Universitetet i Stavanger Profil Merkeverdi Markedsposisjon Betyr det noe, og hvordan jobbe med det? Inge Jan Henjesand Leder forsknings- og innovasjonspolitikk.

Presentasjon om: "Universitetet i Stavanger Profil Merkeverdi Markedsposisjon Betyr det noe, og hvordan jobbe med det? Inge Jan Henjesand Leder forsknings- og innovasjonspolitikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Universitetet i Stavanger Profil Merkeverdi Markedsposisjon Betyr det noe, og hvordan jobbe med det? Inge Jan Henjesand Leder forsknings- og innovasjonspolitikk Abelia, Foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

2 Omgivelsene endrer seg
Utviklingen i næringslivet Globalisering Skift mot kunnskapsintensive bransjer Mer kompetent næringsliv krever høyere kvalitet Endret norsk næringsstruktur (sterk vekst innen tjenester og offentlig sektor) Politiske rammebetingelser Stjernø-utvalget Finansieringsmodell 3% målet Rekrutteringsmelding Innovasjonsmelding Regionale forskningsfond Endringer i etterspørsel (studenter) Økt hjemmemarked Høyere krav til kunnskap Kvalitetsreformen øker mastermarkedet Flere vil ta master i utlandet Større grad av sentralisering mot de store byene Endringer i tilbudet /økt konkurranse Konkurrenter incentiver til å øke kapasiteten Europeiske skoler sentral konkurrent på masternivå Nye universiteter Kamp om fagressursene 2

3 Mandagmorgen (nr 5, 2008): Mot undervisningskrise i høyere utdanning
Eldrebølge skaper behov for 5500 nye forskere (2500 pensjoneres i nær fremtid) Knallhard kamp om gode forelesere og forskere ”Flinke folk ønsker å være der andre flinke folk er” Mer fokus på karriere enn på institusjonen man til en hver tid jobber på Globalt arbeidsmarked Andre karrierer mer attraktive

4 Stjernø-utvalget: Økt konkurranse om studentene
I 2007: 57 studiesteder – 41 med mindre enn 2000 og 19 med mindre enn 1000 studenter 8 studiesteder ved høyskolene har færre enn én primærsøker per studieplass og ytterligere 16 har 1,0-1,2 primærsøker per studieplass Nedgang i ungdomskullene etter 2015 En større del av ungdommen bor i byer Flere unge ønsker å studere i urbane miljøer

5 Antakelser om det indre livet ved UiS
Mye engasjement og diskusjon om mål og retning for UiS Opplevelse av mange subkulturer Ønske om kortere avstand til en mer synlig ledelse Relativt høy grad av tilfredshet med egen arbeidssituasjon

6 Betyr profil, merkeverdi og markedsposisjon noe?
Ja, for rekruttering av fagpersonale for rekruttering av studenter for å være attraktiv samarbeidspartner Med andre forskningsinstitusjoner Nasjonalt og internasjonalt Med næringsliv og offentlig sektor Med samfunnsliv for finansiering

7 Hvordan jobbe med profil merkeverdi, markedsposisjon?
Like viktig å fokusere på hva man gjør, og hvordan, som å fortelle om det Men kommunikasjon er viktig! Fokus for mitt innlegg mest på hva man gjør, og hvordan.

8 Kjernespørsmål 1: Hva skal vi holde på med, og hvilken posisjon skal vi ta? Betinger krevende prioriteringer!

9 Utgangspunkt i UiS distinkte styrker
Internasjonal anerkjent forskning? Sterk og bred fagstab? Et annerledes universitet? UiS strategiske plattform Koblinger til lokalt næringsliv? IRIS? Internasjonalt nettverk? Sterk regional forankring? 9

10 Tematiske satsingsområder
UiS Strategi: Tematiske satsingsområder Følgende er prioritert som tematiske satsingsområder: • Energi og miljø • Helse og velferd • Kultur • Reiseliv • Skole og læring • Mat Profilere institusjonen utad og innad og fremme tverrfaglig samarbeid innen undervisning og forskning internt. Styrke enkeltforskere eller fagmiljøer ved at kompetansen fremstilles samlet på tvers av fagområder. Styrke koblingen mellom den faglige virksomheten og regionens og samfunnets behov for kunnskap og kompetanse.

