Sett under ett Strukturen i høyere utdanning Jf. NOU 2008:3 Steinar Stjernø NTL

2 Overordnede utviklingstrekk Sterk satsing på høyere utdanning internasjonalt En rekke land bygger eliteuniversiteter, fusjonerer institusjoner og konsentrerer de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer Stadig høyere kompetansekrav i nærings- og arbeidslivet Skjerpet konkurranse om talentene Befolkningsmessig sentralisering Ny teknologi gir bedre muligheter for studiedeltakelse uavhengig av bosted

3 Norsk høyere utdanning: Strukturen ligget fast siden Høyskolereformen i 1994 Hernes sin strategi med å etablere nasjonale knutepunkter med spesielt ansvar for samarbeid og koordinering hadde brutt sammen Etter Mjøsutvalget: Et insentiv- og konkurransebasert finansieringssystem En ny universitetsdefinisjon (fire phd-utdanninger) – alenestående internasjonalt Lov om univ og høgskoler med felles formålsparagraf

Resultat Felles stillingsstruktur, gradsstruktur, kompetansekrav og kvalitetssikringssystemer 38 statlige institusjoner som konkurrerte om studenter, ansatte, forskningsmidler osv. Konkurransen bestemte utviklingen og retningen i høyere utdanning Politikken hadde abdisert – ingen nasjonal strategi for høyere utdanning 4

5 Arbeidsdelingen er brutt ned En eksplosiv økning i antall masterstudier i høgskolene – oftest med svært lave studenttall Rask økning i antall phd-studier ved høgskolene Kvalitetsreformen gjorde studiene ved universitetene mer like studiene ved høgskolene Nye universitet i Agder, Stavanger, Ås, I 2008:12 høgskoler hadde universitetsambisjoner

I 2020: 12 universiteter og halvparten av studentene i korte profesjonsutdanninger vil universitetsstudenter? Forskjellene mellom universitetene og høyskolene mindre og mindre Forskjellene i hver kategori økt – ved universitetene fins det utdanninger der det er mindre forskning enn på tilsvarende områder i høgskolene 6

7 Systemet fragmenterte forskerutdanningen ytterligere 18 institusjoner hadde rett til å tildele doktorgrad – og det ble stadig flere 16 doktorgradsutdanninger i høyskolene siden 2000 – ønsker om til Små miljøer og få uteksaminerte fra nye doktorgradsutdanninger = lavere kvalitet

8 Spinkle mastermiljøer Fra 2003: 60 nye masterstudier i høyskolene I 2004: Bare fire av de 21 masterstudiene som var etablert to år før, uteksaminerte mer enn 10 kandidater I gjennomsnitt 7 uteksaminerte samme år Samme utfordring for mange masterstudier i universitetene I masterprogrammer med mediantall 8,7 studenter

9 Økt konkurranse om studentene 2007: 57 studiesteder – 41 med mindre enn 2000 og 19 med mindre enn 1000 studenter 8 studiesteder hadde færre enn én primærsøker per studieplass og ytterligere 16 hadde 1,0-1,2 primærsøker per studieplass En større del av ungdommen bor i byer og foretrekker å studere i urbane miljøer Nedgang i ungdomskullene etter 2015 Små studiesteder, men store problemer?

Utvalget for høyere utdanning10 Prosentvis vekst i antall åringer Figuren er basert på ”midlere” verdier på forutsetninger: ”Den mest sannsynlig utviklingen”.

Hva gjør svake søkere og små fagmiljøer med studiekvaliteten? 11

12 Utvalgets utgangspunkt: Et nytt universitetsbegrep var etablert Utvikling mot stadig mer heterogene institusjoner og flere små forskningsmiljøer Institusjonene skjermet sin autonomi, var lite opptatt av det nasjonale systemet og av samarbeid Økt omstillingspress – særlig etter 2015 Det fantes ingen nasjonal strategi for høyere utdanning på politisk nivå

13 Hovedgrep: Mer samarbeid og styring Et styringsnivå mellom Hernes (nasjonal plan) og Mjøs (fragmentering og konkurranse) Større institusjoner med ansvar for en samlet plan for arbeidsdeling, prioritering, forskerutdanning, mastergrader, EVU og kvalitetssikring Nasjonal innflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene Struktur, akkreditering, finansiering og ledelse skal bygge opp under dette

14 Utvalget drøftet bl.a. Skjerpe kravene til doktorgrad og universitetsstatus? Fusjoner mellom høyskolene? Krav til å bli universitet: 1 doktorgrad og størrelse? Et norsk eliteuniversitet? Andre insentiver for høyskolene? Fusjoner, konsortier, nettverk mellom universitet og høyskoler?

15 Utvalgets forslag En prosess- og differensieringsmodell 38 institusjoner reduseres til 8-10 – enkelte små studiesteder vurderes nedlagt Institusjonene foreslår selv hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med før det fattes nasjonale vedtak De nye institusjonene utvikler sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet, etter råd fra et nytt organ med internasjonale eksperter

16 Universitetsdefinisjonen Universitetsbegrepet er under endring i andre land og i Norge Det finnes ingen begrunnelse for en særnorsk definisjon av universitet ”Et universitet er en institusjon som har forsker- utdanning” – dvs. minst én doktorutdanning Strengere krav til omfang og stabilitet Størrelseskrav: minst 5000 studenter

17 Et nasjonalt grep for å styrke doktorgradsutdanningen All forskerutdanning skal skje gjennom forskerskoler eller liknende opplegg Nye doktorgradsutdanninger i høyskolene bør baseres på tverrinstitusjonelt samarbeid

18 Utviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene Den nye loven krevde at forskningsbasering, men uten nye ressurser Pågår kompetansehevning, men sent og utilstrekkelig Et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene på 50 – 100 mill. kroner i 5 år

Analysen gjelder i hovedsak fortsatt Et hierarkisk og ikke et binært system Enda større forskjeller universitetene i mellom, men mindre forskjeller mellom universiteter og høgskoler Sterk befolkningsmessig sentralisering Små fagmiljøer på høyere nivå også i humaniora Fem høgskoler er blitt universitet eller del av et – hybride institusjoner? 19

Utviklingen etter 2008 Bred tilslutning til utvalgets analyse, men ikke til forslagene Frivillighetslinje, men nå uttømt Sterkere krav til størrelse har dempet høgskolenes universitetsambisjoner Integrasjonsprosessen i Nord-Norge kan bli fullført HiOA og HBV kan bli universitet Høgskolene i Telemark, Bergen og innlandet har ambisjoner, men greier det ikke alene 20

H/FrP-regjeringa Mulige strategier: 1.Strupe fragmentering – krav til størrelse på master 2.Større institusjoner a)Punktstrategi (Harstad, Narvik, Nesna) b)Dansk vei – be institusjonene velge partnere c)Radikal landsomfattende løsning 21