Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 25. oktober 2004 Kostnad-Resultat-Volumanalyse (KRV-analyse) Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 13 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 25. oktober 2004

KOSTNAD-RESULTAT- VOLUMANALYSE- Bedrifter vil også i framtida gå konkurs fordi: Ekspensjonsdøden, neglisjering av KRV-analyser sam-tidig som bedriften etablerer målsettinger om å bli større Uttynningsdøden, bedriften vokser ikke raskt nok i for-hold til bransjens effektivitetsvekst. Bedriften “sultefores” til døde ved at en ikke klarer å opprettholde kompetanse-miljøene. Slankestrategier kan ofte være riktige, men de må følges opp med en produksjonsøkning Produktenes livssyklus Svak og inkompetent ledelse og styre

Kostnad - resultat- volumanalyse - læringsmål Forklare hvordan endringer i aktivitetsnivået påvirker dekningsbidrag og resultat Beregne dekningsgraden og kunne bruke den til å beregne endringer i dekningsbidrag og resultat Vise hvordan endringer i salgspris, salgsvolum, faste og variable kostnader på virker dekningsgraden, dekningsbidrag og resultat Foreta nullpunktanalyse og beregne sikkerhetsmargin Utarbeide nullpunkts-, deknings- og resultatdiagrammer for envare- og flervarebedrifter og forklare sammenhengene

Kostnad - resultat- volumanalyse - læringsmål Forklare konsekvensene for dekningsbidrag, dekningsgrad og resultat ved endring i produktmiks og kunne vise dette grafisk (egentlig lineær programmering) Diskutere bedriftens kostnadsstruktur i forhold til overskuddsstabilitet Forklare de begrensede forutsetninger i forhold ved KRV- og nullpunktanalyser (break even)

Kostnad-Resultat-Volumananalyse (KRV) KRV-analyser er de viktigste redskapene bedriften har for å anlaysere sammenhengene mellom kostnader, salgspriser, produksjonsvolum, produktmiks og resultat KRV-analyser ser på endringer i: produktpriser volum og aktivitetsnivå variable enhetskostnader faste kostnader sammensetningen av bedriftens salg (produktmiks) Dvs KRV-analyser bygger på bidrags-metoden og den genuine forskjellen på faste og variable kostnader

Ekspensjonsdøden Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårlige tider pga irreversible kostnader (investeringer i anlegg og utstyr)

Ekspensjonsdøden VinningsoptimumDEK = DEI => x1 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Nedre dekningspunkt x2 x1

Ekspensjonsdøden VinningsoptimumDEK = DEI => x1 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Nedre dekningspunkt Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av GI x2 x1

Uttynningsdøden La oss se på et konkret eksempel Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport Bedriften har i dag 180 ansatte Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg: å øke produksjonen å redusere bemanningen kombinasjon av disse to ytterlighetene I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene

Uttynningsdøden

Uttynningsdøden

Uttynningsdøden

Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 - 1993 Gjennomsnittlig produktivitetsvekst har vært 5,1% Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger Norske Skog har de siste åra hatt en produktivitets-vekst på over 9%

Hvordan ville vår industrimodell se ut med 5,1% produktivitetsvekst Bedriften vil ikke klare å tilpasse seg og går konkurs/legges ned fordi kravet til eff.vekst blir for stort på produksjonen 3% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 24 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri

Hvordan ville vår industrimodell se ut med 5,1% produktivitetsvekst Konklusjon: Internasjonalt konkurranse-utsatt industri bør ha en gjenn-omsnittlig produsjonsvekst på minst 5-6% pr år for å overleve 5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri

Ensidige prosessmiljøer (hjørnestensbedrifter) vil etterhvert “dø ut” Et ensidig prosessindustrimiljø har ikke tilstrekkelig infrastruktur til å møte de krav markedet setter til en kontinuerlig teknologisk, produktteknisk og strukturell utvikling. Kravet til effektivitetsvekst vil etterhvert medføre at kompetansemiljøet uttynnes og et ensidig miljø vil få større og større problemer med å utvikle seg i konkurranse med bedrifter i mer integrerte miljøer. Slike ensidige prosessmiljøer kjennetegnes ved store engangsinvesteringer som kan oppfattes som “redningsaksjoner” før de nedlegges.