11 Posisjon i markeder og mobilisering av fagressurser (eller vice versa)
Bachelor- markedet Master- EVU- Bedrifts- Forsknings- Fagressurser KOPLE SAMMEN UTVIKLE OG UTNYTTE

12 Hvordan arbeide med profil? Betinger perspektiv for diskusjon!
Kjernespørsmål 2: Hvordan arbeide med profil? Betinger perspektiv for diskusjon!

13 Arbeids- og samfunnsliv
Mål og retning må sees i lys av dimensjoner i UiS markedsposisjon Forskning Studenter Executive Corporate Master Bachelor Studenter EVU Bedriftprog. Master Bachelor Studier Vertskap Arbeids- og samfunnsliv

14 Sentrale spørsmål vedr. dimensjoner i UiS markedsposisjon
Hva definerer et godt forsknings- og fagmiljø? Hva definerer et godt studium? Hva definerer en god studieportefølje? Hva definerer en god kopling til arbeids- og samfunnsliv? Hva definerer en god vertskapsrolle (i forhold til ulike interessenter)? Hvordan kan koplingen mellom dimensjonene bidra til en sterk og distinkt posisjon og profil? Ulike formål kan betinge alternative organisasjonsløsninger som må kombineres!

15 Kjennetegn ved gode forsknings- og fagmiljø
Bestå av minst 10 dyktige faglige medarbeidere med spredning i karriereløp og alder fra professorer til lektorer og stipendiater Representere et distinkt fagområde Utgjøre et godt team som har en kollektiv oppfatning om en felles strategi for utvikling av faget og fagmiljøet Bidra til UiS virksomhet med en balansert miks av forskning og undervisning på alle UiS hovedmarkeder 15

16 Kjennetegn ved gode forsknings- og fagmiljø forts.
Legge vekt på kontinuerlig videreutvikling av undervisningsprogrammer,pedagogiske ferdigheter og undervisningspraksis Utdanne forskere på eget fagområde gjennom ansvar for forskerutdanningsprogram eller systematisk deltakelse i slikt Forske og drive nyskaping innen kjente og nye områder innen fagfeltet Aktivt søke forskningsmiljøer i andre land og få til internasjonalt samarbeid om forskning og/eller studier 16

17 Hva kjennetegner et godt studium?
Har klare mål som er tilpasset målgruppens preferanser og arbeidslivets behov. Studiets profil skal positivt skille det fra konkurrerende studietilbud og derigjennom gi en UiS-merverdi: Høy næringslivs-, arbeidslivsrelevans Internasjonalt orientert, og der det er relevant attraktivt for internasjonale studenter Akademisk solid Høy kvalitet i gjennomføring Gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som de kan nyttiggjøre seg i arbeidslivet eller i videre studier

18 Hva kjennetegner et godt studium? Forts..
Engasjere, motivere og evaluere studentene gjennom veiledning, tilbakemelding og eksaminering Bygge på oppdatert relevant nasjonal og internasjonal forskning Undervises av fagpersonale med hensiktmessig nivå og mix av fagkompetanse: forskningskompetanse, næringslivsforståelse, internasjonal bakgrunn og god formidlingsevne Ha studenter som bidrar positivt til hverandres læring og studiets kvalitet Være attraktivt for de beste studentene innen målgruppen og uteksaminerte studenter skal være ha tilgang på de mest attraktive jobbene relevant i forhold til studiet

19 Hva kjennetegner en god studieportefølje?
Møte ulike studentgruppers behov på en tilstrekkelig differensiert måte Gi studentene mulighet for å bygge videre på mer grunnleggende studier: Enkeltkurs og programmer => bachelor => master => doktorgrad Muliggjøre kombinasjon av tilbud på tvers av institusjoner: Utveksling ”Double degrees” ”Joint degrees” Komplementære grader. For eksempel bachelor ved et universitet/høyskole og master ved UiS

20 Hva kjennetegner en god studieportefølje forts.?
Bidra til mobilisering og utvikling av fagstaben i forhold til UiS studieprofil. Studieporteføljen skal utvikle og utnytte: Arbeidslivsforankring gjennom EVU og skreddersydde bedriftsprogrammer for og i samarbeid med norsk og internasjonalt arbeidsliv Internasjonalisering gjennom at UiS stab bidrar i UiS internasjonale programmer og hos UiS internasjonale partnere, og ved at UiS kjører kurs for samarbeidsinstitusjoner Akademisk soliditet gjennom undervising og veiledning av avanserte master og doktorgradsstudenter Fagstab med disse egenskapene skal være tilgjenglig for alle studenter. Studieporteføljen må muliggjøre rotering av stab

21 Lykke til med et viktig arbeid!