelding”  Styrke konkurransen gjennom økt etterspørsel.  Gode markedstilbud til skoler, bibliotek, sykehus og offentlig forvaltning innen  Gode markedstilbud til norske husstander innen 2005.

De ulike prosjektene 3 pilotinstallasjoner Veiledningsprogram for utbygging av regionale fibernett Standarder for intern nettinfrastruktur for skoler Organisering og drift av nett og tjenester Samtrafikk/telehotell

Pilotkommune Alta 6.5 km fiber 8 skoler (3500 elever), helsesenter, legesenter, bibliotek, sosialkontor, rådhus, høgskolen Samarbeid om eierforhold/leieforhold Samarbeid om bruk Samarbeidsprosjekt skole – helse

Pilotkommune Molde 7.0 km fiber 7 skoler, 3 barnehager, rådhus, idrettshall, omsorgssenter og høgskole.

Pilotkommune Tønsberg 9.0 km fiber 6 skoler/1900 elever, rådhus, og evt. høgskole Langt flere tilbydere enn i Molde og Alta (6)

Veiledningsprogram Løpende informasjon – nettsted Mediedekning Veiledningshefter Kurs/seminar Prosjektrapport

Standarder for intern nettinfrastruktur (UNINETT) Strukturering av nett Type kabler Termineringer Avstander Kapasiteter Nettelektronikk Kostnadsvurderinger

Organisering og drift av nett og tjenester (UNINETT/UiO) Administrative systemer/studentsystemer Serverplattform Driftsomgivelser Driftsrutiner Grad av sentralisering Sikkerhet Responstider/oppetid

Samtrafikk/telehotell (Bø) Lokal NIX (LIX) Organisering av AS-numre og IP-adresser Etablering av avtaler Utleie av plass til nettverksbokser og servere Markedsføring av tilbudet

Budsjett 5.0 mill. NOK, hvorav 3.5 mill. til fiberutbygging. Kommunene (med samarbeidspartnere) bidrar med 50 % Totalt 7.0 mill. til fysisk nett. 25 km fiber => kr. 280 pr. meter. Målsetting: < kr. 200 pr. meter. Mange samarbeidspartnere

Hovedmålsetting Få bredbånd ut til skolene Stimulere til samarbeid Fremme utbredelsen av bredbånd basert på fiberkabler. Redusere kostnadene ved fiberutbygging Viderebringe erfaringene til alle landets kommuner (og gjerne også teleoperatører) Motivere andre kommuner til utbygging

Spesielle utfordringer Overbevise kommunene om at skolene trenger bredbånd. bredbånd er viktig for næringsutvikling. de må ta kontroll over egen grunn (Føringsveier). de faktisk kan bygge og eie nett selv. investering i egen infrastruktur er økonomisk lønnsomt.

Noen erfaringer fra Canada Storstilt fiberutbygging i regi av skoleverket Samarbeid. ”Bytting” av fiber Inntjent i løpet av 2-4 år Rasjonaliserer driften Bruken/prosjektene kommer av seg selv

Noen erfaringer fra Canada Drastiske prisreduksjoner Kommunale fiberringer med trådløs aksess til private hjem. Kommunene regulerer gravingen

Hva er bredbånd ? Sanntids høykvalitets video Lyd og video setter standarden Minimum 5 Mbps pr. bruker Må skaleres i forhold til antall samtidige brukere ”Mange bekker små gjør ei stor å”  Alle deler av nettet må dimensjoneres etter totaltrafikken !

Hvorfor fiberkabel ? Kapasitet - 20 millioner videooverføringer på en kabel Levetid – Teknisk og bruksmessig levetid over 30 år Økonomi – Inntjening på 3 – 6 år Skalerbarhet – Hastighet avhenger kun av endeutstyret Driftsikkerhet – Ingen svitsjing, lys upåvirket av støy Standardisert kommunikasjonsutstyr – Ethernet-teknologi

Integrerte teknologier Fiber på regionale og nasjonale stamnett Fiber på regionale og nasjonale stamnett Fiber så langt ut mot brukeren som mulig ut fra langsiktige økonomiske betraktninger.Fiber så langt ut mot brukeren som mulig ut fra langsiktige økonomiske betraktninger. Satellitt-samband som mellom-løsning over særlig lange avstander Satellitt-samband som mellom-løsning over særlig lange avstander Kombinert med kortdistanse aksessnett (DSL, kabel-TV og trådløst) som er dimensjonert ut fra bredbåndsdefinisjonen. Kombinert med kortdistanse aksessnett (DSL, kabel-TV og trådløst) som er dimensjonert ut fra bredbåndsdefinisjonen.

Finansiering av fiberutbygging Eventuelle statlige tilskudd Omprioritering i kommunene Dele på kostnadene CANADA: Utsetter andre investeringer Reduserer innkjøp av servere og programvare Inntjent i løpet av 2 – 4 år

Mulige finansieringskilder Statlige bredbåndsprogram (HØYKOM, Fiberskoler, etc.) Statlige bredbåndsprogram (HØYKOM, Fiberskoler, etc.) Departementene (KRD, NHD, SD, KUF) Departementene (KRD, NHD, SD, KUF) Fylkeskommunale næringsfond Fylkeskommunale næringsfond Kommunale næringsfond Kommunale næringsfond Sektorbudsjett i kommunene Sektorbudsjett i kommunene

Hvorfor trenger skolene bredbånd ? Digitale læremidler (Giske) Digitale læremidler (Giske) Interaktive læringsformer Interaktive læringsformer (tilrettelegger for individuell og fleksibel læring) (tilrettelegger for individuell og fleksibel læring) Standardisert læringsmiljø Standardisert læringsmiljø (egnet for samarbeid mellom alle utdanningsnivå) (egnet for samarbeid mellom alle utdanningsnivå) Utvikle ”den digitale generasjon” Utvikle ”den digitale generasjon” Erstatter læreboka Erstatter læreboka Erstatter videospilleren Erstatter videospilleren Erstatter skolefjernsyn Erstatter skolefjernsyn Erstatter ikke læreren eller naturen ! Erstatter ikke læreren eller naturen !

Hva må komme først – tjenester eller kapasitet ? Overkapasitet skaper muligheter og kreativitet Underkapasitet eller ”behovs-kapasitet” demper kreativitet Overkapasitet økonomisk ulønnsomt (?) Tjenestene må ut til mange brukere ”Hverdagsanvendelsene” skaper alene behov for bredbånd Tjenester og kapasitet – hå nd i h å n d

Internett-trafikken dobles hver 6. måned !