29.11.2017 Østre Agder.

Presentasjon om: "29.11.2017 Østre Agder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Østre Agder

2 DET DIGITALE AGDER Det Digitale Agder Status Østre Agder
Statistikk Status arbeid med prosjekter Gjeldende støtteordning Tiltak 2

3 DIGITALISERING Digitaliseringen stod for: 50% av produktivitetsveksten i Norge 30% av veksten i BNP i EU Regjeringen har ambisiøse mål St.meld 27 digital agenda Nasjonal plan for e-kom IKT og bredbånd er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge På vei inn i datadrevet økonomi/ ny industriell revolusjon (EU kommisjonen)

4 DET DIGITALE AGDER Samarbeidsprosjekt der begge fylkeskommunene og alle kommunene i Agder deltar Skal fremme utbygging av digital infrastruktur og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet Har ofte kombinert de to elementene 4

5 HISTORIE Det Digitale Distriktsagder (2003)
Innkjøp av bredbåndskapasitet og telefoni til 18 kommuner i landsdelen Etablering av fiber til alle rådhus (delt eierskap) Etablering av nettstrukturer (ringer og knutepunkt) Noe bredbåndsutbygging til private Det Digitale Agder 2 (2007) Bredbåndskapasitet og telefoni til fylkeskommunene og 24 kommuner på Agder Digital allemannsrett De som hadde 1 Mbit/s OK Nye min. 5 Mbit/s (Tilsv. 50 i dag)

6 HISTORIE 2 Det Digitale Agder 3 (2012)
Fasttelefoni, mobiltelefoni /mobilt bredbånd til alle kommunene og begge fylkeskommunene Mobildekning det klare samfunnsbyggings elementet Kombinerer trafikk og dekning Sterkt fokus på dekning, 160 nye basestasjoner God innvendig dekning for tale/SMS til 99%, 98% MBB Volum mobil og fasttelefoni kommuner og fylkeskommuner ca. 38 mill. Reduksjon på nær 50 % i kostnadene på obonnement Innkjøp bredbåndskapasitet til alle kommunene og begge fylkeskommunene Store kapasiteter Vest-Agder fylkeskommune 75 % prisnedgang Avtalen går ut 2021/23

7 STATUS På hastigheter 30/5 Mbit/s og 100/10 Mbit/s ligger Aust-Agder på en 12. plass blant landets fylker På hastigheter 100/100 Mbit/s ligger Aust-Agder på en 6. plass blant landets fylker. Fylke 30/5 Mbit/s 100/10 Mbit/s 100/100 Mbit/s Aust-Agder 79 74 61 Vest-Agder 83 78 67

8 STATISTIKK Kommune 30/5 Mbit/s 100/10 Mbit/s 100/100 Mbit/s Risør 82
77 57 Grimstad 88 85 62 Arendal 89 84 69 Gjerstad 65 45 Vegårshei 56 44 Tvedestrand 60 46 20 Froland 61 53 51 Lillesand * 70 67 Birkenes 59 58 Åmli 50 Iveland 38 Evje- og Hornnes 72 68 Bygland 54 43 Valle** 64 Bykle 99

9 Utbyggingsmuligheter Dekningsundersøkelsen 2014

10 PROSJEKTER MED STØTTE 2014-17
Kommune Husstander Nkom DDA Kommunen Teknologi Arendal Grimstad (3) 153 995000 FTTH/DSL Risør (1) 352 FTTH Tvedestrand (1) 187 Froland (4) 367 Gjerstad (1) 205 Vegårshei (3) 149 Åmli

11 GJELDENDE ORDNING Evaluering søknader
Vurdering av prosjektplan Strategisk forankring Totalvurdering av søknaden Utbygging i hvitt område (mindre enn 4 Mb/s) 30 % Forbedring i grått område (mindre enn 30 Mbit/s) 5 % Kostnadseffektiv utbygging (per tilknytning) 25 % Lokal medfinansiering 20 % Plan for bærekraftig drift 15 % Betydning for samfunnsutvikling og verdiskapning

12 DEKNINGSKART

13 DEKNINGSKART

14 STØTTEORDNING Agder hadde etablert opplegg for spleiselag knyttet til 551 midlene og kommunale bidrag Vanskeligere å legge langsiktige strategier Krever større kommunalt engasjement NBR og fylkeskommunene ønsker endring DDA bidrar til kommunene med: Informasjonsmøter Møter med aktuelle tilbydere Kostnadsoverslag Prosjektutforming Felles utlysing av alle prosjekter Gjennomføring anskaffelse

15 UTFORDRING Agder trenger bedre bredbåndstilbud til bedrifter og private. klargjort 47 utbyggingsprosjekter 4700 nye husstander får bredbånd i Agder Relativt få prosjekter i Aust-Agder Stor variasjon i kommunalt engasjement Lite av store prosjekter ut over kommunegrensene. Svak konkurransesituasjon Flere regioner utenfor Agder har betydelig økonomiske rammer til egenfinansiering

16 TILTAK Bedre kartlegging egen kommune Kommunale bredbåndsplaner
Større engasjement og plassering av oppgaver/ kontaktpersoner. Må ha med lokalkunnskap, men også samarbeid over kommunegrenser. Legge mer arbeid i å finne prosjekter og utforme søknader (for stor variasjon i kvalitet) Egenfinansiering Fylkeskommunale midler ikke nok