Strategier for å unngå uttynningsdøden Fusjonere med andre bedrifter av samme type og: inngå avtaler om spesialisering av produksjonen felles salg og markedsavdeling felles teknisk og kompetansestab Bygge opp et komplementerende industrimiljø og infrastruktur (industri- og kompetansepark) feks Kongsberg industripark, Porsgrunn industripark Oppsplitting av ulike miljøer i flere resultatenheter hvor fellesfunksjoner, feks, verksted, vedlikehold, regnskap, interntransport og transport, logistikk rene konsulentfirmaer etc. er organisert som egne resultatenheter for alle bedriftene i industriparken

Eksemplet ÅSEN TREVAREFABRIKK A/S

Eksemplet ÅSEN TREVAREFABRIKK A/S

DEKNINGSGRADEN Dekningsgraden (DG) uttrykkes i prosent og finnes på følgende måte: Dekningsgraden kan også finnes ved å benytte enhetstallene: I handelsbedrifter brukes begrepet bruttofortjeneste for dekningsgraden

NULLPUNKT = BREAK EVEN I juni 19x6 solgte bedriften bare 1000 vinduer, dette gir følgende månedsresultat TI=FK+VEK*x TI=p*x gir p*x=FK+VEK*x x=FK/(p-VEK) Nullpunkt (NP)= nedre dekningspunkt = break even For hvert vindu som Åsen hadde solgt utover de 1.000 ville tapet ha blitt redusert med kr. 80. Dersom Åsen ytterligere kunne ha solgt vinduer med et samlet bidrag på kr. 32.500, ville bedriften hverken tapt eller tjent penger. Den hadde gått i null og nådd det vi kaller nullpunktsomsetningen

NULLPUNKT = BREAK EVEN I juni 19x6 solgte bedriften bare 1000 vinduer, dette gir følgende månedsresultat TI=FK+VEK*x TI=p*x gir p*x=FK+VEK*x x=FK/(p-VEK) Nullpunkt (NP)= nedre dekningspunkt = break even x=FK/DBpr enhet = 112.500/80 = 1.406 enheter

KRV - endringer i salgsprisen pr. enhet I forbindelse med Åsen Trevarefabrikks budsjettarbeide for kommende år, sier salgsagenten at han kan øke det årlige salget til 20.000 vinduer dersom bedriften reduserer salgsprisen med 5%, Bedriftens leder ønsker å finne ut hvilke økonomiske konsekvenser en evt. prisreduskjon vil få i forhold til dagens situasjon. Forslaget innebærer at salgsprisen pr. enhet reduseres til kr. 237,50. De variable kostnader forblir kr. 170 som tidligere, og dekningsbidraget pr. vindu reduseres til kr. 67,50. Dette er ikke noe godt forslag! Hva kan vi anta om salgskonsulenten?

KRV - endringer i salgsprisen pr. enhet Det kan være fristende å analysere litt mer og litt teoretisk. Kan vi finne et tilnærmet uttrykk for elastisiteten og grenseinntekten? GI=p(1+1/e) Det er nærliggende å heller foreta vurderinger som er relatert til å redusere produksjonen, hvis salgskonsulentens vurderinger om sammenhengen mellom pris og salgbart kvantum er riktig

Endringer i faste kostnader og salgsvolum Salgsagenten foreslår derfor at Åsen Trevarefabrikk vurder å øke reklameinnsatsen ved å annonsere i tidskrifter som leses av både selvbyggere og tømrere. Salgsagenten mener at annonsering for kr 100.000 årlig vil øke salget til vedlikeholdsmarkedet med 2.000 vinduer. Kapasitetsøkningen er innenfor bedriftens relevante kapasitetsområde, slik de andre kostnadene forblir de samme. Hvilke konsekvenser vil dette få for lønnsomheten? Hvor sikkert er dette?

