Støttende undervisning (Læreren som støttestillas)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Motivasjon.
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Øystein, Susana og Anita
Trenerrollen og motivasjon
KLASSELEDELSE.
Presentasjon av LP-modellen
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Læring og motivasjon Laget av:
Dialogen som pedagogisk verktøy
Kognitiv utvikling (del 2)
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Grupper og gruppepsykologi
Kulturhistorisk perspektiv
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Lærerutdanning som fjernundervisning
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
(Barne-og ungdomspsykologi)
Felteksperiment - OU. Eksperiment Test av en teori, dvs. test av noe som foreligger forut for eksperimentet. Eksperimentet blir dermed styrt av teorien.
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Aggression Replacement Training ”I stedet for aggresjon”
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
En vurdering av prosjekt som opplæringsform Med utgangspunkt i Illeris’ teorier Av Marthe, Kristin, May og Espen.
Ulikheter og variasjoner
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
Slåtthaug ungdomsskole
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Transaksjonsmodellen
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Observasjonsoppgave praksis
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Å stimulere til læring. Læring Læring er en aktiv prosess der mennesker gjennom trening og erfaring lærer seg nye ferdigheter i samspill med andre.
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg.
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Finsk lærer i svensk skole
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
1 Kommunikasjon.
7. Motivasjon i organisasjoner
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
(Barne-og ungdomspsykologi)
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Utskrift av presentasjonen:

Støttende undervisning (Læreren som støttestillas) Overgang fra avhengighet til uavhengighet

4 stadier på vei gjennom den proksimale sone Assistanse gitt av mer kyndige. Foresatte Lærere, trenere, eksperter Jamaldringer Selvhjelp Internalisering, automatisering, fossilisering Tilbake i samme sløyfe

Læreren som modell Angår opptreden som kan imiteres. Lavteknologiske samfunn preges av dette. Arbeid innen primærnæringer Lærlingeordninger Modellæring står sentralt i nyere teorier innen den sosiale konstruktivismen.

Belønning og straff Alt mulig er brukt gjennom tidene: Ros og oppmuntring Gaver eller utdeling av privilegier Symbolske belønninger Reprimander Innen undervisning bør positive virkemidler vektlegges

Tilbakemelding Det mest effektive virkemiddelet for å bygge opp evne til selvregulering. Forutsetter standarder. Mange former for tilbakemelding foregår ubemerket. I interaktiv læring skjer en masse tilbakemelding automatisk.

Instruksjon Den vanligste læringsmetoden. Er effektiv bare når den kombineres med de andre faktorene som er nevnt i denne sekvensen. I tradisjonell undervisning brukes vanligvis for å instruere måter å opptre på for å gi oppgaver Lærerens stemme kan overføres til indre tale hos elevene.

Utspørring Gode spørsmål kan skape tankevirksomhet hos elever. Vi må skille mellom spørsmål som hjelper eleven og spørsmål som stilles for å teste eller vurdere. Spørsmål som ber om informasjon fremmer ikke læring.

Oppbygging av kognitive strukturer Strukturer som forklarer. For eksempel forklaring på hva som skjer i et fysisk eksperiment. Hovedtemaet i en roman. Strukturer for kognitive prosesser. For eksempel regler for å samle fakta til en argumentasjon. Støtte for hukommelse.