Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Et kriminalitetsforebyggende program.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Hvorfor rødmer man når man blir flau?
Etikk i møte med mennesket
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Klasseregler.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
DUÅ – De Utrolige Årene Et forskningsbasert program
Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
SØT-modellen Situasjonen nå Ønsket situasjonen Tiltak
Tankens kraft Vi blir det vi tenker!.
Astri Marie Bakk, Attføringsleder Bjørg Setrom, tilrettelegger AB
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
RME Nasjonal Konferanse
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
Tirsdag 18. november Situasjoner og personer Om ytre press, indre press og automatisering av vaner. Utvikling av avhengighet.
7. Motivasjon i organisasjoner
Diagnose – forståelse eller merkelapp
Arbeid med ungdom i risikosonen for radikalisering
Dette er Raskere tilbake
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
”utviklingshemmede som bryter straffeloven" FoU konferansen 3 og 4 juni 2009 Forskning i klinisk praksis Erik Søndenaa, Phd.
Avdeling for sosionomutdanning
Utfordringer i familien
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Mestring og forebygging av depresjon
Bærekraftig bioteknologi
Prosjekt tidlig innsats
I dag snakker vi om psykiske problem:
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Cake Q3 Storulykke 1.
Opprettholdende faktorområder
Hafjellseminaret våren 2012
BARNAS BARNEVERN 2020.
Aggresjon.
Livsstilsending - uke 5 -
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Menneskets utvikling Det sosiale utviklingsområdet
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Sosial ferdighetstrening i barnehagen v/May Helen Eia Richter Ressurssenter for styrket barnehagetilbud.
Hvordan bruke refleksjonskort v/Marit S Håvelsrud
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Tor Arne Veie Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Brøset, St. Olavs hospital 360° risikovurdering og -håndtering [En ide, en plan og en modell]
Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin drrochette.no Revidert aug Introduksjonsgruppe kognitiv terapi.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Asperger syndrom og ADHD
Mer informasjon: diameta.no
Trym Nordstrand Jacobsen
7. Motivasjon i organisasjoner
7. Motivasjon i organisasjoner
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Utskrift av presentasjonen:

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Et kriminalitetsforebyggende program

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Kan alle dra nytte av å delta i i de programmer som benyttes i kriminalomsorgen?

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hva kreves av et program for at det skal ha effekt? 1. Multimodalt 2. Risiko 3. Behov 4. Responsivitet 5. Forskningsbasert teori

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  For å bli akseptert som et kognitivt atferdsorientert program, bør programmet ha ulike kombinasjoner av teknikker som:  kognitiv restrukturering  trening i selvkontroll  trening i selvinstruksjon  trening i problemløsningsteknikker  rolleveksling og rollerotasjon  modellering  rollespill  utviklingsøvelser med tilbakemelding  håndtering av uforutsette hendelser

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hvilke faktorer skal programmet ha fokus på? Statiske:Dynamiske - Kriminell historik - Antisosialt nettverk - Personlighet - Prokriminelle holdninger - Personlighetsforstyrelse - Sosial fungering - Intelligens - Tankemønster - Kjønn - Verdier - Neurologiske skader - Missbruk

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Brotts – Brytet er i likehet med andre programmer i kriminalomsorgen manualbaserte og bygger på kognitiv atferdsterapeutisk modell  Programmene skal ha en forankring i What works forskning, og rette seg inn mot de dynamiske faktorene som er de som kan endres.

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hvordan jobber vi med kognitiv atferdsterapi i de programmene vi bruker i kriminalomsorgen?

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Situasjon – Atferd – Konsekvens Tanke HandlingFølelse Kropp

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Så ser vi sammen på en enkelte handling for å finne hva som var til stede i forhold til tanker – følelser – kropp – handling  Dette gjør vi ved å bruke et skjema

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 TankeFølelseKroppslige reaksjoner Handling Konsekvenser: Alternative tanker Alternative følelse Alternative kroppslige reaksjoner Alternative handling Alternative konsekvenser:

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Vårt mål med dette er å endre S – A – K minus til S – AA – K pluss

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hvem kan delta i program? 1. Middels eller høy risiko for tilbakefall 2. Klienter som har problemer med noen av de dynamiske risikofaktorene 3. Klienter som befinner seg i overveielsesfasen eller høyere 4. Klienter som kan fungere akseptabelt i en gruppe

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hvem kan ikke delta i program? 1. Klienter som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper muntlig og skriftlig 2. Klienter som har psykiske lidelser 3. Klienter som ikke fungerer i en gruppe 4. Andre omstendigheter som krever særskilt vurdering:  Lese og skrivevansker  Omfattende hukommelsesforstyrrelse eller begrenset tankekapasitet  Psykopatiske forstyrrelser

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  En ofte fremført påstand om kognitiv teori er: ”Kognitiv terapi egner seg bare for begavede, intellektuelle personer”  Er dette riktig? Det er riktig at det kan være lettere og jobbe med denne gruppen. Og dersom personen har vanskelig for å tenke abstrakt bør man legge mer fokus på den konkrete handling enn tanken som ligger til grunn for den.

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Hva innebærer dette?  Mange av de som kommer i kontakt med kriminalomsorgen vil ikke kunne benytte seg av kognitive programmer.  Ta mer utgangspunkt i den konkrete handlingen ikke de bakenforliggende årsaker til den.  Strukturert miljøarbeid der strukturen skaper trygghet og den enkeltes atferd er i fokus.

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Skal vi bare glemme Brotts – Brytet og lignende tiltak?  Nei  Vi skal ta vare på det som er bra i programmet, og vurdere hver enkelt person ut i fra de ressurser han har!

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Brotts – Brytet består av 9 kapitler som i stor grad bygger på What works.  Mye av dette kan brukes også i forhold til personer som ikke har de kognitive ressurser som bør være til stede i forhold til et program.  Velger vi å bruke dette materialet i forhold til en annen tilnærmingsmåte kan vi ikke kalle det Brotts – Brytet eller et program

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009  Brotts – Brytets kapitler:

Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Takk for oppmerksomheten