Endringer i de variable kostnadene og salgsvolumet. En leverandør til Åsen Trevarefabrikk A/S mener at bedriften kan øke sitt salg med minst 2.000 vinduer i året til samme pris dersom Åsen øker vinduenes kvalitet ved å gå over til nye beslag som leverandøren produserer. De nye beslagene øker materialkosten med kr 10 pr vindu. La oss se på de økonomiske konsekvensene av dette forslaget: Omleggingen synes ikke økonomisk lønnsom. Men kunne Åsen trevarefabrikk bli nødt til å legge om uansett?

Endringer i faste kostnader, salgspris og salgsvolum Salgsagenten, som betales gjennom salgsprovisjoner av oppnådd salg, har flere idéer til hvordan salget kan økes. Han mener at det årlige salget kan økes til 24 000 vinduer, mao en økning på 6 000 enheter. For å få til dette må imidlertid salgsprisen reduseres med kr 10 til kr 240 og reklamebudsjettet økes med kr 180 000 årlig. Hvor stor er risikoen i forhold den økte inntjeningen, skal bedriften “stole” på salgsagentens anslag? Er beslutningen reversibel?

Endringer i faste kostnader, salgspris og salgsvolum La oss gå tilbake til resultatregnskapet for Åsen Trevarefabrikk AS og forutsette at et månedssalg på 1 500 vinduer representerer en normalmåned. Bedriftens leder tror at bedriften skal klare å øke det månedlige salget dersom han tilbyr bedriftens salgsagent en ekstra økonomisk belønning for hvert vindu solgt utover det nåværende normalnivå på 1 500 vinduer. Ved å tilby ytterligere kr 25 pr. ekstra vindu solgt, og i tillegg tilby salgsagenten å dekke kr 10 000 pr. måned av de ekstra reisekostnader som et større salgsområde vil medføre, regner han med et ekstra månedlig salg på 500 enheter. De variable kostnadene for de ekstra 500 vinduene vil følgelig øke med kr. 25 til kr 195, mens de faste kostnadene pr. måned vil øke med kr 10 000. Vil dette lønne seg?

Endringer i faste kostnader, salgspris og salgsvolum Oppsummering Åsen Trevarefabrikk A/S Flere av forslagene kan synes lite kreative Forslagene bygger i stor grad på innspill fra parter som selv vil tjene på egne innspill Regnegymnastikken er likevel meget nyttig og viser at marginene er små og at produksjon antagelig er stor nok for markedet Skal en øke produksjonen må dette skje i et nytt marked

NULLPUNKTSANALYSE nullpunkt = break even = Nedre dekningspunkt Bedriften oppnår 0-resultat når TI = TK Nullpunktsomsetningen i kroner: TI0 = FK+VK Nullpunktsomsetningen uttrykt i antall enheter: x0 = FK/DB pr enhet DB=dekningsbidrag

SIKKERHETSMARGINEN Forskjellen mellom den omsetning bedriften har på analysetidspunktet og dens nullpunktsomsetningen kalles sikkerhetsmarginen (SM) forteller hvor mye omsetningen kan synke før bedriften når sitt nullpunkt SM kan uttrykkes både i kroner, antall enheter og i prosent. Uttrykt i prosent er SM av størst verdi siden den uttrykker et forholdsmessig tall. SM uttrykt i kroner, hvor TI er driftsinntektene på analysetidspunktet: SM = TI - TI0 SM uttrykt i prosent: TI-TI0 TI SM% = • 100%

Eksempel, nullpunkt og SM Teglverket som vi diskuterte i kapittel 4 hadde i 20x4 resultatregnskap (i forkortet form): SikkerhetsMargin I 20x4 produserte og solgte teglverket 2.400.000 av en spesiell ildfast teglsten. Bedriften ønsker å foreta en nullpunktsanalyse av regnskapet. Salgsprisen pr. enhet: (kr. 16.800.000/2.400.000) = kr 7,00 VEK: (kr. 10.920.000/2.400.000) = kr 4,55 DB pr. enhet: kr. 7,00 - 4,55 = kr 2,45 DG, dekningsgraden: (DB/p)*100% = (2,45/7,00)*100% = 35% alt:(kr.5.880.000/kr.16.800.000)*100% = 35% TI0 = (FK/DG)•100% = (kr 3.600.000/35%)•100% = kr 10.300.000 x0 = (FK/DB/enh.) = (kr. 3.600.000/kr 2,45/enh.) = 1.469.000 enh. SM%=((TI-TI0)/TI)•100% =((16,8m- 10,3m)/16,8m)•100% = 38,7%

Eksempel, nullpunkt og SM Omsetning 20x4 2.400.000 16.800.000 Kr. Antall enheter TI = 7 • X Teglverket - grafisk presentert Nullpunkts-diagram for envare-produksjon SM Sikkerhets-Marging Overskudd Overskudds-område TK = 4,55 • X + 3.600.000 = X FK VK TI .10.300.000 1.469.000 Nullpunkt Underskudds- område FK 3.600.000

Dekningsdiagram - teglverkseksempel Kr. Antall enheter TI = 7 • X Omsetning 20x4 16.800.000 DB Dekningsbidrags område SM Overskudd TK = 4,55 • X + 3.600.000 Envareprod-uksjon med VK-kurve VK = 4,55 • X VK Nullpunkt VK TI =1.300.000 1.469.000 = X FK 3.600.000 2.400.000

Resultatdiagram - teglverkseksempel Resultat=7X-(3.600.000+4,55X) =2,45X-3.600.000

KRV -ett produkt i to markeder

KRV -ett produkt i to markeder

KRV -ett produkt i to markeder x1

KRV -ett produkt i to markeder x1

KRV -ett produkt i to markeder x1 er valgt for stor, x1/2 skal være mellom DEI1 og DEI2 a1 x1

KRV -ett produkt i to markeder x1 er valgt for liten, x1/2 skal være mellom DEI1 og DEI2 a1 x1

KRV -ett produkt i to markeder x1 m1 m2

KRV -ett produkt i to markeder pris 1 pris 2 a1 x1 m1 m2

KRV -ett produkt i to markeder

KRV-ANALYSE I FLERVAREBEDRIFTER Nøkkeltallene for nullpunktsanalysen blir: Dekningsgraden (DG)= (DB/TI)•100% = (kr. 3.780.000/kr. 12.600.000)•100% = 30% Totalinntekten ved nullpunktet blir: TI0 = (FK/DG)•100% = 2.880.000/30%•100% = kr 9.600.000 Sikkerhetsmarging (SM%)= ((TI - TIO)/TI)•100% = (kr (12.600.000 - 9.600.000)/kr 12.600.000) • 100% = 23,8%

KONSEKVENSENE AV ENDRET PRODUKTMIKS Med produktmiks menes den forholdsmessige andel de enkelte produkter utgjør av bedriftens samlede salg. En bedrift som produser to varer, A og B, hadde følgende nøkkeltall: TI0 = (FK/DG)•100% = (kr. 2.700.000/45%)•100% = TI0 = (FK/DG)•100% = (kr. 2.700.000/30%)•100% =

KONSEKVENSENE AV ENDRET PRODUKTMIKS For å unngå slike tabber: Konsentrer produksjonen om produkter med høy dekningsgrad Gjør deloptimeringsberegninger for hvert enkelt produkt (GIi=GKi) Sjekk spesielt GIi ved økt produksjon

BEGRENSENDE FORUTSETNINGER VED BRUK AV KRV-OG NULLPUNKTSANALYSER BÅDE KOSTNADS- OG INNTEKTS-FORHOLD ER LINEÆRE I HELE DET RELEVANTE KAPASITETSOMRÅDET KOSTNADER SPLITTES NØYAKTIG OPP I VARIABLE OG FASTE KOSTNADER PRODUKTMIKSEN ER KONSTANT

En økonomivits An elderly economics professor is standing at the shallow end of the campus pool. A Coed is standing at the deep end taking pictures. She suddenly drops the camera into the pool. Then she motions for the professor to come to her. He goes and she asks him to retrieve the camera. He agrees and dives in and retrieve its. Upon returning he says to her, "Why did you ask me to retrieve the camera when there were many younger and more athletic males closer to her?" She replied, "Professor you seem to forget that I'm in your Econ I class, and I don't know anyone who can go down deeper, stay down longer and come up drier than you."